I løpet av 1. kvartal 2023 vil regjeringen lyse ut områder for bygging av havvind. Det skriver statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) til Teknisk Ukeblad.
– Utlysning av areal på Sørlige Nordsjø II (første fase) og Utsira Nord er planlagt i første kvartal 2023, skriver Sæther.
Allerede i juni 2020 åpnet daværende olje- og energiminister, Tina Bru (H), Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II for utbygging av havvind. Siden den gang har flere selskaper meldt interesse for å bygge ut.
Stor interesse
Blant de som har meldt interesse er danske Ørsted, som har slått seg sammen i et konsortium med Fred. Olsen Renewables og Hafslund Eco for å søke på norske havvindlisenser. Statkraft, Aker Offshore Wind og Aker Horizons har signert liknende samarbeidsavtale.
Tildelingene har likevel tatt tid. Selv om to områder er åpnet for havvind, er det enda ikke bestemt hvor havvindparkene skal bygges, innenfor de to områdene.
I tilleggsmeldinga til energimeldinga, som kom denne våren, skriver regjeringen at den har startet arbeidet med å «identifisere nye områder for fornybar energiproduksjon til havs.» Videre står det at den vil «legge til rette for gjentatte runder med åpning og tildeling av arealer for å sikre en langsiktig satsning på havvind framover.»
Men når områdene skulle åpnes har ikke vært kjent.
Nå letter statssekretær Sæther på sløret. Målet er å lyse ut de første lisensene i starten av neste år. Da vil det også bli kjent hvilke konkret områder som åpnes.
– Forslag til inndeling av områdene som er åpnet for havvind har vært på høring. Departementet mottok mange høringssvar. Endelig inndeling av områdene vil fremgå av utlysningen, skriver Sæther til TU.
Ber om fortgang
Regjeringen har fått kritikk fra næringen på at det har gått for sakte:
– Det som er ganske uforståelig er at man ikke bare setter full fart på utbyggingen av flytende havvind på Utsira Nord. Der er det jo bare en radial som er aktuelt uansett, uttalte Norwea-sjef Åslaug Haga til TU før sommeren.
På spørsmål fra TU om hva regjeringen nå gjør for å få fortgang på prosessen, skriver Sæther:
– Det er startet grunnundersøkelser på Sørlige Nordsjø II. Disse vil kunne bidra til en raskere fremdrift. I tillegg vil regjeringen se på tiltak som gjør det mulig å gjøre konsesjonsprosessen mer effektiv.
Havvind i Norge
- Regjeringen vil bygge ut 30 GW havvind innen 2040. Det vil gi en årlig produksjon på 140 TWh el
- To områder er åpnet for havvind: Utsira Nord er åpnet for flytende havvind, mens Sørlige Nordsjø II er åpnet for bunnfast og flytende.
- En arbeidsgruppe ledet av Statnett skal utrede hvordan norsk havvind best kan knyttes til land.
30 GW i 2040
Fram mot 2040 ønsker regjeringen en storsatsing på havvind med utbygging av 30 gigawatt (GW) havvind. Dersom alt dette bygges ut, vil havvind i 2040 gi like mye energi som hva hele det norske kraftsystemet gjør i dag.
Men hvordan havvinden skal knyttes til land er enda ikke bestemt. TU skrev 31. August om hvordan statenett jobber med ulike løsninger. Blant annet vurderes det å bygge en energiøy på Utsira der strøm fra flere havvindparker samles, før den føres til land gjennom en og samme kabel.
Ifølge statssekretær Sæther skal kundene på land, ikke bære kostnadene for å nettet som skal bygges til havs, eller kablene som fører strøm fra havvindparker til land. Reguleringsmyndigheten for energi, en enhet under NVE, er gitt i oppdrag å vurdere hvordan man best kan regulere nett til havs.
Regjeringen har oppstart en arbeidsgruppen som har fått i oppdrag å planlegge infrastruktur og utvikling av nett til havs. Denne arbeidsgruppen ledes av Håkon Borgen, konserndirektør for Utvikling Hav i Statnett.
Arbeider med støttesystem
Utbyggingen av Sørlige Nordsjø II skal i utgangspunktet skje på kommersielle vilkår, der utbyggere konkurerer om å få bygge og drifte havvind, etter avtale med staten. På Utsira Nord vil det bli noe annerledes. Her planlegges det utbygging av flytende havvind, som foreløpig er mindre kommersielt å bygge ut.
På spørsmål om hva slags støtteordninger regjeringen har vurdert for flytende havvind, svarer Sæther:
– Vi arbeider med å utarbeide de kvalitative kriteriene og støtteutmåling for Utsira Nord. Vi utreder ulike støtteregimer og får i dette arbeidet gode innspill fra Enova, som har lang erfaring med å vurdere støttebehov for prosjekter med umoden teknologi.
