KNM HELGE INGSTAD

Sjøforsvaret og Marinen vil styrke opplæringen etter Helge Ingstad-ulykken

– Ulykker som denne skal ikke skje, og vi må bli bedre, sier Sjøforsvarets sjef, kontreadmiral Nils Andreas Stensønes under en pressekonferanse fredag ettermiddag.

Sjef i marinen, Rune Andersen (t.v.) og sjef i Sjøforsvaret Nils Andreas Stensønes holder pressekonferanse på Besøkssenteret på Akershus Festning.
Sjef i marinen, Rune Andersen (t.v.) og sjef i Sjøforsvaret Nils Andreas Stensønes holder pressekonferanse på Besøkssenteret på Akershus Festning. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix
8. nov. 2019 - 15:44

På formiddagen la Havarikommisjonen frem sin første delrapport om ulykken. Rapporten er en knusende dom over Sjøforsvaret og manglende kompetansekrav og prosedyrer.

I rapporten fikk Sjøforsvaret kritikk på en rekke punkter. Sjøforsvaret manglet blant annet kompetansekrav til instruktørene, og vaktsjefen på fregatten, som hadde fått instruktøransvar, hadde for lite kunnskaper og erfaring.

Under pressekonferansen ga både Stensønes og marinesjef Rune Andersen uttrykk for at de nå vil styrke opplæringen av personalet.

– Marinen har startet arbeidet med erfaringslæring i god tid før rapporten var ferdig, og det er stort samsvar mellom de funn og tilrådinger som kommisjonen kommer med i dag og det arbeidet vi allerede har startet, sier Andersen.

Den havarerte fregatten KNM Helge Ingstad på grunn nord for Stureterminalen i Hjeltefjorden utenfor Bergen etter kollisjonen og forliset natt til 8. november 2018.
Les også

Vaktsjefen er dømt for andre gang

Brobesetningen 22,4 år i snitt

Havarikommisjonen pekte blant annet på organiseringen på broen på fregatten.

– Organisering, ledelse og samarbeid på broa på fregatten var ikke hensiktsmessig. Blant annet foregikk det opplæring av to personer og vaktsjefen var en ung offiser med begrenset erfaring. En låst situasjonsforståelse førte til at det helhetlige trafikkbilde ikke ble ivaretatt, sa seniorrådgiver Ingvild Ytrehus i Havarikommisjonen.

Visualisering av bruen på KNM Helge Ingstad. <i>Foto:  Statens havarikommisjon for transport</i>
Visualisering av bruen på KNM Helge Ingstad. Foto:  Statens havarikommisjon for transport

I rapporten fra kommisjonen kommer det frem at gjennomsnittsalderen på brobesetningen var 22,4 år.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Situasjonsforståelse og «confirmation bias», altså at den første oppfatning befester seg som et faktum, er sentralt i å forstå kollisjonen, ifølge Havarikommisjonen. 

– Etter vår vurdering, ville en vaktsjef med lengre fartstid trolig hatt større kapasitet til å fange opp faresignalene og innse tidligere at det kunne være noe galt med egen forståelse av situasjonen. Ingen i brobesetningen oppfattet kollisjonsfaren før det var for sent, og det er det mange ulike årsaker til, forklarte Jan Thore Mellom, organisasjonspsykolog i Havarikommisjonen.

Rapporten peker på at en rekke andre operative, tekniske, organisatoriske og systemiske faktorer medvirket til kollisjonen mellom KNM Helge Ingstad og tankskipet Sola.

Flere sikkerhetstilrådinger

Statens havarikommisjon for transport fremmer 15 sikkerhetstilrådinger etter kollisjonen. Ni av dem er tilrådinger til Sjøforsvaret.

  • Sjøforsvaret bør etablere kompetansekrav og prosedyrer for opplæringsaktivitet på bro som både ivaretar opplæringsfunksjonen og sikker navigasjon.
  • Sjøforsvaret bør vurdere karriereløpet for marineoffiserer og klareringsprosessene for vaktsjefer, sett opp mot Sjøforsvarets bemanningskonsept for fregatter. Dette med tanke på å sikre et tilstrekkelig kompetanse- og erfaringsnivå.
  • Sjøforsvaret bør etablere systematisk samhandlingstrening for hele brobesetningen.
  • Sjøforsvaret bør gjennomgå og revidere styrende dokumentasjon for brotjenesten.
  • Sjøforsvaret bør gjennomgå og forbedre systemet for medisinsk seleksjon og oppfølging med hensyn til synsfunksjon.
  • Sjøforsvaret bør gjennomgå bruken av AIS, og etablere kompenserende sikkerhetstiltak ved bruk av AIS i passiv eller kryptert modus.
  • Sjøforsvaret bør i samarbeid med Kystverket, gjenoppta og formalisere samarbeidet om å utarbeide og implementere retningslinjer for bruk av Warship AIS som hjelpemiddel i
  • Sjøforsvaret bør tjenesteområdet til Fedje sjøtrafikksentral, samt i øvrige norske sjøtrafikksentralers tjenesteområder etter behov.
  • Sjøforsvaret bør gjennomgå eget driftskonsept slik at sikkerhetsstyring og operative behov blir sammenholdt som styringsparametere.
  • Sjøforsvaret bør installere VDR på Sjøforsvarets fartøyer.
    Les også

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.