Johan Sverdrup-utbyggingens første fase skal være klar til produksjon i fjerde kvartal i 2019. Men det er mange biter som skal på plass, og mange organisasjoner som skal bli tatt med på råd. (Bilde: Statoil/grafikk tu.no)

JOHAN SVERDRUP

Riksantikvaren vil vite om det finnes spor etter istidsmennesker

Her er alle høringsinnspillene til Johan Sverdrup-utbyggingen.

20. februar i år ble forslag til program for konsekvensutredning for Johan Sverdrup feltutbygging sendt på høring.

Fristen for uttalelser var 25. april 2014. Statoil har samlet alle høringsinnspillene i ett dokument, og har besvart innspillene.

Teknisk Ukeblad presenterer her et solid knippe av innspillene, som spenner fra elektrifisering til mulige forsyningsbaser. Samt istidsmennesker og potensielle skipsvrak.

Video: Her løftes Valemon på plass

Geografiske koordinater

Norges Fiskarlag ønsker at program for konsekvensutredning både for fase én og for senere utbygginger bør vie mer plass til fiskeriaktiviteten enn i tidligere utbyggingsprosjekt. De ønsker kart med gode geografiske koordinater for feltutbygging og for fiskeriaktivitet som viser den historiske betydningen av området og nærliggende områder.

Statoil lover at det gjennomføres en studie som beskriver fiskeriaktivitet innenfor Sverdrup-feltets influensområde.

– Resultatene for denne blir presentert i konsekvensutredningen og kart med geografiske koordinater blir benyttet, skriver Statoil.

Fiskarlaget ber også om mer informasjon rundt utslipp av kaks, samt oversikt over alternative eksportløsninger.

Les også: Dette er verdens fem største oljefelt til havs

Utsira Nord

Tysvær kommune viser til kommentarer fra Haugaland Vekst som mener det er positivt at Sverdrup-utbyggingen vil tilføre mer gass til Kårstø. Samtidig vises det til at gassrørledningen vil berøre området Utsira Nord, et område vest for Karmøy som er satt av til utvikling av flytende havvindsannlegg.

– Men det synes mulig å tilpasse dette dersom det skulle bli aktuelt med slik utbygging av havvindsannlegg heter det i kommentaren fra kommunen.

Statoil skriver i sin kommentar at de tar dette til orientering.

Tørt land under forrige istid

Riksantikvaren skriver i sin uttalelse at utredningsprogrammet bør suppleres med opplysninger om hvordan man vil håndtere eventuelle funn av kulturminner.

– Funn av skipsvrak skal meldes til vedkommende myndighet, skriver Riksantikvaren.

I tillegg viser Riksantikvaren til at området ved Johan Sverdrup var tørt land mot slutten av siste istid, og at det er mulig å finne spor av menneskelig aktivitet fra denne tiden.

– Kartlegging av slikt potensial kan best gjøres gjennom analyser av bunnsedimenter for identifisering og analyse av paleomiljø, heter det i uttalelsen.

Riksantikvaren mener også det er et visst potensial for å finne skipsvrak innen hele Sverdrup-området.

– For å bidra til en kartlegging er det ønskelig med gode rutiner for rapportering mellom oljeindustrien og kulturminneforvaltningen i forbindelse med leting og utvinning av olje og gass, og det anbefales å samkjøre eventuelle surveys med kulturminneforvaltningen, heter det.

Statoil viser til at de har hatt kontakt med kulturminnemyndighetene, og at Stavanger sjøfartsmuseum og Bergen sjøfartsmuseum har blitt tilbudt å være representert på kartlegging av kabeltraseer.

Les også: «Heller én mann i Verdal enn 100 i Korea»

Lugarer og støy

Norges Rederiforbund skriver at de forventer at man vurderer feltets plassering i forhold til det etablerte seilingsmønsteret og gjør de nødvendige grep for å hindre hendelser knyttet til skipstrafikken i området. Statoil sier at de har gjennomført foreløpige kartlegginger av skipstrafikken i området.

– Det vil bli vurdert ytterligere tiltak for å unngå kollisjoner, herunder overvåkning og varsling, skriver selskapet.

Landsorganisasjonen (LO) ber om at en rekke punkter belyses. Dette inkluderer antallet sengeplasser, evakueringsplaner og livbåtkapasitet, bruk av integrerte operasjoner, lokalisering av støykilder, mulighet for å utvikle standardiserte løsninger for lugarer som ivaretar støy, samt kraftsituasjonen i regionen der kraft fra land hentes.

Også fagforeningen Industri Energi tar opp disse temaene, slik Teknisk Ukeblad tidligere har skrevet om.

Statoil svarer blant annet at de ikke planlegger å ha lugardeling som vanlig praksis, men at det kan bli vurdert ved oppkobling og oppstart av feltet.

Les også: Norske AGR har vært operatør i Israel: – Et usedvanlig barskt kommersielt klima

100 meter dypvannskai

Haugesundregionens Næringsforening ønsker at Statoil utreder mulighetene for å benytte Haugaland Næringspark som et knutepunkt for forsyninger til utbygging og drift av Sverdrup.

– Første fase av Gismarvik havn er sluttført med 100 meter dypvannskai og 80 dekar lagerareal. Kaien er dimensjonert for høye belastninger. Ytterligere utbygging er under planlegging, med mulighet for over 900 meter kailinje og totalt lagringsareal på 160 dekar, heter det.

Statoil utelukker ikke at de kan ha behov for dette, men viser til at de nylig har gjort en analyse av forsynings- og basetjenestene på sokkelen.

– Konklusjonen er å bruke eksisterende base for Nordsjøen sør som forsyningsbase til Johan Sverdrup i driftsfasen. (…) Det kan bli behov for å bruke andre baseløsninger i tillegg i utbyggingsperioden, heter det.

Les også: Norske oljeleverandører flokker til Sør-Korea

Negative til elektrifisering

Industri Energi er i tillegg til lugar- og støyproblematikk som nevnt tidligere, også opptatt av kraftløsningene for Sverdrup.

– Vi er prinsipielt negative til kraft fra land-løsninger da dette øker kraftpris og nettleie for andre næringer i Norge, skriver fagforeningen.

Statoil svarer her at dette vil bli behandlet i en egen konsekvensutredning som utarbeides til konsesjonssøknaden for anlegg og drift for strømkabel og landanlegg.

Industri Energi ber også Statoil om «å være seg sitt ansvar bevisst og å legge til rette for et betydelig norsk innhold i kontraktene til Johan Sverdrup». De viser til at Statoil er den største operatøren på sokkelen.

Statoil repliserer at kontraktene til Sverdrup tildeles av et partnerskap, og ikke av Statoil alene.

– Statoil vil på vanlig måte vurdere leverandørene på et kommersielt grunnlag etter forutgående konkurranse, heter det.

Les også: Hun skal kunne ligge 30 år permanent i et av verdens mest værharde områder

– Svært uheldig

Miljødirektoratet er – som Teknisk Ukeblad tidligere har referert – svært kritiske til Statoils hemmelighold rundt elektrifiseringsløsninger.

– Vi anser elektrifisering av de nye feltene på Utsirahøyden som det største enkelttiltaket for å oppfylle Norges klimaforpliktelser, skriver Miljødirektoratet.

– Vi finner det svært uheldig at vi ikke har fått all informasjon vi trenger for å kunne foreta vurderinger. Dette gjelder informasjon og kraft- og gasspriser og elementer i investeringskostnadene, heter det videre.

Statoil viser blant annet til at Sverdrup blir forsynt med kraft fra land fra oppstart og gjennom hele driftsperioden, samt at det i fremtidige faser vil legges til rette for at Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krogh kan koble seg til Johan Sverdrup og få forsynt kraft fra land til sine installasjoner.

Les også: Eni bekrefter: Goliat går på ny smell

Gassfyrte kjeler og dieselmotorer

I tillegg er Miljødirektoratet opptatt av at eksisterende miljødata for området sammenstilles, samt at valgte løsninger til dekning av kraft og varmebehov tilfredsstiller kravet om beste tilgjengelige teknikker (BAT).

– Valg av løsninger vil så langt som praktisk mulig være basert på BAT, svarer Statoil, som også peker på at det for fase én er valgt en løsning med bruk av gassfyrte kjeler for varmeproduksjon.

Miljødirektoratet forutsetter også at reservekraftturbinen har lav NOx-teknologi, at det er reduksjon av NOx fra gassfyrte kjeler, at det redegjøres for valg av fakkelsystem, samt tiltak for å redusere kaldventilering og reduksjon av utslipp til luft fra aminanlegg. Også elektrisk drift av boreanlegg pekes på som et viktig tiltak for å redusere utslipp til luft.

Statoil svarer til sistnevnte at fast boreanlegg på plattformen drives med strøm fra land, og at boring fra flyttbare rigger vil skje med drift av dieselmotorer.

Les også: Dette er verdens største verft

Fjerning av rørledninger ved Sverdrups slutt

Fiskeridirektoratet opplyser at de er opptatt av at frie spenn reduseres til et minimum, samt at en graver ned rør og kabler der det er mulig for å redusere bruk av steinfyllinger.

– Helningsvinkel på steininstallasjoner må være så liten som mulig, slik at tråleredskaper lettere kan krysse disse uten å grave med seg steinmasser som kan medføre tap av redskap og fangst, skriver fiskeridirektoratet.

Statoil svarer at eksportrørledninger og kabler vil bli håndtert i separate konsekvensutredninger, og at Fiskeridirektoratets påpekte forhold blir beskrevet.

Fiskeridirektoratet mener også at det må utredes fjerning av rørledninger etter avslutningen av Sverdrup-feltet.

Statoil viser til at dette ligger rimelig langt frem i tid, men at det i denne omgang kort vil bli referert til bestemmelsene i regelverket og hvilke alternativer som foreligger for disponering av installasjoner og rørledninger.

Kystverket sier i sin uttalelse at de anbefaler at utredningsprogrammet for Sverdrup inkluderer en utredning for å kartlegge skipstrafikk og fiskeriaktivitet, inkludert den risikoen skipstrafikken utgjør for Johan Sverdrup-feltet.

De peker også på at en utblåsning på Sverdrup vil legge beslag på en stor del av oljevernressursene i Nordsjøen, og at dette krever grundige analyser, beredskapsløsninger og beredskapsplaner.

Statoil svarer at dette er gjennomført, at eventuell ny informasjon vil bli tatt med mot ferdigstillelse av konsekvensutredningen.

Les også: Denne monsterkatamaranen skal løfte Yme på åtte sekunder

Kraft fra land og borekaks

Også Energi Norge og Zero peker på elektrifiseringen. Zero tar blant annet til orde for en endring av petroleumsforvaltningen, slik Teknisk Ukeblad har skrevet om tidligere. Les saken her.

Energi Norge har på sin side bedt om at Statoil må sørge for at Johan Sverdrup for 200 MW kraft fra land i første fase, og ikke 78.

Klima- og miljødepartementet er som flere av de andre høringsinstansene opptatt av at kraftforsyningsløsningen som velges er best mulig i et samfunnsmessig perspektiv og ikke bare for Johan Sverdrup. Også temaer knyttet til produsert vann, borekaks og miljørisiko ved utslipp, samt kulturminner, er blant innspillene Klima- og miljødepartementet kommer med.

Statens strålevern skriver at det vil være vesentlig at det holdes høy fokus på målsetningen om nullutslipp, samt at kravet til beste tilgjengelige teknikker blir overholdt.

Statoil svarer at dette er et overordnet prinsipp i selskapet.

Les også: «Nye Yme» kan bli lagt dødt

Benytter eksisterende baser

Rogaland fylkeskommune nevner at det er et politisk ønske at det brukes mer av gassressursene til verdiskapning på land. Statoil sier at de tar dette til orientering.

I tillegg anmoder fylkeskommunen om å utrede industrielle- og sysselsettingsmessige muligheter knyttet til å benytte Haugaland Næringspark som knutepunkt, slik Haugaland Vekst og Haugesundsregionens næringsforening har ønsket.

Statoil sier at de tar informasjonen til orientering, og at behovet ved utbygging og drift vil i første rekke bli søkt dekket gjennom eksisterende baser.

Johan Sverdrup-feltet har forventet oppstart i fjerde kvartal 2019, og har en produksjonshorisont frem til 2050.

Les også:

Fyrte opp Rev for å sende Varg-gass til utlandet

Da megafunnet på Sverdrup ble gjort, hadde Talisman akkurat byttet bort sin andel