ENERGI

Regjeringen vil flytte iskanten sørover, men går ikke så langt som fagfolkene vil

Tildelte lisenser blir trolig ikke berørt.

Regjeringen foreslår trolig at den nye iskant-grensen settes til der det er 15 prosent utbredelse av havis i en gitt periode.
Regjeringen foreslår trolig at den nye iskant-grensen settes til der det er 15 prosent utbredelse av havis i en gitt periode. Foto: Norsk Polarinstitutt
23. apr. 2020 - 11:30

Denne uka er det ventet at regjeringen legger frem sitt forslag til ny forvaltningsplan for havområdet Barentshavet og Lofoten. Det innebærer også en revurdering av hvor den såkalte iskanten skal gå. 

NRK, TV2, DN og Aftenposten melder alle at regjeringen på fredag vil foreslå å flytte iskanten sørover til der isen dekker mer enn 15 prosent av havoverflaten i en gitt periode. Det er litt sør for dagens grense, som går på 30 prosent isutbredelse. 

Ifølge de nevnte mediene vil eksisterende lisenser ikke bli berørt av forslaget.

Uenighet mellom fagfolkene og Oljedirektoratet

Fram til nå har iskanten vært definert som der det forekommer havis 30 prosent av dagene i april måned (30 prosent isfrekvens), basert på en tidsserie med satellittobservasjon for 30-årsperioden 1985-2014.

Kriteriet for at det skal kunne kalles forekomst av is, er at isen dekker mer enn 15 prosent av havoverflaten. 

Ifølge Granavolden-plattformen skal regjeringen lage en ny definisjon av iskanten «i lys av anbefalinger fra Faglig forum».

Men ifølge Aftenposten har det vært uenighet innad i Faglig Forum: Oljedirektoratet ville beholde grensen på 30 prosent isfrekvens som i dag, mens de miljøfaglige etatene ville bruke 0,5 prosent isfrekvens. Da ville havområder hvor det sjelden har forekommet havis i den siste 30-årsperioden, ble liggende innenfor dette området.

Allerede tildelte lisenser

Nå later det til at regjeringen har valgt å anbefale en middelvei mellom de to løsningene. Men, som dette kartet fra Polarinstituttet viser, vil den nye 15 prosent-grensen gå mye lenger nord enn fagetatene anbefaler.

April har vært brukt som fast maksimumsgrense fordi det historisk sett har vært måneden med størst isutbredelse. <i>Illustrasjon:  Polarinstituttet</i>
April har vært brukt som fast maksimumsgrense fordi det historisk sett har vært måneden med størst isutbredelse. Illustrasjon:  Polarinstituttet

Grensen vil bli flyttet fra nord for, til sør for, Bjørnøya. I 2018 ble det gitt ni utvinningstillatelser i Barentshavet, og AkerBP ble tilbudt operatørskapet på blokker som ligger svært nært Bjørnøya.

Trolig vil ingen lisenser måtte få unntak fra regjeringens foreslåtte iskant-grense.

– Så lenge iskantsonen ikke overlapper med området som er åpnet for oljeboring, vil den ikke ha noen effekt i praksis. Det finnes ingen oljelisenser nord for 15 prosent isfrekvens. Dette er derfor ingen seier for miljøet, sier Therese Hugstmyr Woie, leder i Natur og Ungdom.

Hun mener at den eneste riktige iskantsonen er der forskerne sier den skal være, ved 0,5 prosent isfrekvens, 

Ap åpner for olje nord for iskanten 

Hvis regjeringen hadde lyttet til flertallet i Faglig forum, ville åtte allerede tildelte lisenser havnet innenfor iskantsonen. En gjennomgang Greenpeace har foretatt viser at miljøfaglige instanser på forhånd frarådet tildelingen av samtlige åtte lisenser.

Det er politisk enighet om at det ikke skal drives oljevirksomhet i iskantsonen. Men nå åpner Arbeiderpartiet for å endre på dette. Energi- og miljøpolitisk talsperson Espen Barth Eide (Ap) mener at iskanten ikke trenger å bety et forbud mot petroleumsaktivitet.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

– Det at du definerer noe som et særlig verdifullt og sårbart område, er ikke det samme som at det blir vernet. Dette er ikke en verneplan. Det er en forvaltningsplan, sier Eide til NTB.

SV vil utsette saken

Forslaget til revidert forvaltningsplan skal behandles i Stortinget. Planen er å ha et vedtak før sommeren, men Lars Haltbrekken og SV mener det blir knapt med tid til å gjennomføre en skikkelig høring i saken.

– Dette er et av de viktigste miljøslagene i denne stortingsperioden. Da må vi sikre at demokratiet virker godt, at forskere og miljøorganisasjoner blir skikkelig hørt. Om saken må utsettes og ikke blir ferdig før i høst eller til neste vår, får så være. Det viktigste er at saken får skikkelig behandling, har Haltbrekken tidligere uttalt til TU.

 

Statsminister Jonas Gahr Støre fotografert før regjeringens budsjettkonferanse på Klækken
Les også

Støre: – Vi trenger mer penger til forsvar

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.