Betydelig effekt: Slike fallemer er installert i fire av veibanene på Øresundsbroen, med oppsiktsvekkende resultater. (Foto: Peter Brinch)

ACTIBUMP FALLEM

Med disse på plass tør de færreste å råkjøre over Øresundsbroen

– Vi satser i Norge neste år, sier leverandøren.

Fallemmer gir fartsglade billister en kontant vekker i form av en luke som plutselig åpner seg i veibanen dersom bilen kjører for fort. Farten til kjøretøyet registreres av en radar.

I 2010 begynte Linköping kommune å teste ut fallemmer på strekninger med lav hastighet. Målet var å skremme billister som ikke holdt seg til fartsgrensen, uten å plage bilister som holdt riktig fart. Og uten å skade bilen som kjører over fallemen.

Teknikken heter Actibump og kommer fra det svenske selskapet Edeva, et datterselskap av selskapet Prodelox, som utviklet systemet.

Les også: Vegdirektoratet åpner for fallem på veiene

Stadig flere

Ved årskiftet hadde Edeva totalt ni fallem-systemmoduler installert ulike steder i Sverige, hver med en til fire fallemmer per installasjon. Nå får svenskene enda flere.

Før sommerferien bestilte Linkøping kommune fire nye fallem-systemer som skal monteres på to nye gatestrekninger, i Djurgårdsgatan og Västra vägen, opplyser svenske NyTeknik.

Det viser at kommunen er fornøyd med driften av de eksisterende fallemmene, og en bekreftelse for oss om at systemet virker, sier administrerende direktør i Edeva David Eskilsson til Teknisk Ukeblad.

Les også: De norske bilfellene er kommet for å bli

Oppsiktsvekkende resultater

En fersk undersøkelse gjennomført av konsulentselskapt Trivector Traffic på oppdrag fra Edeva konkluderer blant annet med at gjennomsnitthastigheten til kjøretøyene går ned, og en høyere andel av bilistene slipper fotgjengere og andre myke trafikanter forbi i større grad.

Fallemmer har også gitt oppsiktsvekkende resultater på Øresundsbroen mellom Malmø og København, som har installert fallemmer i fire av veibanene i mai 2014.

Deler av Øresundsbron har en fartsgrense på 30 kilometer i timen. Tidligere ble farten senket ved bruk av tradisjonelle fartsdempere, noe som skapte køer og ujevn flyt i trafikken.

Effekten er krystallklar, skriver Øresundsbron på sine hjemmesider, om erfaringene med fallemmer.

Bruen hadde i perioden 2012 og april 2014 i snitt mellom 10.000 og 22.000 fartsyndere i måneden, som kjørte over 40 kilometer i timen. Etter at fallemmene ble montert raste antall fartsglade brukryssere.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Seks centimeter: Bilister som kjører for fort over Øresundsbroen kjører over cirka seks centimeter høydeforskjell når de passerer fallemen. Peter Brinch

Les også: Rotfrukt skal forhindre is på svenske vinterveier

15 ganger færre fartssyndere

I mars måned i 2013 og 2014 var det for eksempel rundt 20.000 som kjørte fort gjennom betalstasjonen. I år var det 1.300. Slik ser det ut hele året, noe som er en enorm forbedring, sier Håkan Kiendl, sjef for betalingstasjonen til nettstedet Fokus Øresund.

Det betyr at det var femten ganger færre råkjørere i mars måned i år enn i samme periode i 2013 og 2014.

Trafikken på bruen øker dessuten generelt sett. Det at antallet fartssyndere likevel minsker er et fantastisk resultat, sier Kiendl videre.

Trafikken på bruen øker dessuten generelt sett. Det at antallet fartssyndere likevel minsker er et fantastisk resultat, sier Kiendl videre. Utkobling: En radar måler farten til kjøretøyet. Systemet gjør det mulig for utrykningskjøretøy å koble ut fartshinderet. De kan også styres slik at fallemene kun er aktivert i enkelte tidsrom. Edeva

Se video: Se video: Her støpes Tresfjordbrua sammen

Ingen i Norge

Tross gode resultater har ingen norske kommuner tatt i bruk fallemmer. Statens vegvesen uttalte seg positivt til bruk av fallemmer på norske veier allerede i 2012, men sier det er opp til kommunene om de vil ta fallemmer i bruk.

Enkelte norske selskap har tatt kontakt for å vurdere å selge systemet, men vi har så langt ikke etablert noe apparat i Norge. Vi håper å finne tid og ressurser til å etablere oss i Norge i året som kommer, sier Eskilsson.

Les også: Denne betongen skal kunne doble levetiden på bruer og tunneler

Frykter vedlikehold

Prisen på et system med to fallmoduler er en halv million kroner. Tanken er at fallemmene skal brukes i problemutsatte lavhastighetsområder, der verken bruk av fartshumper, trafikklys eller rundkjøring er ideelt.

Fordelen er at fallemmen vil oppleves som en vanlig fartshump, men den vil ikke ramme bilistene som kjører i lovlig hastighet, sier seniorrådgiver Torbjørn Tronsmoen i Statens vegvesen til Teknisk Ukeblad.

Tronsmoen mener årsaken til at norske kommuner ikke har tatt i bruk fallemmer kan være en kombinasjon av pris, og frykt for at fallemene kan gi økte vedlikeholdsutgifter og merarbeid, ikke minst vinterstid.

Det ble for dyrt å legge strøm til denne tunnelen: Det ble for dyrt å legge strøm til denne tunnelen. Nå skal den lyses opp av solceller

Må renses hvert år

Kommunene kan frykte at de må bruke ressurser til å holde fallemmene i funksjon om vinteren, når det er mye vann, snø, smelting og tining mange måneder i strekk, sier Tronsmoen til Teknisk Ukeblad.

Eskilsson sier på sin side at fallemmene trenger rengjøring og forebyggende service en gang i året, og at vinter og snørydding ikke er noe problem.

Vi har hatt erfaring med vinterføre og salting siden 2010, og erfaringene er gode. Materialet er valgt for å tåle saltingen, opplyser Eskilsson til Teknisk Ukeblad.

Vi bruker 800 millioner i året på å lyse opp veiene: Vi bruker 800 millioner i året på å lyse opp veiene. Slik skal strømregningen tas ned