Blodsukker

Raspberry pi, skyen og nyutviklete algoritmer kan hjelpe diabetikere

Ved lavt blodsukker trenger diabetikere karbohydrater. Å velge korrekt mengde er vanskelig, ofte blir det for mye. Nå har en masterstudent ved Universitetet i Tromsø og Universitetet i Milano-Bicocca uviklet en automatisk dosering som reduserer risikoen for overdosering.

Prototypen som i tre måneder har bidratt til å unngå berg- og dalbaneverdier i blodsukkeret til diabetikere etter at de har hatt lavt blodsukker.
Prototypen som i tre måneder har bidratt til å unngå berg- og dalbaneverdier i blodsukkeret til diabetikere etter at de har hatt lavt blodsukker. (Foto: UiT)

Ved lavt blodsukker trenger diabetikere karbohydrater. Å velge korrekt mengde er vanskelig, ofte blir det for mye. Nå har en masterstudent ved Universitetet i Tromsø og Universitetet i Milano-Bicocca uviklet en automatisk dosering som reduserer risikoen for overdosering.

For diabetikere, type 1, kan for lavt blodsukker utløse en ubehagelig berg- og dalbanedans i blodsukkerverdier. Blodsukker måles i millimol per liter, hos normalt friske personer ligger det vanligvis i området 4 – 6 mml/l. Hos diabetikere svinger det over et betydelig større område, og om det synker tilstrekkelig lavt kan det oppstå farlige situasjoner. Blodsukkerverdier under 3 mml/l kan gi konsentrasjonsvansker, og symptomer som ligner på de man får når man drikker for mye alkohol. Diabetikere med lavt blodsukker blir av og til mistenkt for å være beruset.

Medisinen er, i teorien, enkel: raske karbohydrater som sukker, eplejuice eller søt brus skal løse problemet. I praksis er det ofte noe mer komplisert, diabetikere verden rundt er kjent med problemet: man spiser eller drikker for mye karbonydrater, og blodsukkeret stiger til uheldige verdier. Svaret er en ekstra dose insulin - som fort blir for stor og dermed er berg- og dalbanedansen i gang, blodsukkeret stiger, faller, stiger og faller igjen.

Les også

Proprietære systemer hindrer utvikling

Pietro Randine, nå stipendiat ved Universitetet i Tromsø, brukte sin masteroppgave til å utvikle et hjelpemiddel for korrekt dosering, i hans tilfelle av eplejuice. Enheten er kalt House of carbs, og kan stå hjemme, eller på kontoret - det er ikke noe man bærer med seg.

Randine er stolt over faktisk å ha lykkes med prosjektet, som han gjorde som utvekslingsstudent ved UiT, masteroppgaven ble formelt levert til Universitetet i Milano-Bicocca.

– Hjemme i Italia lo de av meg og sa at jeg ikke ville lage noe annet enn en kaffemaskin.

Ideen kom opp under et seminar i regi av Tromsø telemedicine laboratory, et senter for forskningsdrevet innovasjon der Nasjonalt senter for e-helse og Universitetet i Tromsø er de to viktigste partnerne. Målet var å unngå berg- og dalbanen som kommer når diabetiker ikke helt vet hvor mye karbohydrater de trenger, og heller ikke vet hvor mye de spiser eller drikker.

Pietro Randine, til venstre, og professor veileder Eirik Årsand med prototypen som ga grunnlag for beste karakter på mastergraden. Randine er nå stipendiat ved UiT og jobber med bedre kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient. Foto: UiT

– Det vanskeligste var loddingen, men etter at jeg brant det første displayet fordi jeg brukte feil utstyr gikk det bedre, forteller Randine.

Systemet er basert på en sensor som kontinuerlig måler blodsukkeret - slike brukes av et stadig økende antall diabetikere.

Professor Eirik Årsand ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Tromsø har vært Randines veileder, og testpilot under utviklingen, Årsand er selv diabetiker.

– Alle produsentene bruker lukkete systemer og vil ha pasientene til å benytte deres proprietære løsninger. Det vanskeliggjør denne typen utvikling, sier Årsand.

Open source og Github

Randine løste det ved å benytte Nightscout, et open source prosjekt utviklet gjennom Github. Nightscout trekker data fra glukosesensorer og insulinpumper og overfører dem til skyen. Derfra kan de lastes ned til smarttelefoner via en app. Systemet er opprinnelig utviklet av datakyndige foreldre til barn med diabetes for at de skal kunne holde kontroll med barnas blodsukkerverdier. Du kan lese mer om Nightscout her, det brukes av diabetikere over hele kloden.

Så laget han algoritmer for appen Telegram, koplet systemet mot Nightscout og mot tappemaskinen for juice han bygget. I appen kan brukeren legge inn karbohydratinnholdet i juicen som er valgt, og doseringen. Vanlige helseråd er at diabetikere med lavt blodsukker skal ta 15 gram karbohydrater.

Selve tappemaskinen er utstyrt med Raspberry pi kretskort og display, en peristalistisk pumpe, en IR-sensor som ser at glasset er korrekt plassert, noen slanger og koblinger.

 – Nå, som jobben er gjort, er dette et enkelt gjør-det-selv prosjekt som de fleste kan klare. Det er standard komponenter og litt lodding.

De som ønsker å lage sin egen finner nødvendig informasjon på Github.

Baksiden av tappemaskinen til Pietro Randine. Selv kaller han det et DIY-prosjekt, men det ga ham likevel karakteren A på mastergraden. Foto: UiT

Prosjektet er nå avsluttet fra Randins side, men han sier det er grunnlag for å utvikle det videre.

– Systemet kan også brukes til å unngå å få lavt blodsukker, appen kan gi svar på hvor mye karbohydrater man trenger før en treningsøkt. Med forskjellige algoritmer kan det utvikles videre.

Årsand sier at det genuint nye som Pietro Randin har gjort er å utvikle algortimene, velge komponenter og lage et system som ingen andre har laget.

– Jeg har brukt den i tre måneder, og har ikke opplevd et eneste tilfelle av berg- og dalbane i blodsukkernivået, så jeg er godt fornøyd. Det fine er også at når et glass juice er klart så gir ikke maskinen mer før blodsukkeret igjen er målt etter 15 minutter.

Han forteller at de også har publisert en artikkel om resultatene.

– Så får vi se om noen er interessert. Med kunstig intelligens og maskinlæring kan dette konseptet uvikles videre. Artikkelen er fritt tilgjengelig, men ennå har ingen meldt seg, sier Årsand.

Les også

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå