BAKKESENSOR: Disse sensorene skal gjøre 300 parkeringsplasser i Oslo smarte. Bildet viser to sensorer: En er allerede montert i bakken, mens den andre venter på å komme ned i asfalten. (Bilde: Mathias Klingenberg)

Smart parkering i Oslo kommune

Her er sensorene som KAN gjøre Oslos parkering smart

Men kommunen har ingen klare planer for hva de skal brukes til.

Krister Kvisla-Johansen og Geir Pettersen står bøyd over et asfaltbor i Østre gate, nederst på Grünerløkka i Oslo. De to prosjektteknikerne virker upåvirket av den bitende Oslo-kulda idet de senker boret ned i bakken. Boret etterlater seg et omtrent seks centimeter dypt sirkelformet hull i bakken, med en diameter på rundt åtte centimeter.

Hullet skal fylles av en sensor som kan gjøre Oslo-parkeringen smart.

Da Teknisk Ukeblad omtalte initiativet tidligere i år, var idéene for prosjektet mange. Geir Løvnes, direktør for innovasjon og teknologi i Bymiljøetaten, så for seg at man kunne reservere og betale parkeringsplassen via en app, lage dynamiske parkeringsplasser som endrer seg etter hva det er behov for der og da, samt kutte den forurensende letetrafikken i byen. Letetrafikken står for rundt 30 prosent av kjøringen i byer, ifølge internasjonale undersøkelser.

– Ingen konkrete planer

Nå har pilotprosjektet tatt form: Leverandører er valgt og antallet sensorer er redusert fra 450 til 300. I disse dager monteres sensorene i asfalten.

Konkrete planer for hvordan sensorene skal brukes videre finnes imidlertid ikke.

– Det er ingen konkrete planer for hvordan vi vil ta dette videre. Men hensikten med å kjøre en sånn pilot er fordi man ønsker å gjøre noe med det, sier Løvnes.

MONTERER: Prosjektingeniørene Krister Kvisla-Johansen og Geir Pettersen monterer i disse dager sensorer på Grünerløkka i Oslo.
MONTERER: Prosjektingeniørene Krister Kvisla-Johansen og Geir Pettersen monterer i disse dager sensorer på Grünerløkka i Oslo. Foto: Mathias Klingenberg

Registrerer geomagnetisme

Sensorene er laget av det nederlandske firmaet Nedap, og tilhører en familie av parkeringssensorer som kalles Sensit. De er trådløse og har en batterilevetid på mellom fem og ti år. Sensorene stikker ikke opp av bakken, og tåler ifølge produsenten både snøploger og vandalisme.

– Sensorene registrerer tilstedeværelse av kjøretøy ved hjelp av geomagnetisme, forteller Erlend Olsen, senior support-ingeniør i Infratek Sikkerhet – en av to leverandører av løsningen i Oslo.

– Sensorene er montert med fem meters mellomrom. I og med at sensorene registrerer geomagnetismen, trenger ikke bilene parkere over sensoren for at parkeringen skal registreres, fortsetter Olsen.  

Jan Hofman, ansvarlig for Nedaps sensorsalg i Skandinavia, forteller til Teknisk Ukeblad at deres sensorer er installert over hele verden – fra Gøteborg, Linköping og Dresden, til Beograd, Moskva og Minchinbury i Australia.

– Typiske installasjoner er i urbane strøk, flyplasser, togstasjoner, shoppingsentre, universiteter og sykehus, sier han.

Åpne data

Olsen i Infratek Sikkerhet forteller at dataene fint kan implementeres i tjenester fra en tredjepart. Det vil si at hvem som helst i prinsippet kan bruke dataene fra sensorene til å skape tjenester.

Det finnes flere applikasjoner som ønsker å bruke parkeringsdataene. En av de mer omtalte er Smarking. Easypark er blant parkeringsfirmaene som ønsker å samarbeide med Smarking om smarte parkeringsløsninger.

Smarking-plattformen, utviklet ved Massachussets Institute of Technology (MIT) i 2013, kombinerer parkeringsdataene med eksterne faktorer som værmelding og kommende arrangementer til å forutse parkeringsetterspørselen. Denne informasjonen kan for eksempel brukes til å innføre dynamisk parkeringsavgift.

ASFALTLIM: Sensorene omgis av asfaltlim for at de ikke skal sprette opp igjen av bakken.
ASFALTLIM: Sensorene omgis av asfaltlim for at de ikke skal sprette opp igjen av bakken. Foto: Mathias Klingenberg

Vil åpne informasjonen, vet ikke når

Mørk i Oslo kommune forteller at teknologien åpner for mange spennende muligheter. Intensjonen er å gjøre informasjonen om ledige og opptatte parkeringsplasser tilgjengelig for folk, slik at de for eksempel får kjøreanvisninger om hvor det er ledige plasser.  

Det er imidlertid usikkert når dette eventuelt vil skje.

– Vi må først teste det for å se om det er noe vi vil gjøre tilgjengelig, sier Ingvild Kaurstad Mørk, prosjektleder for Bymiljøetatens parkeringsprosjekt.

LENER SEG PÅ PARKERINGSAUTOMATEN: Oslo kommune starter prøveprosjekt for smarte parkeringsplasser, som blant anent skal gjøre automatisert parkeringsbetaling mulig. Enn så lenge må likevel Oslo-borgerne betale på vanlig vis.
LENER SEG PÅ PARKERINGSAUTOMATEN: Oslo kommune starter prøveprosjekt for smarte parkeringsplasser, som blant anent skal gjøre automatisert parkeringsbetaling mulig. Enn så lenge må likevel Oslo-borgerne betale på vanlig vis. Foto: Mathias Klingenberg

Visuell sjekk om sensorene har rett

Mørk og Løvnes forklarer at de ønsker å ha systemet i drift en stund, uten at det er tilgjengelig for publikum.

– Vi må være sikre på hvor nøyaktig systemet er.

– Hvordan skal dere finne ut hvor nøyaktig systemet er?

– Det er et godt spørsmål. Det vil sannsynlig være med visuell sjekk, altså at du sjekker med jevne mellomrom. Det må gjøres lenge nok til at man rent statistisk kan si noe om det, sier Løvnes.

– Så dere skal rett og slett gå forbi parkeringsplassene og se om dataene stemmer?

– Ja, for eksempel. Også kan man tenke seg å montere opp et kamera som bare registrerer om det står en bil der eller ikke, sier han.

KONSENTRERER SEG: Prosjekttekniker Krister Kvisla-Johansen legger siste finger på sensoren han nettopp har montert.
KONSENTRERER SEG: Prosjekttekniker Krister Kvisla-Johansen legger siste finger på sensoren han nettopp har montert. Foto: Mathias Klingenberg

Smart parkering i Bærum

For halvannet år siden installerte Bærum kommune sensorer fra Q-Free på 120 gateparkeringsplasser. Kommunen deler dataene med Easypark, som bruker informasjonen i en app som leder kundene til de ledige plassene.

– Oslo må selv foreta vurderingen av hvordan de nytter sine sensorer, det vil ikke jeg blande meg inn i, sier Morten Estensmo, avdelingsleder for parkering i Bærum kommune.    

Han forteller at de nå jobber med en såkalt «proof of concept», som skal gi grunnlag for en fremtidig utrulling av parkeringssensorene i hele Sandvika sentrum.

Fra Søndre gate til Olaf Ryes plass

Oslo kommune antar at pilotprosjektet vil vare i to år.

– Vi håper at publikum får dra nytte av sensorene før disse to årene er gått, men det er ikke tatt noen beslutning om det. Det er veldig vanskelig å si noe om det før vi får erfaring med det, sier Løvnes.

Sensorene monteres i tverrgatene nederst på Grünerløkka opp mot Olaf Ryes plass. Prosjektet har en estimert totalkostnad på tre millioner kroner.

Kommentarer (14)

Kommentarer (14)