E39 HOVE-SANDVED

Skanska ville ha over 186 mill - Vegvesenet dømt til å betale drøye 57

Plunder og heft alene utgjorde 56 millioner kroner på dette prosjektet, mente entreprenøren. Tingretten: 9,5.

E39 Hove-Sandved begynner å bli ferdig. Bildet er tatt i mai 2017.
E39 Hove-Sandved begynner å bli ferdig. Bildet er tatt i mai 2017. Foto: Bjørn Olav Amundsen
7. juli 2020 - 11:13

I begynnelsen av november 2019 startet denne maratonrettssaken mellom Skanska og Vegvesenet i Jæren tingrett. Tema: Hva har Skanska rett på av ekstra vederlag for å ha bygd prosjektet E39 Hove-Sandved ved Sandnes?

4. februar var forhandlingene ferdige. Og 19. juni falt dommen.

Og slik gikk det:

  • Vegvesenet skal betale Skanska nesten 51,5 millioner kroner. I tillegg kommer renter.
  • Dessuten skal Skanska ha vel seks millioner kroner i opptjente renter.
  • Vegvesenet skal betale Skanska en million kroner i sakskostnader.

Skanska ble forøvrig frifunnet for Vegvesenets motkrav på rundt 20 millioner kroner pluss mva. og renter.

Alt sammen startet i månedsskiftet november/desember 2014. Da utlyste Vegvesenet en konkurranse for prosjektet E39 Hove-Sandved ved Sandnes i Rogaland, med tilbudsfrist 21. januar 2015. Vegvesenet fikk fire tilbud, og Skanska fikk oppdraget med en kontraktssum på vel 330 millioner kroner.

Prosjektet gikk ut på å oppgradere E39 over en strekning på cirka 1400 meter, blant annet med utvidelse fra to til fire kjørefelt. I den forbindelse måtte det bygges to nye bruer, samt litt av hvert annet.

Skanska begynte arbeidet i mars 2015, men det oppsto raskt en rekke problemer, særlig i området Kvelluren. Skanska kom med flere krav om vederlagsjusteringer basert på endringsanmodninger.

Marti bygde halve den 14,4 kilometer lange Ryfylketunnelen. Den gang het den Solbakktunnelen.
Les også

Slutt for langvarig tunneltvist

Fikk 107 millioner ekstra 

Vegvesenet har tidligere akseptert å betale mer enn kontraktssummen. Skanska har fått drøye 107 millioner kroner utover kontraktens 330 millioner, hovedsakelig som følge av endringsarbeider. I tillegg har Skanska fått rundt ti millioner kroner fra blant andre Sandnes kommune for arbeider som er utført som en del av prosjektet.

Opprinnelig frist for ferdigstillelse var 30. juni 2017. På grunn av at deler av arbeidene ble forsinket, fikk Skanska innvilget fristutsettelse til 10. oktober 2017. Vegvesenet og Skanska avtalte å gjennomføre en delovertakelse av E39, slik at denne delen av anlegget kunne åpnes 7. juni 2017. De andre arbeidene ble overtatt av Vegvesenet 10. oktober 2017.

I januar 2018 tok Skanska ut stevning mot Vegvesenet med krav om vederlagsjustering for plunder og heft på 66 millioner kroner. Kravet ble senere nedjustert med litt over 10 millioner kroner.

Senere kom Skanska med en rekke andre krav, og totalt var hele kravet på vel 186 millioner inklusive mva, som senere ble en smule nedjustert. 

Rettsmekling mellom partene ga intet resultat.

Jæren tingrett skulle gjerne ha gjennomført rettssaken våren 2019, men da var advokatene til partene opptatt med andre, langvarige rettssaker. Dermed tok hovedforhandlingene til først i november 2020.

Retten har brukt 47 dager på saken. 33 vitner har forklart seg. Sakens dokumenter er på anslagsvis 60.000 sider.

Skanska hadde grovt fortalt disse kravene for Jæren tingrett:

  • Effektivitetstap: Snaue 56 millioner kroner
  • Utestående kontraktskrav: Vel 14,4 millioner kroner
  • Endringskrav i forhold til kontrakten: Nesten 48 millioner kroner 
  • Dessuten riggregulering og lønns- og prisstigning, samt forsinkelsesrenter, totalt over 32 millioner kroner.
Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

(Leserne bør ha i mente at en del av summene inneholder eller innebærer mva, andre ikke. Skanskas hovedkrav i rettssaken var «oppad begrenset til 184.872.201 kroner», samt forsinkelsesrenter.)

Den formelle motparten, staten ved Samferdselsdepartementet (heretter kalt Vegvesenet for enkelhets skyld), hadde lagt fram et motkrav mot Skanska på vel 14,5 millioner kroner. Det tilsvarer dagmulkten som Vegvesenet skulle hatt dersom tiden fra opprinnelig sluttfrist (30. juni 2017) til overtakelsen (10. oktober samme år) er å anse som en forsinkelse.

Vegvesenet kom også med andre motkrav: Feilutbetalinger og motregningsinnsigelser, totalt rundt ti millioner kroner.

For å summere opp litt:

  • Skanska krevde altså nesten 185 millioner i rettssaken.
  • Mens Vegvesenet ville ha nærmere 25 millioner fra Skanska.
  • Og begge krevde seg frifunnet for motpartens krav.

Partene er forøvrig enige om at Skanskas arbeider på E39-prosjektet gjennomgående holder god kvalitet. 

Entreprenørene fra Stjørdal ble lite fornøyd da de tapte et anbud i regi av Vegvesenet. Bildet ikke fra det aktuelle prosjektet og er kun ment som illustrasjon.
Les også

Mente de ble urettmessig avvist – klager på Vegvesenet

Faseplanene sviktet 

Skanskas krav består av en lang rekke større og mindre poster, hvorav flere av de største dreier seg om plunder og heft. Vi skal se på noen av de vesentligste kravene.

Skanska mente at mangler i Vegvesenets faseplaner hadde resultert i tap på nesten 16 millioner kroner for entreprenøren.

Tingretten er langt på vei enig: Vegvesenets prosjektering av faseplanene sviktet. Det førte til betydelig merarbeid for Skanska, som dermed har krav på vederlag.

Ut fra bevisførselen sitter retten igjen med et klart inntrykk av at arbeidet med faseplaner aldri fikk en sentral plass i prosjekteringsarbeidet, slik som bestillingen fra Vegvesenet og tilbudet fra rådgiver Rambøll tilsynelatende la opp til. Hvorfor ble det slik? Det er uklart, men retten mener blant annet at svikten sannsynligvis henger sammen med tidspress for å få startet prosjektet, og det i kombinasjon med «manglende forståelse for betydningen av gode faseplaner i SVVs prosjektorganisasjon», for å sitere tingretten.

Skanska får altså medhold i dette kravet.

Entreprenørens krav basert på plunder og heft var på rundt 56 millioner kroner, og fordelte seg grovt slik på de største postene:

  • Effektivitetstap på kontraktsarbeider: 35 millioner kroner
  • Økt funksjonærbemanning: Nesten 14 millioner kroner

Retten konkluderer med at vilkårene for å tilkjenne Skanska vederlagsjustering for plunder og heft er oppfylt. Etter en konkret vurdering mener retten at Skanska har ført bevis for et relevant tap på nøyaktig 9,5 millioner kroner.

Og med stort og smått av alskens andre krav så skal altså Skanska få nærmere 51,5 millioner kroner samt diverse renter. 

At det har vært få dødsfall i forbindelse med tunnelbranner i Norge, mener TØI-forsker Alena Katharina Høye kan være flaks. Da et vogntog lastet med 27 tonn brunost tok fyr i Brattlitunnelen i Nordland i 2013 og brant i fire døgn (bildet), kom ingen alvorlig til skade.
Les også

Disse fire tunnelene er Norges mest brannfarlige

Ikke rare kostnadsdekningen

Så til sakskostnadene.

Retten mener at begge parter har fått medhold av betydning. Men: Begge parter må også «ta sin del av ansvaret for at saken ikke i større grad ble spisset før saksanlegg og under hovedforhandlingen, både hva angår antall krav og avklaringer av tvistetema,» som retten skriver.

Skanska bør likevel bli tilkjent delvise saksomkostninger. Retten anfører at saksforberedelsen var preget av mange prosessuelle tvister, og et klart flertall av dem var etter begjæring fra Vegvesenet. Og som det står i dommen: «SVVs begjæringer fremstår for retten som lite egnet til å legge til rette for en konstruktiv prosess. Avsagte kjennelser og beslutninger viser også at de i liten grad førte frem. Skanska nedla et betydelig arbeid i tilknytning til de prosessuelle problemstillingene, blant annet for å imøtekomme rettens forespørsel om systematisering av tvistene for å gjøre det håndterlig å ta stilling til dem.
Retten er videre av den oppfatning at SVV i noen grad vidløftiggjorde saken ved å bestride nær sagt samtlige påberopte byggherreforhold relatert til plunder og heft-kravet. Dette til tross for at det under prosjektets gang ble erkjent ansvar for en rekke av disse ved å betale tilleggsvederlag til Skanska. Retten anser også SVVs dagmulktkrav og motregningsinnsigelse som uholdbare og unødig konfliktskapende.»

Det er sjelden et godt tegn at en part har bidratt til vidløftiggjøring av en rettssak, men i dette tilfellet får det ikke enorme konsekvenser. Retten fastsetter skjønnsmessig at Skanska skal få dekket sakskostnader med hele en million kroner.

Det er jo strengt tatt ikke rare greiene når Skanska har krevd over 24,5 millioner kroner i saksomkostninger. Ja, bare de rene advokatsalærene for entreprenøren  beløper seg til den spenstige sum av 18,5 millioner kroner, ifølge dommen.

Kostnader til de to fagkyndige meddommerne deles likt av partene.

Dommen falt 19. juni i år, og partene har en måned på seg hvis de skal anke den.

Dagens Oslofjordtunnel mellom Asker og Frogn i Akershus er stengt ti prosent av tiden.
Les også

En av Norges mest brannfarlige tunneler blir sikrere

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.