DEBATT: Autonome ferger

Rask utvikling innen høyautomatiserte skip kan lage helt nye konsepter for fergetransport

Små høyautomatiserte ferger kan komme til å endre forholdet mellom kost og nytte i forhold til de analysene som ligger til grunn for noen av de eksisterende fjordkryssingsplanene.

Denne illustrasjonen viser kryssingen av Romsdalsfjorden fra Vik i Vestnes kommune(nærmest)  til Julbøen i Molde kommune.
Denne illustrasjonen viser kryssingen av Romsdalsfjorden fra Vik i Vestnes kommune(nærmest) til Julbøen i Molde kommune. (Foto: Øivind Leren, Statens Vegvesen)

Små høyautomatiserte ferger kan komme til å endre forholdet mellom kost og nytte i forhold til de analysene som ligger til grunn for noen av de eksisterende fjordkryssingsplanene.

  • Debatt

I et innlegg har leder for Møreaksen, Harald Espeland, dessverre misforstått oss i Sintef: Vi er på ingen måte motstandere av en fergefri E39. Det vi har ønsket å få fram, er at ny teknologi gir nye muligheter og kan bidra til å finne alternative og kanskje mer samfunnsøkonomiske løsninger enn dem vi ser på i dag.

Kan lage helt nye konsepter

Poenget vi har formidlet i våre fagartikler om temaet, er at rask utvikling på området høyautomatiserte skip, som for eksempel Yara Birkeland, kan brukes til å lage helt nye konsepter for fergetransport. Disse kan fjerne mange av de ulempene dagens fergesystemer har.

Små høyautomatiserte ferger gir ikke nødvendigvis den absolutt beste løsningen for brukeren. Men de kan komme til å endre forholdet mellom kost og nytte i forhold til de analysene som ligger til grunn for noen av de eksisterende fjordkryssingsplanene.

I Sintef er vi for effektive transportsystemer som sparer energi og kostnader både for brukeren og samfunnet. Vi vet at teknologiutvikling bidrar i den retningen.  

Uprøvd teknologi

Espeland har rett i at høyautomatiserte skip er uprøvd teknologi, og da spesielt innen passasjertransport.  Vi har selv påpekt at en forutsetning for å bruke skip som vi foreslår, er at de gir en god brukeropplevelse, er sikre, er tilpasset relevant regelverk og gir tilstrekkelige besparelser. Vi er videre enige i at denne typen mulige løsninger ikke bør brukes for å stoppe bru- og tunnelprosjekter som har klar nytteverdi og hvor finansieringen er uproblematisk.

Men vi mener det vil være fornuftig å se på om ny skipsteknologi kan gi rimeligere og gode nok løsninger for noen av de bru- og tunnelprosjektene som uansett ikke kan startes umiddelbart. Samt ikke minst: bidra til bedre løsninger for de fergestrekningene som uansett må trafikkeres med ferger i overskuelig fremtid.

Dette vil ikke forsinke noen prosjekter, men kan gi samfunnet betydelige besparelser og bidra til markedsmuligheter for norsk maritim leverandørindustri.

Store investeringer for fergefritt E39

Med de store investeringene et fergefritt E39 vil kreve – pluss den lange tidshorisonten planen har – mener vi det er riktig også å undersøke løsninger som ennå ikke er ferdig utviklet. Enten det er autonome ferger eller andre løsninger det handler om, har staten en viktig rolle som innovasjonsmotor. I dette prosjektet kan myndighetene bidra til å realisere ideer som i dag bygger på ennå uprøvd teknologi.   

Det er politikerne – og ikke vi – som skal gjøre vurderingen og prioriteringen av prosjekter. Det vi i forskningsmiljøet derimot gjerne gjør mer av, er å delta i dialoger om mulighetsrommet. Vi vil gjerne møte Møreaksen og andre interessenter for å diskutere fremtidens transportmuligheter.

Les også

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå