Jo mer strøm du bruker, jo smartere er det å tenke over når du bruker den. Lader du elbil, kan forskjellen på strømregningen være en tusenlapp.
Vi har tidligere sett på hvor mye du kan spare på å flytte oppvarming av varmtvann til den timen i døgnet hvor strømmen er billigst. I prinsippet kan du få penger tilbake for det forbruket.
Den største enkeltforbrukeren av energi i mange norske hjem er imidlertid elbilen, og den bruker ofte relativt mye effekt over mange timer.
Å flytte på denne lasten kan ha stort utslag. Ikke bare fordi du venter med å lade til strømmen er billigst, men også fordi du på sett og vis får mer igjen på strømstøtten.
Strømstøtten er litt av en nøtt å forholde seg til. Måten den er utformet på, gjør at du ikke vet hvor mye du i praksis har betalt for strømmen før måneden er over. Dette fordi støtten beregnes ut fra månedens gjennomsnittlige spotpris.
Når støttenivået er 90 prosent, slik det ble fra 1. september, betyr det ikke at staten dekker 90 prosent av strømprisen, men 90 prosent av delen av spotprisen som overstiger 70 øre før moms. Det gjør at det fremdeles vil være svært dårlig butikk å lade elbilen i de timene hvor strømmen er dyrest.
Siden vi ikke vet hvor dyr strømmen i snitt vil være denne måneden, kan vi derfor bare være etterpåkloke og se på hvilket utslag smartlading ville hatt i september.
I vårt eksempel har vi tatt utgangspunkt i at du lader bilen din fem timer i døgnet med et ladeuttak som leverer 3,7 kilowatt – altså 16 ampere. Det gir 18,5 kilowattimer i døgnet, eller 555 kilowattimer i måneden.
Det vil være et høyt forbruk for mange og lavt for andre. Om bilen bruker 2 kilowattimer inkludert ladetap pr. kjørte mil, tilsvarer det en daglig kjørelengde på 92,5 kilometer.
Tre atferder
I vårt eksempel har vi tatt utgangspunkt i tre atferder. Det som er felles for alle, er at ingen lading foregår i perioden fra klokken 08 til klokken 17 noen av dagene. Det er for å ta hensyn til at bilen gjerne brukes til og fra jobb.
De tre atferdene er:
Vanlig lading: Du setter bilen din lading klokken 17 hver dag. Deretter lader den til gjeldende spotpris over de neste fem timene.
Smartlading: Bilen lader fem timer i løpet av døgnet unntatt perioden mellom klokken 08 og 17, men starter og stopper ellers ladingen basert på spotprisen. Den lader derfor de fem billigste timene den perioden den er koblet til ladeuttaket.
Tidsstyrt lading: Bilen lader fem timer i strekk, men starter ladingen ved midnatt, fordi strømmen ofte er billigere om natta enn ellers i døgnet.
Med disse atferdene ville kun strømmen for lading på ettermiddagen kostet 2584 kroner med moms, mens smartladingen ville endt på 1926 kroner med moms. Det gir en gjennomsnittlig spotpris på 5,1427 kroner mot 3,4704 kroner.
Ventet du til midnatt, ville strømmen kostet 2118 kroner, til en gjennomsnittlig spotpris på 3,7856 kroner per kilowattime.
Allerede her ser vi at det er en del å spare. Så regner vi inn strømstøtten. Det gjør vi enkelt ved å ta støttenivået for september, som var 3,2477 kroner per kilowattime, og trekker fra det vi har betalt for strømmen.
Vanlig lading vil da ende opp med å koste 1051 kroner, tilsvarende en spotpris på 1,895 kroner per kilowattime. Staten tok dermed en stor del av laderegningen.
Men den som smartladet, endte opp med å betale 123 kroner for den samme energimengden. For når vi trekker fra strømstøtten, endte du i praksis med å betale 0,2227 kroner per kilowattime.
Den som ventet til midnatt, ville endt opp med å betale 298 kroner for strømmen, med en gjennomsnittlig pris per kilowattime på 0,5379 kroner.
Strømregningen din har flere elementer enn dette. Om vi regner inn nettleie på 40 øre og elavgift på 15,14 øre pluss moms, vil sluttsummen for den som smartlader, ende på 450 kroner, mens den som ikke smartladet, endte med å betale 1378 kroner for de 555 kilowattimene. Den som ventet til midnatt, ville betalt til sammen 625 kroner for strømmen.
Det er usannsynlig at beløpet vil være likt året gjennom, men basert på tall for september ser det ut til å være mange tusenlapper å spare i året på å smartlade elbilen. Kommer det perioder med svært høye strømpriser noen timer i døgnet, vil du potensielt kunne spare enda mer på å smartlade.
Elementer som ikke er med i beregningen, er eventuelt påslag strømleverandøren din tar, den faktiske nettleien du betaler og kapasitetsleddet i nettleien.
Og igjen: Dette er et tenkt eksempel hvor vi ikke har tatt hensyn til endret atferd i helgene eller at du trolig vil ha ulikt behov for lading gjennom måneden. Strømforbruket vil dessuten variere, ikke bare fra modell til modell, men også mellom sjåfører. Dette er med andre ord ikke en fasit.
Hvordan få smartlading
Det er i praksis to måter å få seg smartlading på.
1. Ladeuttak med smartlading integrert
Mange nye ladebokser leveres med støtte for smartlading. De passer selv på at ladingen settes på pause de dyreste timene i løpet av døgnet. Det forutsetter at ladeuttaket har en internettilkobling. Noen løsninger har tilkobling til mobilnettet, mens andre kun har wifi.
En ladestasjon som støtter smartlading, ligger i prisområdet 7000 til 8000 kroner, men du finner også løsninger som koster mer enn dette. Det kan være lurt å høre med en installatør hvilken løsning som passer best for deg, men kort sagt vil de fleste klare seg mer enn godt nok med de billigste ladestasjonene.
Husk også at ladestasjonene har en installasjonskostnad, siden de må monteres av en elektriker. Dermed ender du som regel opp med å betale rundt 15.000 kroner – og mer dersom ladestasjonen er langt unna sikringsskapet ditt.
2. Smartlading via styring av bilen
Du kan komme i gang med smartlading uten å betale en krone ekstra. Faktisk er det ikke engang nødvendig å investere i ladestasjon i det hele tatt. I prinsippet kan du smartlade om du bruker en nødlader også, selv om det neppe er den beste løsningen.
Smartlading kan styres ved at en ekstern tjeneste kobler seg til bilen din over internett og starter og stopper ladingen etter behov.
Enkelt sagt; Har bilen din en app, er det stor sannsynlighet for at du kan få smartlading via en tredjepart. Noen strømselskaper tilbyr en slik tjeneste. Om strømselskapet ditt ikke tilbyr dette, finnes tjenester som Jedlix, som kan kommunisere med bilen din.
I praksis kobler du bilen din til en slik tjeneste ved å oppgi brukernavn og passord til kontoen du logger inn på mobilappen din med. Deretter vil tjenesten sende en ladeplan til bilen din, hvor den passer på å starte og stoppe lading basert på strømprisen. Disse tjenestene passer på at smartlading kun er aktivert når bilen er ved hjemmeadressen din.
Tidsstyrt lading
Om ingen av disse alternativene passer for deg, kan styring av ladetidspunktet likevel være et alternativ for å sannsynligvis lade bilen litt billigere.
Mange elbiler har mulighet for å utsette lading til et gitt tidspunkt. Om strømmen som regel er billigere på natta, kan det derfor være en god idé å vente til midnatt med å sette på strømmen.
Tallene viser at det var forholdsvis liten forskjell på å lade om natta og å kun lade de billigste timene i løpet av døgnet. Har bilen mulighet for å sette opp en slik ladeplan, ville du kunne spart gode penger på å vente til midnatt i september.
Det er imidlertid ikke sikkert at det vil være tilfellet i månedene som kommer. Om du kun skal basere deg på tidsstyrt lading, er det derfor lurt å følge med på hvordan strømprisen utvikler seg gjennom døgnet.
Forsker på solstormer: Kan slå ut både strøm- og mobilnett
