.jpg)
Naf og Motor har nylig gjennomført sin årlige vintertest av elbiler. Vi i Elbilforeningen har stort sett ikke uttalt oss om testene til Naf, men på spørsmål fra Aftenposten sa vi nylig at vi ikke anbefalte å teste rekkevidden til elbiler på den måten Naf gjør. Her forklarer vi hvorfor.
Ja, selvsagt varierer rekkevidde!
La oss slå det fast med en gang: Det er forskjeller på hvordan ulike biler håndterer ulike forhold. Dette skyldes i stor grad ulike tekniske løsninger og utforming av bilen. I en test med rundt 30 sjåfører og tilhørende kjørestiler vil man også kunne få en del forskjeller på det menneskelige plan. Det er også helt sant at nordmenn har en tendens til å kjøre til fjells.
Det er også godt kjent at elbiler bruker mer energi per kilometer når det er kaldt, når føret er dårlig og i høye hastigheter. Ikke minst sier det seg selv at det krever mer energi å kjøre oppover enn nedover.
Rart valg av testrute
Men tilbake til vår kritikk. WLTP er den offisielle rekkevidden du som forbruker får oppgitt om bilen din. Naf sier at det de er mest interessert i, er avviket mellom oppgitt rekkevidde og hvor langt bilene faktisk går. Sett i lys av dette, framstår testruten lite hensiktsmessig.
Kjøreruten går fra Oslo opp Rv4 til Gjøvik, derfra E6 opp til Hjerkinn, så østover og rundt Rondane over Venabygdsfjellet, ned til Ringebu og oppover E6 igjen.
Turens startpunkt, Skur 13, ligger på havna i Oslo, altså på havnivå. Etter 360 kilometer kommer man til Hjerkinn, som ligger på rett oppunder 1000 meter over havet.
Dette er ganske mange høydemeter, og resultatene i testen blir helt skjeve. Mange av bilene har gått tomme mellom Otta og Hjerkinn. Denne strekningen er 77 kilometer lang og har ca. 700 høydemeter. Altså stopper mange av bilene i det som er en ganske bratt stigning. Bilene som derimot har kommet seg opp på sletta, vil dra nytte av at det går nedover igjen.
Ikke bare er det mindre energikrevende å kjøre nedoverbakke, elbiler kan i motsetning til fossilbiler også fylle på strøm ved hjelp av regenerering. Slik vinner noen av bilene mye «gratis» rekkevidde, mens andre er uheldige med løypa og får ingenting av dette.
Elbiler skuffer stort i vintertest av rekkevidde: Kun én av 29 bestod
Testen holder ikke mål
Vi mener rett og slett at gode rekkeviddetester ikke kjøres i løyper som går opp, men ikke ned. Ja, det er en type kjøring som vi i Norge ofte gjør, men folk flest stopper også for å lade. Å innføre denne ruten som en egen testgren sier derfor bare én eneste ting, nemlig: Hvor langt går de aktuelle elbilene på akkurat denne strekningen på akkurat denne dagen. Det sier seg selv at bilene går kortere når de må forflytte seg 1000 vertikale meter i løpet av turen. Det vet alle som har kjørt elbil.
Som en rekkeviddetest for å si noe om hvor langt bilene går sett opp mot oppgitt rekkevidde, holder Naf-testen rett og slett ikke mål.
Vi er derimot enig med Naf i at oppgitt rekkevidde bør gjenspeile virkelig rekkevidde i størst mulig grad, også på vinteren. Derfor bør WLTP ha en egen vinterdel som opplyser forbrukeren, men da stilles det mye større krav til faktisk å måle rettferdig på tvers av elbiler enn det denne testen gjør.
Hvorfor kjøre forbi 600 hurtigladere?
Til slutt: Vårt råd til forbrukerne er å ikke overvurdere behovet for rekkevidde når man kjører elbil. På Nafs testrute kjører man for eksempel forbi over 600 hurtigladere i iveren etter å kjøre bilene tomme. Og holder man seg til E6, passeres så mye som 800 hurtigladere.
Ladetilbudet langs store deler av veinettet i Norge er nå blitt bra. Derfor er det stadig mindre interessant akkurat hvor langt en elbil kan kjøre om man tyner batteriet til siste slutt. Selv bilene som kommer dårligst ut i testen til Naf, har kjørt over 300 kilometer, eller i om lag fire timer, før de gikk tomme. Da er det uansett på tide med en pause.
Vi vet at folk som vurderer elbil, er opptatt av rekkevidde. Vårt budskap til dem er: Ta det med ro, det kommer til å gå greit. Så lenge du lader når du kan. Og ikke venter til du må.
NAF ut mot vedlikeholdet av fylkesveier: − Etterslep på 105 milliarder kroner
