Et av resultatene av lønnsoppgjøret mellom Fellesforbundet og Norsk Industri er sterke forpliktelser fra regjeringen om fagopplæring og om norskopplæring for arbeidsinnvandrere.
– Svært mange arbeidsinnvandrere trenger opplæring i grunnleggende ferdigheter knyttet særlig til norsk språk og arbeidskultur, både for å fungere i det norske arbeidslivet, men også for å kunne ta fagopplæring, skriver de i et brev til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Et av kravene nevnt i brevet er at bevilgningene til programmet for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) styrkes. Det er et ledd i regjeringens kompetansepolitikk og skal bidra til at voksne får nødvendig basiskompetanse i arbeidslivet.
Les også: 5 tips til hvordan du bygger CV på nett
Beholde de dyktige i landet
Sivilingeniør Julien Bourrelle har bodd og studert i Australia, Tyskland, New Zealand, Spania og kommer selv fra Canada.
Det var først i Norge at han støtte på store kulturelle utfordringer.
Han kom hit som doktorgradsstipendiat innen nullutslippsbygg, men tok permisjon for å drive med foredrag om hvordan integrere seg i Norge.
– De som kommer hit for å jobbe må få opplæring i hvordan man sosialiserer og kommuniserer i Norge. Det vil føre til mer respekt og at flere blir integrert raskere, sier Bourrelle.
Han legger til at det vil føre til at man kan beholde den dyktige arbeidskraften som flytter hit.
Les også: Ikke gjør disse 7 feilene når du mingler
Ikke hva du ser
Bourrelle sier at kulturforskjeller i non-verbal kommunikasjon spiller en viktig rolle for hvordan man kan integrere seg i Norge. Det gjelder for eksempel kroppsspråk, mimikk, blikk-kontakt, berøring og avstand.
– Det er lett i begynnelsen å oppfatte nordmenn som kalde og distanserte. Det skyldes at man ser det ut fra egen kultur og perspektiv og har ulik emosjonell respons. Det skaper misforståelser.
Han påpeker at det ikke er hva du ser, men hvordan du oppfatter det.
– For eksempel har nordmenn ofte det samme ansiktsuttrykket uansett humør. Det kan bli en utfordring for utlendinger, særlig på en arbeidsplass. Man vet aldri om sjefen er fornøyd eller sint fordi man ikke får god nok respons.
Les også: Dette blir vinnerne i fremtidens arbeidsmarked
Mangler en ramme
Bourrelle sier at det også kan være utfordrende å få nye bekjentskaper i Norge.
– I Norge sosialiserer man gjennom organiserte klubber, foreninger og vennegjenger. Innenfor det er definerte aktiviteter som fører folk sammen quiz, jobbpils, seminarer og så videre. Når man kommer til Norge må man bli med på slikt for å kunne bli kjent med nye mennesker.
Han sier at det kan være vanskelig å bli kjent med nye mennesker utenom organiserte aktiviteter.
– Terskelen er veldig høy for å foreslå å ta en kaffe eller middag med noen man har nettopp møtt.
Les også: Statoil-ledere «kjenner ikke alltid til arbeidsmiljølovens menneske- og samfunnssyn»
Flat struktur
Bourrelle sier at i Norge blir man nærmest oppfordret til å si fra, ta opp problemer og gjøre noe med dem.
– Her er det flat struktur. Som leder har du ikke mye status. Det skiller seg i stor grad fra andre land hvor det er mer hierarki, sier Bourrelle.
Hans råd til nordmenn er å uttrykke seg mer, være mer presis og sørge for å bli forstått.
– Gå ut av komfortsonen din, inviter til aktiviteter og ikke vær redd for å bli avvist, sier han.
Les også: 23 år gamle Mathias sa nei til jobb i Facebook
Arrangerer events
Karen Elise Andersen har ansvar for INN, International Network of Norway. De er en del av Oslos Handelskammer og hjelper utenlandske ansatte med både praktiske og sosiale utfordringer i Norge.
– Vi hjelper dem med blant annet oppholdstillatelse, skattekort og bolig. I tillegg har vi to-tre arrangementer i måneden med faglig og sosialt innhold, sier Andersen.
På arrangementer gis man mulighet til å bygge nettverk og lære om det norske samfunn.
Hun har jobbet med kompetainseinnvandring siden 2005. Andersen sier at flere bedrifter ser verdien i hva de tilbyr.
– Dette bidrar til at trivselsfaktoren øker og at arbeidstaker og familie finner seg godt til rette i nytt land og ny kultur. Bedrifter ser at dette øker sjansen for at utenlandske eksperter velger å bli i Norge.
Les også:
Slik vil Rederiforbundet rekruttere 3000 nye riggansatte
Disse fem landene bør teknologistudenter dra på utveksling til
