Wintershall:
- Wintershall opererer totalt 26 plattformer i Nordsjøen, hvorav 25 er i nederlandsk sektor, og en i tysk sektor.
- Selskapet har årlig en produksjon på seks milliarder kubikkmeter (m3) gass.
- Har rettigheter i 86 blokker og delblokker i Nordsjøen.
- Har eierskap i 50 lisenser i Norge.
Avhengighet av russisk gass:
- Europeisk avhengighet av russisk gass er allerede et problem, og russiske rørledninger øker avhengigheten.
- Motstandere har sett på Nord Stream og South Stream som et russisk forsøk på å skape avhengighet i transittland som Ukraina, Slovakia, Tsjekkia og Polen.
- Noen transittland er bekymret for at den russiske regjeringens plan er å sikre politisk innflytelse over dem ved å true gassforsyningen uten å måtte gå via Vest-Europa.
- 1. januar 2006 og 1. januar 2009 stengte Russland gasskranene til Ukraina, og videre til Europa, etter en disputt rundt betalinger.
- Hendelsene bevisstgjorde EU-landene rundt det faktum at gassdistribusjon kan brukes som et politisk maktspill.
– Vi har inngått en intensjonsavtale som går på bytte av andeler. Som bytte mot Wintershalls økte andeler i Russland, får Gazprom andeler i lik verdi i Wintershalls lete- og produksjonslisenser i Nordsjøen. Vi har avtalt med Gazprom at vi ikke vil gi flere detaljer rundt dette, og det gjenstår fortsatt å definere hvilke andeler som blir tilbydd, sier pressetalskvinne Verena Sattel i Wintershall.
Mer avhengig
Ifølge den amerikanske analytikeren Ariel Cohen i The Heritage Foundation har Gazprom en strategi om å låse fast langtidsetterspørselen fra energiimportører, konsolidere forsyningene av olje og gass ved å inngå langtidskontrakter og etablere kontroll over strategisk energidistribusjon, som rørledninger i Europa og Asia.
– Når Gazprom og Wintershall ønsker å utvide gassproduksjonen fra Urengoy-feltet, burde beslutningstakere i EU være varsomme for at utvidelsen vil øke deres avhengighet av Gazprom som største gassleverandør, sier Cohen.
Les også: Øker gassforsyning til EU
Samarbeider om rør
Gazprom, Wintershall, E.ON Ruhrgas og N.V.Nederlandse Gasunie er samarbeidspartnere i konsortiet som arbeider med å få på plass Nord Stream-rørledningen som skal gå gjennom Østersjøen.
Gazprom har som intensjon å sende gassen fra det uutbygde Shtokman-feltet via Nord Stream-rørledningen.
Mandag ble det også kjent at Wintershall har inngått en avtale med Gazprom om samarbeid rundt South Stream-rørledningen, som skal være operasjonell i 2015.
South Stream er ansett som rivalen til Nabucco-rørledningen, og en strategi fra Russlands side til å markere seg i Europa.
– De tette båndene mellom Gazproms kommersielle agenda og Kremlins statlige interesser gjør europeiske ledere nervøse for å øke avhengigheten av russisk gass, sier Cohen.
Les også: Ønsker Statoil i Jamal-samarbeid
Ønsker kontroll
Han mener avhengigheten av russisk gass ikke ville vært en trussel dersom Russland spilte med de samme reglene som andre energiselskaper i det europeiske markedet.
– Dette er dessverre ikke tilfellet, siden russiske selskaper søker kontroll over europeiske gassandeler og rørledninger, sier Cohen.
I 2009 var Gassco, som er ansvarlig for skiping av norsk gass, i samtaler med Gazprom om retten til å skipe gass gjennom det norske rørledningsnettet.
– Gazprom er en godkjent skiper i det norske gassrørsystemet, sier informasjonssjef Kjell Varlo Larsen til Teknisk Ukeblad.
Han sier at det er to kriterier som må være på plass for å bli godkjent; at man har et transportbehov og at man oppfyller en finansiell rating.
For å ha retten til å operere eller drive offshorevirksomhet på norsk sokkel må selskapene formelt prekvalifiseres av den norske stat.
Symbolsk handling
Ifølge Oljedirektoratet (OD) har ikke Gazprom levert inn søknad om prekvalifisering til verken Olje- og energidepartementet eller OD.
Jakub M. Godzimirski, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi), tror ikke at Gazproms innpass i Nordsjøen vil ha store konsekvenser for gassmarkedet.
– Det er først og fremst en symbolsk handling, og Gazprom vil få tilgang på begrensede ressurser, sier Godzimirski til Teknisk Ukeblad.
Han påpeker at Gazprom har mistet andeler i Europa de siste årene, mens Statoils har økt sin mengde.
Overraskelser kan komme
– Vi må likevel ikke se bort i fra at russerne kan finne på mye rart, og vi må regne med noen overraskelser. Det er ikke Gazproms første og siste forsøk på å etablere seg i vesten. De er svært aktive for å få fotfeste i det europeiske markedet, og avhengige av å få solgt sine ressurser, sier Godzimirski.
For noen år siden var Gazprom på tilbudssiden for å sikre seg eierskap i det britiske selskapet Centrica, som eier British Gas. Så langt har utspillet stort sett ikke formalisert seg i annet enn rykter. Gazprom har også tidligere uttalt at de ønsker å sikre seg en markedsandel på 20 prosent i Storbritannia innen 2015.
Nupi-forskeren sier at problemet med Gazprom er deres sterke tilknytning til den russiske stat.
– Den russiske staten er i en overgangsfase, hvor de vil bygge sin posisjon innen energiressurser for å få til politiske målsetninger. Derfor kan det være vanskelig å tolke om denne avtalen er av politiske intensjoner eller av rene hydrokarbonintensjoner, sier Godzimirski.
Les også: Statoil frykter korrupsjon i Russland