Nytt råstoff: overingeniør Espen Govasmark i Energigjenvinningsetaten i Oslo Kommune gleder seg over at de nå kan begynne å ta inn husdyrgjødsel i fermenteringsanlegget på Nes.
Nytt råstoff: overingeniør Espen Govasmark i Energigjenvinningsetaten i Oslo Kommune gleder seg over at de nå kan begynne å ta inn husdyrgjødsel i fermenteringsanlegget på Nes. ( Cecilie Bjørnethun)

DYREGJØDSEL BIOGASS

Skal erstatte 1,1 millioner liter diesel med dyregjødsel

Anlegget som behandler matavfallet fra Oslo og Akershus, skal suppleres med dyregjødsel og produsere enda mer biogass og biogjødsel.

I Nes på Romerike er det bygget et stort biogassanlegg for å behandle matavfallet til beboerne i Oslo og kommunene rundt. Nå skal anlegget få mer å jobbe med.

Fredag ble de første tonnene med gjødsel fra husdyr lastet inn i de store tankene hvor det brytes ned mens det produserer gass. Ikke ulikt det som skjer i magen på en ku.

– I dag behandler vi rundt 30 000 tonn matavfall i anlegget og fra det får vi 2,5 millioner Nm3 (normalkubikkmeter) metangass. Når vi bruker det som drivstoff på busser tilsvarer det 2,5 millioner liter dieselolje, sier overingeniør Espen Govasmark med doktorgrad i biologisk behandling av husdyrgjødsel

Han tror introduksjonen av dyregjødsel vil ha en gunstig effekt på prosessen i tankene. Matavfall og gjødsel sammen, gjør at effekten blir bedre.

– Jeg tror vi får ti prosent mer ut av matavfallet på denne måten fordi bakteriekulturen vil fungere bedre med en slik blanding. I første omgang gjør vi nå forsøk for å se på prosessen, men vi vil øke mengden gjødsel etter hvert, sier han.

Bøndene vil levere såkalt avvannet husdyrgjødsel. Tross betegnelsen inneholder det likevel bare 35 prosent tørrstoff. Uansett er dette vesentlig tørrere enn matavfallet de behandler.

Mer enn gass

Biogassen, som resultatet kalles etter opphavet, er i praksis nesten ren metangass. Selv om det er den som får mest oppmerksomhet, produserer anlegget også flytende biogjødsel som er ypperlig egnet som gjødsel.

Næringsstoffene i slik biogjødsel er mer tilgjengelig for plantene og har raskere effekt enn naturgjødsel. Dessuten er det mer miljøvennlig.

Anlegget på Nes har mye større kapasitet enn de klarer å utnytte i dag. I dag er separeringsprosessen som matavfallet må igjennom, en flaskehals. Her skilles det ut rundt 20 prosent såkalt reject, som ikke biologisk avfall, før matavfallet går videre til den termiske hydrolyseprosessen.

Gjødselen tømmes rett i bunkeren der matavfallet tømmes og går igjennom samme hydrolyse-prosess som matavfallet, slik at ugress og eventuelle bakterier fjernes før det blir til ny biogjødsel. Det betyr at anlegget etter hvert kan ta imot rundt 60 000 m3 gjødsel.

Ankomst: Etterhvert skal svært mange lass med dyregjødsel tippes inn i anlegget på Ned.
Ankomst: Etterhvert skal svært mange lass med dyregjødsel tippes inn i anlegget på Ned. Bilde: Energigjenvinningsetaten

– Vi er spent på biogassproduksjonen fra husdyrgjødselen vi mottar i dag, og jeg tror vi kommer til å havne på rundt 80 Nm3 pr tonn, med en total årsproduksjon på cirka 1,1 mill. Nm3 per år. Det kan erstatte 1,1 millioner liter diesel. Når anlegget går for fullt vil det altså produsere 3,6 millioner liter dieselekvivalenter fra både gjødselen og matavfallet, sier Govasmark.

Biogassen fra Nes kommer i tillegg til den som produseres ved kloakkrenseanleggene. I Oslo er det rundt 150 busser i dag som går på biogass. Mange går på gassen fra Nes. Når de øker kapasiteten til maks vil de kunne kjøre 135 busser på gassen bare herfra. 

Starter med ku

Den første gjødselen som skal benyttes i anlegget kommer fra storfe, men etter hvert vil de ta imot en blandingsgjødsel som for det meste inneholder ku, gris og fjørfe.

Ny blanding: Kugjødsel og matavfall skal gi mer drivstoff til bussene
Ny blanding: Kugjødsel og matavfall skal gi mer drivstoff til bussene Bilde: Energigjenvinningsetaten

– Regjeringen har som mål at 30 prosent av husdyrgjødselen skal behandles på denne måten. Med den kapasiteten vi har, vil vi kunne behandle mellom 20 og 30 prosent av den gjødselen som er tilgjengelig i Akershus. Tilskuddet av gjødsel vil bidra til at flere busser i Oslo vil gå på miljøvennlig biogass og at vi når klimamålene i landbruket, sier Govasmark.

– Innblanding av husdyrgjødsel i matavfallet betyr at bøndene får enda bedre gjødsel til matproduksjonen. Samtidig bidrar det til reduserte klimagassutslipp fra gjødsellagrene til bøndene. Dette er en vinn-vinn-situasjon, sier fagkonsulent på plantekultur og biogjødsel i Felleskjøpet, Bjørn-Eivind Engebretsen.

Nå gjenstår oppgaven å informere alle bøndene om fordelene ved å levere gjødsel til anlegget, og til å bruke biogjødsel i stedet for natur- og kunstgjødsel.

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)