SE BRA PÅ MEG: Ford Focus RS med sebrafront testes på sommerføre.
SE BRA PÅ MEG: Ford Focus RS med sebrafront testes på sommerføre. (Bilde: Ford of Europe)

Sebramønster på bil

Sebrastripene skjuler verdier til milliarder av kroner. Nå strides ekspertene om mønsteret fungerer

Ekspertene strides om mønsteret fungerer etter hensikten.

Du legger sikkert merke til det når du skummer gjennom bilnyhetene på ditt foretrukne nyhetsnettsted. Titt og ofte har de avbildede bilene sorte og hvite mønstre, som gjerne kan likne sebramønsteret.

Dette er naturligvis ikke tilfeldig.

I flere tiår har bilprodusentene utviklet mønstre for å hindre at folk ser hvordan bilene under utvikling egentlig er.

– Konkurransen mellom spionfotografer og bilprodusenter er det ultimate katt og mus-spillet, sier Lars Muehlbauer, sjef for kamuflasje i Ford Europa, til Teknisk Ukeblad.

I den artikkelen forteller kamuflasjesjefen, en av verdens beste bilspionfotografer, samt en professor i kamuflasjevitenskap hva spillet går ut på.

10.000 dollar for et bilde

Det er ikke vanskelig å forstå partenes motivasjon for anstrengelsene.

Det er ikke uvanlig at det en bilmodell koster flere milliarder kroner å utvikle. Produsentene ønsker ikke å røpe noe til konkurrentene eller allmennheten før de selv avduker bilen. Samtidig er en viktig del av produksjonsutviklingen å teste bilene ute på veiene.

Der risikerer bilene å bli foreviget av spesialiserte bilspionfotografer, så vel som nysgjerrige forbipasserende med en kameratelefon. Fotografene kan selge spionbildene for alt fra 300 til 10.000 dollar per bilde, ifølge Forbes.

– Det er svært viktig å holde Ford-bilene under utvikling hemmelig. Mønstrene bidrar til at man så lenge som mulig er nysgjerrig på hvordan en ny bil ser ut, sier Muehlbauer.

Ford Focus RS med sebramønster testes på vinterføre.
Ford Focus RS med sebramønster testes på vinterføre. Foto: Ford of Europe

Inspirert av naturen

Ford har brukt kamuflasje for å teste prototyper av biler i mer enn 30 år, forteller Muehlbauer.

– Tradisjonelle kamuflasjemønstre, liknende sebramønsteret eller de brukt av militæret, har ført til forkledninger tilpasset hvert steg av bilens utvikling, sier Muehlbauer.

Bilprodusentene bygger på kjente kamuflasjeteorier, inspirert av naturen, med røtter fra Darwins hypotese om naturlig seleksjon.

Det finnes flere teorier om sebraens striper, men kamuflasje går igjen som et sentralt stikkord. Ifølge Illustrert Vitenskap bryter stripene opp konturene av dyret, slik at det er vanskelig å danne seg et inntrykk av sebraens form. Skulle et rovdyr komme innpå en sebraflokk, får stripene flokken til å se ut som den flyter sammen. Det vanskeliggjør jakten.

Journal of Experimental Biology skriver at en annen forklaring på stripene er at de skal hindre kleggbitt. Forskere har nemlig sammenliknet disse stripene med helt sorte og helt hvite dyr. Forsøkene viste at kleggen tiltrekkes minst av stripene sebraene bærer.

Skulle blende fienden

Bilene er ikke de første til å inspireres av sebramønsteret. For over hundre år siden designet briten Norman Wilkinson dazzle-kamuflasjen, også kjent under navnet razzle dazzle. Designet bestod av striper med oppsiktsvekkende, kontrasterende farger.

Kamuflasjen ble brukt av britiske og amerikanske styrker under første verdenskrig. Hensikten her var ikke å skjule seg, men å blende fienden. Mønsteret skulle gjøre det vanskelig for fienden å estimere avstanden til målet, hvor det var på vei og kjapt det gikk.  

USS West Mahomet var et av skipene som hadde Dazzle-kamuflasje. Bildet er fra 1918.
USS West Mahomet var et av skipene som hadde Dazzle-kamuflasje. Bildet er fra 1918. Foto: Naval History and Heritage Command

Men hvor godt fungerer egentlig mønsteret?

I razzle dazzles tilfelle finnes det ikke eksakte konklusjoner. Undersøkelser viste at skipene ble angrepet mer, men sank i en lavere andel av tilfellene sammenliknet med de ukamuflerte.

– Mønsteret roper «Her er jeg!»

Brenda Priddy jobber fulltid som bilspionfotograf. Hennes bilder er publisert i de aller fleste amerikanske bilmagasiner. Ulike magasiner har utropt henne til verdens beste og mest beryktede bilspionfotograf.  

– Meningen ved mønstrene er at det skal gjøre det vanskelig å fokusere på et gitt punkt. Men enhver skikkelig fotograf vet hvordan man kan fokusere kameraet presist i slike situasjoner, sier Priddy til Teknisk Ukeblad.

– De fleste vil være enig at mønsteret egentlig roper «Her er jeg!» i stedet, sier Priddy.

Til tross for Priddys skepsis, fortsetter bilprodusentene å utforme nye mønstre.

– For 20 år siden brukte vi kamuflasje for å gjemme bilene fra den tradisjonelle spionfotografindustrien. I dag kan enhver person med smarttelefon fotografere bilene og dele det på sosiale medier i løpet av få sekunder, sier Muehlbauer.

Det tynne plastikklaget limes på Ford Focus.
Det tynne plastikklaget limes på Ford Focus. Foto: Ford of Europe

Unike mønstre for hver modell

Det gjør at selskapet, i likhet med sebraene og Wilkinsons hundre år gamle idé, designer mønstre som forvirrer menneskeøyet. 3D Brick, et av Fords seneste mønstre, er med vilje designet for å være så kaotisk og forvirrende som mulig.

– Våre kamuflasjemønstre oppdateres ofte for å reflektere endringer i kamera- og smarttelefonteknologi. Hvert mønster tar rundt to måneder å utvikle, sier Muehlbauer.

Fords dedikerte kamuflasjedesignere tester hele tiden nye mønstre på ulike kameraer, smarttelefoner og billedredigeringsprogramvare. Hvert mønster er unikt for bilen og det geografiske området bilen testes i.

Kamuflasjemønstre er blitt en snakkis i flere bilmiljøer, noe Ford vet å utnytte. I fjor sendte de ut flere pressemeldinger om sine nye kamuflasjemønstre, og fikk mye omtale i internasjonal bransjepresse.

En tynn plastikkfilm i 3D-Brick-design dekker hele Ford Focus. Mønsteret skal med vilje forvirre synet.
En tynn plastikkfilm i 3D-Brick-design dekker hele Ford Focus. Mønsteret skal med vilje forvirre synet. Foto: Ford of Europe

– Optiske illusjoner ødelegger objektgjenkjenningen

Martin Stevens, førsteamanuensis i sanser og evolusjonær økologi ved Universitetet i Exeter, har studert dyrenes farger og kamuflasje i nesten 15 år.   

– Bilenes kamuflasjemønstre skaper optiske illusjoner som påvirker vår dybdepersepsjon og objektgjenkjenning. Dermed kan det være vanskelig å skjelne nøkkelegenskaper ved bilene, sier han.

Spionfotograf Priddy ser at mønsteret gjerne forandrer seg fra modell til modell.   

– Selv om jeg har lest at det skal ha skjedd store forandringer de siste to årene, er det hovedsakelig kun snakk om endringer i det sorte og hvite designet, sier hun.  

Bilprodusentene fester også bokser utenpå bilene for å skjule formene. Priddy mener dette, i kombinasjon med sort vinyl-innpakning, skjuler bilens former best. Muehlbauer sier imidlertid at dette i dag kun brukes i noen få tester.

– Disse bulkete boksene skjuler bilens form, men påvirker testene fordi de ikke er aerodynamiske. I tillegg tar det tid å feste dem til bilen, sier Fords kamuflasjesjef.

Ford Focus med med 3D-Brick-design.
Ford Focus med med 3D-Brick-design. Foto: Ford of Europe

En fremtid inspirert av Harry Potter?

Han sier at de også bruker 3D-printede paneler, noe de vil fortsette med fremover. Fremtiden vil også kunne gi materialer ikke helt ulikt Harry Potters usynlighetskappe, tror Muehlbauer.

– I fremtiden vil vi kunne se høyteknologisk reflekterende eller varmesensitive materialer som tilpasser seg terrenget, været eller fartsendringer.

Førsteamanuensis Stevens sier industrien fremover bør gjøre mer kontrollerte forsøk av ulike materialer.

– Da kan man evaluere effektiviteten og sammenlikne med kamuflasje brukt i naturen, sier han.

Bilprodusentenes innsats for å kamuflere bilene nærer spionfotografene. Likevel er ikke Priddy sikker på at bilprodusentenes bestrebelser er verdt det.

– Noen ganger tenker jeg at de burde bare lage prototypene svarte, hvite eller grå, slik at de blander seg mer med de andre bilene på veiene. Da vil svært få mennesker skjønne at det er en helt ny bil, sier Priddy.

Kommentarer (7)

Kommentarer (7)