Hydrogen for ferger og hurtigbåter

Rapport: Miks av sentral og lokal hydrogenproduksjon mest effektivt

En rapport som ser på hvordan man kan løse infrastrukturen med komprimert hydrogen for ferjer og hurtigbåter, konkluderer med at det mest effektive er sentrale huber som kan betjene flere samband.

Mark Purkis, prosjektkonsulent i Ocean Hyway Cluster, koordinerer Hylnfa-prosjektet som ser på mulige nullutslippsløsninger med hydrogen i maritim sektor.
Mark Purkis, prosjektkonsulent i Ocean Hyway Cluster, koordinerer Hylnfa-prosjektet som ser på mulige nullutslippsløsninger med hydrogen i maritim sektor. (Foto: Ocean Hyway Cluster)

En rapport som ser på hvordan man kan løse infrastrukturen med komprimert hydrogen for ferjer og hurtigbåter, konkluderer med at det mest effektive er sentrale huber som kan betjene flere samband.

  • Maritim
Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Rapporten konkluderer samtidig med at det på steder der det er langt til sentrale knutepunkt for produksjon, er mest gunstig å produsere lokalt. For eksempel kan dette være øysamfunn.

– Transportkostnadene vil bli så store for lange strekninger at det blir mer lønnsomt å produsere komprimert hydrogen lokalt. Men det mest kostnadseffektive er å finne steder i skjæringspunktet mellom flere samband, og produsere komprimert hydrogen der. Så kan må frakte den med lastebiler til stedet der ferjen eller båten ligger, sier Mark Purkis, prosjektkonsulent i Ocean Hyway Cluster (OHC). Det er medlemsbedriften Institutt for energiteknikk (IFE) på Kjeller som har utarbeidet rapporten som en del av prosjektet Hylnfra.

Problemstillingene var «Hvor skal anleggene for hydrogenproduksjon av 34 tonn per dag ligge i Norge?» og «Hva er det laveste kostnadsalternativet for å kunne tilby dette hydrogenet?».

Arbeidet er basert på data samlet inn fra medlemmer i hydrogenklyngen OHC. Dette er data som den maritime hydrogenindustrien selv bruker for å ta forretningsbeslutninger.

Må tenke ny struktur

Rapporten har tittelen «Future compressed hydrogen infrastructure for the domestic maritime sector» og er skrevet av Janis Danebergs og Fredrik Aarskog i avdeling for fornybare energisystemer. Den er en av fire rapporter i den siste publikasjonsrunden i OHCs HyInfra-prosjekt.

Danebergs mener det er realistisk å bygge en infrastruktur for produksjon og fylling av hydrogen som nullutslippsløsning for ferjer og hurtigbåter langs norskekysten. Han mener ny teknologi også utfordrer det eksisterende systemet til å tenke nytt.

Kartet viser en oversikt over mulig behov og produksjonssteder for komprimert hydrogen i Sør-Norge. Det er hentet fra rapporten «Future compressed hydrogen infrastructure for the domestic maritime sector».
Kartet viser en oversikt over mulig behov og produksjonssteder for komprimert hydrogen i Sør-Norge. Det er hentet fra rapporten «Future compressed hydrogen infrastructure for the domestic maritime sector».

– Når man vet at den mest effektive løsningen er å etablere en hub der flere hurtigbåter og ferjer kan tanke, må man også spørre seg om den aktuelle ferjen eller hurtigbåten trenger å ligge akkurat på det stedet som den gjør i dag om natten. Eller kan man organisere det på en ny måte som gjør at de legger seg inntil en hydrogenhub. Dagens ferjer og hurtigbåter på diesel er rigget etter et system som passer dem. Men for hydrogen må vi tenke nytt, sier Danebergs.

Hylnfra ser også på løsninger for flytende hydrogen og ammoniakk – som er en bærer av hydrogen, men disse er foreløpig til intern bruk for medlemsbedriftene.

67 aktuelle hydrogen-ruter

– Basert på HyInfras estimat vil komprimert hydrogen til maritimt i 2036 kreve omtrent 0,62 TWh elektrisitet, noe som er cirka 0,5 prosent av dagens elproduksjon, sier Danebergs.

Rapporten identifiserer 51 hurtigbåtruter og 16 bilfergeruter der hydrogen er bedre egnet enn batterier. Dersom alle disse rutene går på hydrogenbasert drivstoff vil en i 2035 bruke over 100 tonn hydrogen per dag. For offshoresektoren er det estimert til 1400–3600 tonn ammoniakk per dag. 11 Hurtigruten- og Kystruten-skip er også inkludert i dette hydrogenbehovet.

Her påpeker Danebergs at det er viktig å differensiere komprimert og flytende hydrogen for at regnestykket skal bli riktig.

– Samtidig konkluderer også rapporten med at for korte strekninger der det er mulig med batteri, er dette mest effektivt, sier Purkis.

Les også

Træna krever egen produksjon

Et eksempel brukt i rapporten på et øysamfunn som er avhengig av ferje og der det er hensiktsmessig å produsere hydrogen lokalt, er Træna i Nordland. Ruten til Stokkvågen har et estimert hydrogenbehov på 494 kg H2 per dag.

Purkis mener det ikke vil kreve enorme installasjoner for å produsere hydrogenet ferjene og båtene trenger.

– La oss ta som eksempel en ferje som bruker et tonn komprimert hydrogen i døgnet. Produksjonsanlegg til et tonn komprimert hydrogen krever to 40 fots containere, ifølge NELs løsninger. Det er også  behov for flere lagringscontainere, cirka et tonn hydrogen (300 bar) per 40 fots container. Hvis man bunkrer et tonn komprimert hydrogen, må man ha omtrent dobbelt så stor mengde lagringskapasitet på kaien, sier Purkis.

– I praksis vil vi lokalt kunne produsere hydrogen i slik containere. Det krever tilførsel av elektrisk strøm inn og det kreves elektrolyse. Teknologien finnes allerede. Den mest kjente leverandøren i Norge er NEL, men det finnes også andre tilbydere, sier Purkis.

Han sier det allerede er i gang tilsvarende satsing på Orknøyene utenfor Skottland.

– Der har de gjort dette allerede, med vindturbiner og tidevann som energikilde for elektrolyse. På tilsvarende måte kan vi produsere strømmen vi trenger på øysamfunn langs kysten, der det finnes god tilgang til vindenergi.

Trondheim kan produsere til tre

Et eksempel på et sted med kort avstand mellom flere fergeforbindelser der en sentralisert produksjon vil være lønnsom, er Trondheim. Alle samband som ligger i nærheten av produksjonsstedet vil da få levert hydrogen derifra.

Ruter som kan få hydrogen fra produksjonsstedet vil være Trondheim-Kristiansund (1896 kg/dag), Namsos-Leka og Rørvik (310 kg/dag), og Trondheim-Brekstad (610 kg/dag). Daglig produksjonsbehov blir da 2816 kg H2.

Heller ikke dette vil kreve enorme installasjoner, ifølge Purkis.

– På et slikt sentralt punkt vil man kunne løse produksjonen med seks 40 fots containere med strøm inn og elektrolyse, i tillegg til containere for lagringskapasitet.

Les også

Kommentarer (21)

Kommentarer (21)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå