Artemis heter USAs storstilte romfartsprogram som skal sende mennesker til månen for første gang på over 50 år. (Se bildeserie nederst i artikkelen.)
Ifølge Artemisprogrammets steg 1, skal den første utskytingen med mennesker skje i 2024 for deretter å følges opp med flere serier bemannete måneferder. Målet er på sikt å opprette en permanent månebase som kan brukes som et slags springbrett til framtidige ekspedisjoner videre utover i verdensrommet, ikke minst Mars.
I Artemis del 1 av 3 er planen at astronauter skal tilbringe det meste av tiden på en romstasjon, Gateway, som går i bane rundt månen i minst 10 år. Fra den skal menneskene sendes ned på månens overflate for å drive vitenskapelig arbeid og oppholde seg i en «månehytte», Artemis Base Camp, mellom arbeidsøktene.
Privat-samarbeid
Romfartøyet Orion skal benyttes til å frakte mennesker, mat, medisiner, roboter, instrumenter og alt annet astronauter kan trenge fra jorda til Gateway. Orion forlater jorda på toppen av en utskytingsrakett (Space Launch System, SLS).
Den amerikanske romfartsorganisasjonen Nasa skal ikke selv utvikle og sende romfartøy og månelandingsfarkoster. Private selskaper konkurrerer om kontrakter på bygging og drift av de ulike farkoster og tjenester.
Nasa-toppsjef Jim Bridenstine skriver i forbindelse med de storstilte Artemis-planene at romfartsorganisasjonen ved samarbeid og konkurranseutsetting får mye mer igjen for skattekronene. Sammenlignet med 1964-budsjettet for Apollo-programmet, er Nasas utgifter redusert med 50 prosent, omregnet til dagens kurser, og med langt mer omfattende aktiviteter.
Konkurranse
Elon Musk og hans SpaceX er ett av selskapene som har vunnet kontrakt med Nasa med Falcon-raketter, som kan gjenbrukes. Før mennesker kan sendes ut i framtida, skal Nasa forberede månebasen. Til den oppgaven har tre selskaper fått kontrakter.
Ett av dem, Intuitive Machines, sender av gårde en last på 80 kilo i løpet av første kvartal i år. Intuitive Machines ble dannet av tre gründere, Steve Altemus og Kam Ghaffarian og Tim Crain.
Sistnevnte har en doktorgrad i interplanetær navigasjon og en lang fortid i Nasa. Hans drøm var å jobbe med månelandinger og etter hvert videre til Mars. Da Nasa etter ulykken med romfergen Columbia i 2003 kuttet ambisjoner og budsjetter og i 2010 droppet Mars-planer, var det ikke like interessant å jobbe i Nasa. Crain sluttet i Nasa og ble med og dannet Intuitive Machines.
Oppdrag for Nasa
I 2018 lanserte Nasa et program for å gi private selskaper i oppdrag å ta last til månen, Commercial Lunar Payload Services (CLPS). Tre selskaper vant, Astrobotic, Orbit Beyond og Intuitive Machines.
I et intervju med BBC sier Crain at de ikke ville ta en blåkopi av tidligere romfartøy. Selskapet startet så å si fra scratch og utviklet det meste på nytt. Selskapet utviklet til og med sitt eget fremdriftssystem, rakettmotorer som bruker metan og flytende oksygen.
– Karbon og vann, to av de mest tallrike kjemikaliene i universet, finnes over alt, så langt vi vet. Vi vil være i stand til å lage metan. Jeg tror at LOX (flytende oksygen) og metan er framdriftssystemet som vil kunne drive farkoster gjennom solsystemet, sier Crain.
I løpet av tre år har Intuitive Machines laget romfartøyet Nova-C. Den er konstruert for å kunne ta med 130 kilo, men vil på første tur på toppen av en SpaceX-rakett ha 80 kilo med til månen. Planen er å utvikle en versjon som kan ta med seg 5 tonn nyttelast.
Månelasten vil bestå av instrumenter og utstyr som skal legge til rette for Artemis og månelanding med mennesker innen 2025. Da har det gått over 50 år siden Apollo 17 i desember 1972 sendte mennesker til månen.
Fire dagers ferd
Etter utskyting vil Nova-C vil koble seg fra raketten etter ca. 18 minutter og starte en fire dagers ferd før den kommer fram til Månen. Der vil Nova-C gå inn i en lav månebane i rundt 24 timer. Deretter vil den bruke hovedmotoren til å bremse for en myk touchdown mellom Mare Serenitatis og Mare Crisium, to av de mørke lavahavene på den jordvendte siden av månen.
Når månelanderen er trygt nede, vil den operere i rundt 13,5 dag i løpet av månedagen. Utstyr plasseres ut på forskjellige steder og data samles inn og sendes tilbake til Nasa via en egen månedatarelétjeneste Intuitive Machines har utviklet.
Når Nova-C er tom for energi, slår alle systemer seg av og månelanderen blir stående på månen til evig tid, eller til noen astronauter kommer og henter den for resirkulering.
Britisk instrument
Selskapet Astrobotic, som også fikk kontrakt med Nasas Commercial Lunar Payload Services-program (CLPS) skal sende ut et eksosfærisk massespektrometer. Den er utviklet ved Open University i Storbritannia. Enheten vil analysere sammensetningen av måneatmosfæren rundt landeren.
Seniorforsker Simeon Barber sier til BBC at han tror romfarten er på vei inn i en helt ny æra.
Tidligere kunne forskere som ham ha jobbet på ett eller muligens to store romoppdrag i karrieren. Nå er det nye muligheter med utsikter til mer regelmessige turer til månen.
– Det er flere oppdrag i gang samtidig. Alle eggene er ikke lagt i sammen kurv. Det gir deg muligheten til å gjøre ting raskt og ta litt mer risiko. Samtidig frigjør det. Nå er ikke frykten for å mislykkes så sterk, sier Barber.
Vegvesenet: Venter påskekø på disse stedene
