(Foto: Per-Ivar Nikolaisen)

SAMKJØRING

Vegvesenets app-satsing totalfloppet. Nå gjør norsk gründer suksess med samme tjeneste i Canada

Kan løse hele problemet med køer på veiene.

Mens Uber, Lyft og Haxi gjerne vil praie kunder fra drosjenæringen, finnes det tjenester som tar sikte på redusere antall biler på veiene ved å la deg plukke opp eller sitte på med noen som skal samme vei som deg.

Samkjøringstjenester har som mål å fylle ledige seter i biler, ved at du kan ta med deg noen som skal samme vei som deg. 

Det kan gi vesentlig reduksjon av køer, og være samfunnsøkonomisk fornuftig. Faktisk så fornuftig at det kan spares milliarder av kroner på mindre kø og mindre behov for veiutbyggen, mener enkelte.

Mens Uber-sjåfører kjører for å få en inntekt, er tanken bak samkjøringstjenestene at du skal kunne redusere utgiftene når du kjører til og fra jobb, eller at passasjeren skal få en billig og enkel måte å komme seg til og fra.

«Norsk» samkjøring i Vancouver

I Canada har nordmannen Kristoffer Vik Hansen, som vi tidligere har omtalt i forbindelse med bygging av en autonom seilbåt som skulle krysse Atlanteren, vært med på å starte en slik samkjøringstjeneste.

Kristoffer Vik Hansen har vært med og grunnlagt samkjøringstjenesten Spare Rides. (Foto: Britney Gill)
Kristoffer Vik Hansen har vært med og grunnlagt samkjøringstjenesten Spare Rides. (Foto: Britney Gill)

Han er bosatt i Vancouver i Canada, hvor han sammen med programvareutviklerne Josh Andrews, som også var involvert i seilbåtprosjektet, og Alexey Indeev, har lansert tjenesten Spare Rides, som er noe ganske annet enn selvseilende båter.

Spare Rides er en app som kobler pendlere. Passasjeren betaler en slant til sjåføren via appen. I skrivende stund vil det koste en passasjer 47 kroner å sitte på to mil.

Man tenker kanskje at dette er et alternativ til Uber og lignende, men Hansen forteller at de henvender seg til forskjellige markeder.

Mens Uber gjør omveltninger i drosjebransjen, er tanken med Spare Rides å dele på ressursene.

Matcher samkjørere

Tjenesten ble åpnet i februar, og har fått rundt 1000 brukere. Det som skiller tjenesten fra lignende tjenester er ifølge Hansen en mer avansert matching.

– Vi har mye mer avansert matching, tar inn felles interessert, felles venner, og har en maskinlæringsalgoritme som lærer fra tidligere matcher, sier Hansen til Teknisk Ukeblad.

Han forteller også at tjenesten er mer fleksibel enn lignende tjenester, ved at man for eksempel kan ta spontanturer eller ha faste turer.

Han forteller at de fikk idéen mens de ventet på bussen på vei til University of British Columbia i Vancouver. Det kjørte mange biler forbi som de vet er på vei samme sted. Dermed var idéen sådd, og de kom opp med et eget system.

De startet et pilotprogram i slutten av februar, hvor de håpet å få 20 brukere. Tjenesten ble imidlertid godt mottatt, og de fikk over 600 brukere første uke.

Hansen kjører selv, og forteller at han har møtt mange interessante mennesker, og har plukket opp idéer som har gjort tjenesten bedre. I skrivende stund har tjenesten generert over 1000 turer, forteller han.

Han forteller at planen er å vokse Spare Rides til flere tusen brukere i Vancouver. 

– I tillegg til dette ser vi klare trender til at «shared mobility» kommer til å være fremtiden for transport, om det er kollektivtransport, samkjøring, eller små delte busser og taxier, sier Hansen. 

Samkjøringsinntekter er ikke skattepliktige

Mens tjenestene Uber og Haxi har vært anklaget for å være pirattaxitjenester, og lovligheten av tjenestene fremdeles ikke er avklart, er det klart at samkjøring hvor passasjer og bileier deler på faktiske utgifter er lovlig.

Inntektene er ikke engang skattepliktige, ifølge Skatteetaten.

Den antakelig mest brukte appen i Norge er Carma, som drives av et amerikansk selskap. Appen har nesten 5000 brukere i Norge, hvorav over 3100 brukere er i Bergen. Det er kjørt over 21000 turer, hvor de fleste til nå har blitt gjennomført i Bergen.

Det forteller Kristian Amlie, tidligere community manager for Carma i Bergen, og nå stifter av Norsk Institutt for Samkjøring, som har fått støtte fra Hordaland fylkeskommune. Han beskriver seg selv som Norges største samkjøringsentusiast.

Må være ønsket utvikling

Kristian F. L. Amlie driver Norsk institutt for samkjøring (NIFS). Han har solgt bilen sin, og baserer seg på samkjøring og naboleie.
Kristian F. L. Amlie driver Norsk institutt for samkjøring (NIFS). Han har solgt bilen sin, og baserer seg på samkjøring og naboleie. Foto: Privat

Det trengs mer enn en app for å få fart på samkjøring, mener han.

Selv om den enkleste og beste løsningen vil tvinge seg frem, må det være et mål om at man ønsker effekten samkjøring gir.

– Man kan ikke bare ønske at noe skjer. Mange byer i Europa har systematisk arbeid med mobilitetssammensetningen, ved å bygge sykkelvei, legge til rette for samkjøring og annet, sier Amlie.

Han trekker frem «Grønn strategi», som nylig be lagt frem av byrådet i Bergen, som et eksempel. Her legges det opp til at samkjørere som bruker en forhåndsgodkjent app skal ha tilgang til rabattert eller gratis parkering, og lavere sats i bompengeringen.

I tillegg er det lagt opp et eget «samkjøringsstopp» på Danmarks plass i Bergen. Egne samkjøringsfelt på E18 Mosseveien og forbi Sandvika er et annet eksempel.

– Med slike tiltak vil folk prøve noe nytt. Å bare ha en app gjør ingenting. Man vil oppnå samme effekt som med elbiler. Har naboen eller en venn samkjørt, blir du kanskje nysgjerrig på det selv, sier Amlie.

Potensialet er stort. Ifølge Amlie er passasjersetene tomme i 19 av 20 biler i Bergen i rushtiden. 

Vegvesenet utviklet app

Det har vært gjort forsøk på å få folk til å samkjøre tidligere. I 2007 startet Statens Vegvesen et eget samkjøringsprosjekt, som etter hvert munnet ut i en egen samkjøringsapp. Slike apper fantes allerede på det tidspunktet Vegvesenet ga ut appen HentMEG i 2013. Da hadde de brukt 15 millioner kroner på prosjektet, skrev NRK den gangen.

Bedrifter var imidlertid interessert i å komme i gang med samkjøring, så Amlie, som var involvert i prosjektet, gikk i gang med å finne et fungerende alternativ, og kom frem til at Carma var det mest aktuelle. Den er i dag en av appene Bergen Kommune anbefaler.

Vegvesenets HentMEG-app er for øvrig fortsatt tilgjengelig, men er overtatt av Triona, som i sin tid utviklet den. En gjennomsnittlig karakter på 1,6 i Google Play og at den ikke har nok tilbakemeldinger til å generere karakter i Apples App Store sier sitt om populariteten.

Utbygging vil ikke løse køproblemer

Arild Eggen, prosjektleder i Statens Vegvesens samkjøringsprosjekt 2pluss.info, mener likevel at mye fortsatt må på plass.

– Verdens byer vil doble folketallet i løpet av 50 år, og selv i lille Norge har vi køproblemer. Da er vi nødt til å effektivisere persontransporten, sier Eggen.

Han mener at kollektiv-, vei- og sykkelveiutbygging ikke vil løse problemene alene. Det er byenes omegner som vokser.

– Byområdet går i retning av mindre kollektivvennlig utvikling. Bilene og kollektivtrafikken er et hav av ledig kapasitet, sier han, og peker på smarttelefoner og samkjøring som det åpenbare svaret.

– 6 av 7 bilseter er ikke i bruk. Om bare 2 av 7 var i bruk, hadde vi ikke hatt køproblemer i Norge. Ikke engang på Drammensveien, sier Eggen.

Vil ha samkjøring inn i NTP

Han tar til ordet for at samkjøring må inn i Nasjonal transportplan (NTP), hvor det han beskriver som den mest åpenbare og effektive løsningen ikke er nevnt med et ord i dag, og dermed er det heller ikke satt av finansiering.

Vegvesenet har et forprosjekt som skal se på en rekke tiltak for å øke samkjøringsgraden, men dette må finansieres. Eggen sier det er snakk om noen millioner kroner, og at det i den store sammenhengen er småpenger.

Ett av problemene han peker på er at uansett hvilken samkjøringsapp du bruker, er det i de fleste tilfeller ikke enkelt å få en tur på kort tid. Han ser derfor for seg at det offentlige kan tilby en felles plattform de forskjellige appene kommuniserer med, slik at brukere av for eksempel Carma kan få turer med brukere av Gomore.

Plattformen kan også logge turer, som en sikkerhetsmekanisme, foreslår han.

Men alt avhenger av at samkjøring kommer inn under NTP for neste periode om det skal ta av, mener Eggen. 

Effekten av utbygging er småtteri

– Jeg har vært med på ganske svære ting gjennom 46 år i Vegvesenet, inkludert den første bompengeringen i 1986, Nordhordlandsbrua, Askøybrua, trekantsambandet, og veinettet i Bergen. Men alt det der tilsammen er småtteri i forhold til å få satt det her i system. For dette trenger søren ikke bare Norge, dette trenger jaggu hele verden. Det er på tide å få det virkelig i gang, slik at det på få år kan være like naturlig at du tenker på samkjøring som om det er i dag at du tar på deg sikkerhetsbeltet. 

Han sier at det ikke går an å bare snakke pent om samkjøring.

– Nå må man si det sånn som det er. Det er vanskelig å forstå at vi bruker x antall milliarder på alle de tiltak som ble gjort i 30 år. Hvorfor skal vi ikke da kunne bruke en promille eller to på å ferdigutvikle dette, slik at det kan bli en del av hverdagen? 

– Alle vil nyte godt av det. Bare i bergensområdet sier man at næringslivet alene taper fire milliarder kroner i året på grunn av kø. 

– Dette er politikk alle har skjønt er viktig, sier Eggen, og viser til at Vestfold fylkeskommune utarbeider en strategi.

En rekk apper tilgjengelig

I tillegg til Carma, finnes en rekke andre samkjøringsapper som kan brukes i Norge. Eksempler er Gomore, Flinc, og Blablacar. 

Og hvem vet – kanskje dukker også Kristoffer Vik Hansens tjeneste opp her i landet på sikt. Foreløpig er det imidlertid vekst i Vancouver som er på kartet.

– Vårt system har stort potensiale i andre byer i verden, og vi ser nå etter finansielle midler til å gjøre dette mulig, sier Hansen.

Kommentarer (9)

Kommentarer (9)