Palmeolje i biodrivstoff

Redd for at palmeoljeforbud kan føre til handelskonflikt: Ser etter andre virkemidler

– Vi prøver å gjøre de bærekraftige råstoffene enda mer lønnsomme.

Statssekretær Sveinung Rotevatn (V) advarer mot et generelt forbud mot palmeolje.
Statssekretær Sveinung Rotevatn (V) advarer mot et generelt forbud mot palmeolje. (Foto: Kallestad, Gorm/ NTB Scanpix)
EKSTRA

– Vi prøver å gjøre de bærekraftige råstoffene enda mer lønnsomme.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

– Vi ønsker biodrivstoff som er mest mulig bærekraftig og vi trenger virkemidler for å minimere bruken av ikke bærekraftig drivstoff, sier statssekretær Sveinung Rotevatn (V) i Klima- og miljødepartementet. Han sier regjeringen ønsker Stortingets vedtak om å fase ut palmeoljen fra drivstoff velkommen, men er fortsatt usikker på hvordan man skal gjøre det.

Malaysia advarer Norge

TU omtalte i går Stortingets vedtak om å fase ut all palmeolje i norsk drivstoff innen utgangen av året. Bakgrunnen for saken, er rapporter som viser at mer bruk av palmeolje, fører til hugging av mer regnskog. Det vil Stortinget ha slutt på.

– Dette var det viktigste vi fikk gjennomslag for i budsjettforhandlingene med regjeringen i høst, uttalte KrFs miljøpolitiske talsperson, Tore Storehaug, om forbudet til TU.no i går.

Sveinung Rotevatn sier nå at et forbud kan bli vanskelig å implementere.

– Vi er nødt til å tilnærme oss dette på en klok måte. For det å single ut en bestemt type biodrivstoff, og forby omsetning av det, vil medføre en betydelig risiko for handelskonflikt og søksmål. Vi kan ikke være sikre på at det vil være i tråd med våre internasjonale forpliktelser, sier han.

Ifølge Reuters, skal Malaysias handelsminister, Teresa Kok, så seint som i 28. desember ha advart Norge mot å forby palmeolje i drivstoff.

– Vi ser det som både urettferdig og ubegrunnet, det går mot fri og rettferdig handel, og er selvsagt noe vi ikke vi vil ta lett på, sa Kok om forslaget om å forby palmeolje.

Framfor å forby palmeolje i lovs form, jobber derfor regjeringen med andre virkemidler.

– I Norge har vi et system med sterke incentiv for bruk av biodrivstoff. Så det vi nå må undersøker, er hvordan vi kan vri incentivene slik at det blir enda mer lønnsomt å bruke de mest bærekraftige råstoffene i biodrivstoff, og velge bort de minst bærekraftige, sier Rotevatn til TU.no.

Han legger likevel ikke skjul på at det er palmeoljen regjeringen vil til livs.

– Palmeolje er verst

Biodrivstoff i Norge

  • Biodrivstoff er framstilt av biologisk materiale og kan brukes istedenfor bensin, diesel og naturgass fra fossile kilder. Biodrivstoff kan bidra til å redusere klimagassutslippene fra transport.
  • Konvensjonelle biodrivstoff (1. generasjon) fremstilles av råstoff som også kan brukes til å produsere mat eller dyrefôr (landbruksvekster).
  • Avanserte biodrivstoff (2. generasjon) kalles ofte "framtidens biodrivstoff", og kan framstilles av rester og avfall, fra næringsmiddelindustri, landbruk eller skogbruk. Fra skogen kan det for eksempel benyttes greiner og topper (GROT) og lavere kvalitetstømmer.
  • Regjeringens mål er at 20 prosent av drivstoffet som selges i Norge, skal være biodrivstoff innen 2020. I 2016 var 18,8 prosent av drivstoffet biobasert.
  • Palmeolje var det mest brukte råstoffet i 2017 og omsetningen var på 317 millioner liter, dvs. nesten halvparten av alt biodrivstoffet.

Kilde: Miljødirektoratet.

– Det er ingen tvil om at palmeolje er det råstoffet som har størst indirekte klimaeffekt i dag. Og det er derfor Stortinget er særlig opptatt av det, sier han.

– Det vi snakker om her, er den indirekte klimaeffekten av palmeolje, altså at økt etterspørsel kan føre til at mer skog gjøres om til plantasjer, sier Rotevatn.

Internasjonalt kalles effekten for ILUC. Det er et begrep som skal si noe om hvordan etterspørselen etter et råstoff indirekte kan påvirke arealutnyttelsen andre steder.

– Slike indirekte effekter kan man også få av andre råvarer enn palme, som soya og raps. Også det påvirker arealbruken. Men selv om det ikke er konsensus forskerne i mellom om hvor stor indirekte klimaeffekt palmeoljen har, hvor stor avskoging den fører til, er det stor konsensus om at palme er det råstoffet som har størst indirekte effekt, sammenliknet med andre råstoff, forklarer Rotevant.

– Hva med tidshorisonten? Vil det være utfordrende å få på plass allerede neste år?

– Nei, vi skal levere på bestillingen. Stortinget har sagt vi skal få noe tid på å utforme virkemidler, men vi har tenkt å levere i budsjettet til høsten, sier han.

EUs regler ikke godt nok

Han mener EUs bærekraftskriterier ikke er tilstrekkelig som regelverk for å nå Stortingets mål.

– Sertifiseringskaravene fra EU, er minimumskrav. Men sertifiseringen tar ikke tilstrekkelig inn over seg ILUC-effekten. Og det kan jeg forstå, for det er vanskelig å regne på, sier Sveinung Rotevatn.

– Så her kommer det egne norske retningslinjer, som strammer inn kravene?

– Ja, det vil komme tiltak i statsbudsjettet. Men når disse tiltakene vil virke fra helt nøyaktig, er vi ikke sikre på enda.

– Betyr det at dere ikke er sikre på om det nye regelverket vil være på plass 1.1.2020?

– Det er sannsynlig at de skal virke fra 1. januar, men vi kjenner ikke tiltakene enda, så det kommer litt an på. Målet vårt er uansett å fase ut ikke- bærekraftig drivstoff så fort som mulig, sier han.

Kommer også i fly

– Det er viktig for legitimiteten i biodrivstoffpolitikken. Biodrivstoff er en kjempeviktig del av klimaløsningen, ikke minst der det ikke fins elektriske alternativ som i flytrafikken, sier han. Han forteller at regjeringen også vil stille krav om at det blandes inn biodrivstoff i flybensin fra neste år.

– Vi er det første landet i verden som stiller slike krav, sier statssekretæren.

– Vi startet på 0,5 prosent, så vi starter forsiktig. Men kravet er at det skal være avansert biodrivstoff. Det som er bra nå, er at vi har klart å holde en stabilitet under den politikken, og da blir det investert. Nå blir et gjort investeringsbeslutninger rundt om i landet for prduksjon av avansert biodrivstoff. Det gir mange arbeidsplasser og er bra for miljøet. Langsiktighet i politikken er bra både for arbeidsplasser og miljø, mener han.

Rotevatn er med i regjeringsforhandlingene med KrF, Høyre og FrP på Hadeland. Ett Venstre-krav er å skjerpe 2030-målet for norske utslippskutt fra 40 til 55 prosent. Da blir biodrivstoff også viktig, tror Rotevatn.

– Dagens mål er i tråd med togradersmålet. Men nå må vi strekke oss mot 1,5-grader, og da må klimamålene skjerpes, sier han.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå