Oslo smart city: Oslo kommune vil gjøre gi bilkjørere i Oslo mulighet til å raskere finne parkeringsplass ved hjelp av sensorer som registrerer ledige plasser, og å teste ut betaling via app. Sensorer kan samle store datamengder som kan analyseres og brukes til å styre trafikken på en mer effektiv måte. (Foto: Kjersti Magnussen/Teknisk Ukeblad)

SMART PARKERING - OSLO SMART CITY

Oslo skal få 450 smarte parkeringsplasser

En stor del av trafikken i større byer, inkludert Oslo, består av bilister som til enhver tid er på jakt etter en parkeringsplass. Hele 30 prosent, er et tall det ofte refereres til internasjonalt. 

Det vil Oslo kommune gjøre noe med. Før frosten går i bakken til høsten skal 450 parkeringsplasser i Oslo sentrum være utstyrt med sensorer som forteller om plassen er opptatt eller ledig. 

Pilotprosjektet er en del av kommunens Oslo smart city-satsing, og målet er å komme fram til smart teknologi som gjør at hver eneste parkeringsplass blir så effektivt brukt som mulig hele døgnet.

I tillegg ønsker kommunen at det skal bli langt enklere å betale parkeringsavgift.

I øyeblikket er oppdraget ute på anbud både i Norge og utlandet, med frist til 11. juli.

Sanntidsinformasjon

– Typisk for Oslo er at det er mange som kjører rundt og leter i gatene etter parkeringsplasser. For å redusere denne trafikken, er det viktig å kunne gi sanntidsinformasjon om hvor det er ledige parkeringsplasser, sier Geir Løvnes, nyslått direktør for innovasjon og teknologi i Bymiljøetaten.

Sanntidsinfo krever sensorer, som registrerer om en parkeringsplass er ledig eller opptatt.

Disse kan plasseres i et hull i asfalten på hver parkeringsplass. Det finnes også overvåkingssystemer basert på radar, som plasseres i for eksempel lyktestolper.

Kommunen ønsker i første omgang å teste ut tre ulike sensorteknologier. 

– Hva slags funksjoner vi skal teste avhenger av hvilke leverandører som gir tilbud, men et viktig mål er å redusere letetrafikken, sier Løvnes.

 Les også: Derfor er nye dieselbiler verre for byluften enn gamle

Dette kan komme i Oslo

Innovasjons- og teknologidirektøren ser for seg at pilotprosjektet er starten på en utvikling som kan gi en rekke nye muligheter for folk som kjører bil i hovedstaden:

  • Reservering og betaling av parkeringsplasser i sentrum via app
  • Dynamiske parkeringsplasser: Parkering for forflytningshemmede står ofte ledige. Disse plassene, samt plasser reservert for av- og pålossing, kan endre status ut i fra hva det er behov for der og da
  • Styring av trafikken: Noen Oslo-gater er alltid fulle, mens andre ofte har flere ledige plasser. Letetrafikken kan bli styrt til mindre brukte gater
  • Beboerparkering: Alle som bor i sentrumsgatene kan parkere hvor de vil mot en årlig parkeringsavgift, mens tilreisende må betale en progressiv avgift

En progressiv parkeringsavgift betyr at avgiften per time øker jo lengre man har parkert. Den andre timen er dermed dyrere enn den første, og den tredje dyrere enn den andre.

Progressiv avgift skal blant annet forhindre at pendlere kjører inn til sentrum og lar bilen stå på plassen hele dagen.

– Flere av disse funksjonene krever systemer som identifiserer både biler og parkeringsplasser, ikke bare en dum sensor som forteller om det står noen på plassen eller ikke. Sensoren kan for eksempel utstyres med radiofyr, såkalt beacon, som kommuniserer med en app i smarttelefoner, sier Løvnes. 

Tester sensorer i Sandvika

Det foregår flere forsøk med smart parkering flere steder i verden, blant annet i Berlin, hvor Siemens har installert gatelykter med innebygde radarsensorer som overvåker et 200 meter langt felt med parkeringsplasser i Avenue Berlin Bundesallee.

Nærmeste inspirasjonskilde ligger imidlertid mye nærmere Oslo. I Sandvika sentrum i Bærum kommune ligger det som beskrives som Europas første sanntidsløsning for gateparkering.

Her overvåkes i dag 120 parkeringsplasser via batteridrevne, trådløse, magnetiske sensorer plassert i små bokser, innfrest og limt fast i asfalten.

Ledige parkeringsplasser kan søkes opp via en app på mobiltelefonen. SmartCity Bærum samarbeider med mobilbetalingsleverandøren EasyPark, sensorleverandøren Q-Free og Bærum kommune om pilotprosjektet. 

– Sensorene sender informasjonen trådløst til kommunikasjonsutstyr, som sender alt til en skyløsning, som kommunen har tilgang til. Infoen er også tilgjengelig for Easy park via en egen API, sier Michael Eimstad i Q-free, leverandøren av sensorene. 

Frest ned i asfalten: Her i Sandvika overvåkes i dag 120 parkeringsplasser via batteridrevne, trådløse, magnetiske sensorer plassert i små bokser og limt fast i asfalten. Foto: Stian Nordnes-Jensen / Q-free
Frest ned i asfalten: Her i Sandvika overvåkes i dag 120 parkeringsplasser via batteridrevne, trådløse, magnetiske sensorer plassert i små bokser og limt fast i asfalten. Foto: Stian Nordnes-Jensen / Q-free Bilde: Stian Nordnes-Jensen/Q-free

Vil styre trafikken med big data

IBM og Microsoft, som er med i Bærum smart city, har også egne API-er, og samler "big data" fra sensorene. På sikt er planen å koble parkeringsdata opp mot værdata og togtrafikk-data, for å se om de finner sammenhenger som kan brukes til smartere trafikkavvikling i framtiden. 

Tanken at informasjonen fra 1300 parkeringsplasser etterhvert skal styre trafikken via led-baserte informasjonstavler ved innkjøringen til byen og på nett.

– Er det ledige parkeringsplasser i Sandvika sentrum, og veistans inn til Oslo, kan vi for eksempel foreslå å parkere i Sandvika og heller ta toget til Oslo, og motsatt, sier Eimstad. 

Nå er Q-free en av aktørene som trolig er med å konkurrere om å få montere sensorer i Oslos bygater.

Kartlegge trafikant-adferd

– Vi følger med på hva som skjer i Oslo, og jobber med spennende nye teknologier som kan gi kommunen og sjåfører bedre oversikt over parkeringssituasjonen, og dermed bedre utnyttelse av et begrenset antall parkeringsplasser, sier Eimstad, uten at han vil utdype mer.

Slik ser de magnetiske sensorene til Q-free ut.
Slik ser de magnetiske sensorene til Q-free ut. Foto: Q-free

I Oslo sentrum skal de 450 parkeringssensorene bidra til å avdekke flere ting: 

  • Hvor godt virker hver enkelt sensortype, ikke minst gjennom en vinter med is, slaps og veisalting. Slår sensorene feilaktig ut når for eksempel en trikk passerer?
  • Hva kan parkeringsdataene brukes til, ut over å registrere om kjøretøy er parkert eller ikke?
  • Kunnskap om parkeringsadferd og Oslo-bilisters preferanser

Styre trafikk i lavutslippssoner

– Vi vet lite om hvordan parkeringsplassene utnyttes i dag. Vi håper å lære mer om dette, og se om sensorsystemer for eksempel kan brukes til å regulere trafikken i lavutslippssoner, som vurderes i Oslo nå. Da kan vi for eksempel nekte visse typer kjøretøy adgang, sier Løvnes i Oslo kommune.

Det er ikke bestemt nøyaktig hvor sensorene skal monteres, men Grünerløkka og midt i Oslo sentrum, er høyaktuelle steder.

– Målet er å få sensorene i bakken før frosten setter inn i høst. Vi ønsker å teste sensorene gjennom et helt år, for å sjekke hvordan de takler blant annet issvuller og veissalting, sier Løvnes.

 Les også: Med disse på plass tør de færreste å råkjøre over Øresundsbroen

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)