Ekornes Grodås

Robotenes inntog reddet bygdas hjørnesteinsbedrift

De siste 20 årene har Ekornes Grodås automatisert fabrikken med 17 roboter, nesten like mange CNC-maskiner og i tillegg satset stort på effektiv produksjon gjennom «Lean». Fabrikksjefen tror det har reddet hjørnesteinsbedrifta.

I denne robotcellen utfører fem roboter ulike arbeidsoppgaver i prosessen med å produsere armlener til Ekornes-sofaer. Den menneskelige innsatsen er å styre robotene. Fra venstre fabrikksjef Knut Ove Rygg, operatør Tore Lødøen og forbedringsleder Bruce Thurman Faulk.
I denne robotcellen utfører fem roboter ulike arbeidsoppgaver i prosessen med å produsere armlener til Ekornes-sofaer. Den menneskelige innsatsen er å styre robotene. Fra venstre fabrikksjef Knut Ove Rygg, operatør Tore Lødøen og forbedringsleder Bruce Thurman Faulk. (Foto: Jørn-Arne Tomasgard)

De siste 20 årene har Ekornes Grodås automatisert fabrikken med 17 roboter, nesten like mange CNC-maskiner og i tillegg satset stort på effektiv produksjon gjennom «Lean». Fabrikksjefen tror det har reddet hjørnesteinsbedrifta.

  • Industri

– Jeg er stygt redd for at lyset hadde vært slukket om vi ikke hadde tatt disse grepene, sier fabrikksjef Knut Ove Rygg.

For mens Ekornes-konsernet har lagt ned avdelingene på Stranda og Hareid og samlet produksjonen rundt hovedkontoret i Sykkylven, har avdelingen på Grodås fått fortsette. Fabrikken på Grodås er nå den eneste underavdelingen ved siden av madrassprodusenten på Fetsund og avdelingen i Morganton, USA. Sistnevnte er sentralt plassert i det store amerikanske markedet.

En del av utviklingen er også at Ekornes har kjøpt opp merkevaren IMG som produserer i lavkostlandene Thailand, Vietnam og Litauen. For to år siden fikk Ekornes dessuten kinesiske eiere i Qumei Home Furnishings Group.

Har tro på kinesisk eier

– Den nye eieren Ruihai Zhao er en møbelgründer som har bygget seg opp til å bli en av de fem-seks største produsentene i Kina. Han har vært på besøk her to ganger, og erfaringene så langt er utelukkende gode. Han kjenner møbelbransjen og er opptatt av industriutvikling og teknologisering. Eierskapet gir Ekornes kontakter i det kinesiske markedet. Samlet er dette et godt utgangspunkt for å skape ny vekst, noe vi har slitt med siste årene, sier Rygg.

– Tror du norsk industri ved hjelp av robotisering kan hente produksjon tilbake fra lavkostland?

– Jeg tror nok produksjonen som er flyttet ut blir vanskelig å hente tilbake, det har også med nærhet til markeder å gjøre. Men du skal aldri si aldri. Vi har nå gjort noen avtaler med IMG om deleproduksjon på fabrikken her. Så det går litt begge veier.

Ansetter flere

Antall ansatte har gått ned fra 110 på det meste til 76 nå. For tiden peker pilene oppover og de jobber med å ansette ni nye. Rygg sier målet er å komme tilbake til like mange ansatte som de var på det meste.

– Med de produksjonssystemene vi har nå, vil det i tilfelle bety at vi kan produsere mye mer.

Driftsoperatør og produksjonsingeniør Carl-Magnus Bjørlo har ikke inntrykk av at robotene blir sett på som en trussel mot etablerte jobber:

– Inntrykket er at ansatte jubler når det kommer en ny robot. Grunnen er nok at robotene utfører repetitive arbeidsoppgaver som er tunge å jobbe med, og at de ser viktigheten av å effektivisere for å beholde bedriften her.

– Fra 1999 og årene fremover tok vi det store industrialiseringsløftet. Ekornes var helt i front i møbelbransjen på robotisering, og på flere områder i utviklingen var Ekornes Grodås pilotbedrift. De siste årene har vi hatt størst fokus på å optimalisere produksjonen, men samtidig investeres det for seks-syv millioner kroner årlig, sier Bjørlo.

Selv om robotene kjøpes fra Japan og Tyskland er de bygget opp på fabrikken og tilpasset arbeidsoppgavene. Det er krevende tekniske operasjoner som i hovedsak løses internt. Utviklingen har ført til nytt behov for kompetanse. Fabrikken etterspør fagbrev i alt fra møbelsnekker til automasjon og maskinering. Selv har Bjørlo teknisk fagskole.

Les også

Glad i robotene

– De ansatte har vært omstillingsvillige og tatt utfordringen med å tilegne seg ny kompetanse. Vi har en høyere andel fagarbeidere nå enn tidligere, og mange har også skaffet seg to fagbrev, sier fabrikksjef Rygg.

En pusserobot vi får se har vært i sving siden tusenårsskiftet. Dette var en av de første robotene i fabrikken. Den har jobbet kontinuerlig - både netter og helger - til sammen 52.000 timer. En annen produserer 1100 armlener for dag til Stressless, til sammen har den produsert 6,9 millioner armlener.

– Du blir nesten glad i dem, sier Bruce Thurman Faulk, forbedringsleder i bedriften og ansvarlig for å følge opp arbeidet med Lean. Ordet er engelsk og betyr slank og smidig. Lean er en filosofi som tar utgangspunkt i å få økt den økonomiske lønnsomheten i en virksomhet ved hjelp av smidige prosesser og mindre sløsing. Ekornes er med i forumet Lean Nordvest. Prosjektet har sitt utgangspunkt i logistikkutdanningen ved Høgskolen i Molde.

Produserer trekomponenter

– Vi har lagt om til å involvere de ansatte mer i prosessen med å utføre egne arbeidsoppgaver mest mulig effektivt. Vi har tavler der de kan skrive opp forslag til forbedring, og starter dagen med gruppemøter foran tavlen. Vi gir de ansatte tillit og ansvar. Finner de måter å jobbe bedre på, kan de løse det internt i gruppen uten å involvere ledelsen. Denne måten å jobbe på er noe vi har hatt god erfaring med etter at vi begynte å sette det i system i 2010, sier Faulk.

På Grodås lages det trekomponenter som transporteres med bil de 75 minuttene til Sykkylven der møblene monteres. Det siste årene er Ekornes Grodås også begynte å produsere komplette spisestuemøbler, både bord og stoler.

Etter en tung periode med permitteringer i vår i forbindelse med korona, er det nå full kjør ved fabrikken igjen. Det jobbes på skift og i helger for å ta unna etterspørselen. Folk vil sitte godt når de holder seg hjemme for å unngå koronasmitte.

Les også

Sprer seg til landbruket

I Hornindal, hvor Grodås ligger, er landbruket viktigste næringsveg ved siden av Ekornes.

Roboter er kommet for fullt også i landbruket de siste årene. Bruce Faulk er en av dem som har tatt i bruk robotfjøs hjemme på egen gård. Det er nå åtte slike robotfjøs i bygda.

– At vi er kjent med robotteknologi gjør at vi ikke er redd for å ta det i bruk også i landbruket. Vi ser hvor bra det er, og prinsippene er de samme, det handler om sensorikk og programmering, sier Faulk.

 

Les også

Aud Elin Fjellkårstad er operatør for denne pusseroboten. Maleriet fra barnehagen over illustrerer posisjonen Ekornes har i Hornindal. (Foto: Jørn-Arne Tomasgard)
Her er roboten i ferd med å pusse bein til spisestuestoler. Roboten er en av 17 som gjør at Ekornes Grodås kan konkurrere med lavkostland til tross for høyere norsk lønnsnivå. (Foto: Jørn-Arne Tomasgard)
Forbedringsleder Bruce Thurman Faulk foran en av forslagstavlene der arbeidslag samler seg hver morgen for å planlegge. (Foto: Jørn-Arne Tomasgard)
I denne robotcellen utfører fem roboter ulike arbeidsoppgaver i prosessen med å produsere armlener til Ekornes-sofaer. Den menneskelige innsatsen er å styre robotene. Fra venstre fabrikksjef Knut Ove Rygg, operatør Tore Lødøen og forbedringsleder Bruce Thurman Faulk. (Foto: Jørn-Arne Tomasgard)
Ekornes er den største private arbeidsplassen i Hornindal. Fabrikken ligger i et industriområde på Ytrehorn, 500 meter fra Grodås sentrum. (Foto: Jørn-Arne Tomasgard)
Aud Elin Fjellkårstad er operatør for denne roboten som pusser trekomponenter til Stressless spisestuestoler. (Foto: Jørn-Arne Tomasgard)
Ekornes har status i hele verden. Merkevaren Stressless er den mest kjente. Fabrikken på Grodås produserer trekomponenter. (Foto: Jørn-Arne Tomasgard)
Ekornes Grodås er en av landets få produsenter av stuebord. Fra venstre Carl-Magnus Bjørlo, Bruce Thurman Faulk og Knut Ove Rygg viser frem spisestuen som produseres ved fabrikken. (Foto: Jørn-Arne Tomasgard)

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå