ENERGI

Power play-potensial i datasenterbransjen

Den er blitt kalt verdens raskest voksende kraftintensive næring. Datasentre har rykte på seg for å være et strømsluk – men hva om vi i stedet gjorde dem til en energiressurs for samfunnet og næringslivet?

 I Skien bygger Google et av verdens største datasentre, og det planlegges flere over hele landet. Vi kan gjøre datasentre til en ressurs, snarere enn en belastning på kraftnettet, skriver forfatteren av dette innlegget.
I Skien bygger Google et av verdens største datasentre, og det planlegges flere over hele landet. Vi kan gjøre datasentre til en ressurs, snarere enn en belastning på kraftnettet, skriver forfatteren av dette innlegget. Illustrasjon: Google Norge
Mathias Grannes, datasenteransvarlig i Coromatic AS
8. juli 2024 - 15:30

For hver dag som går, blir samfunnet vi lever i, mer tilkoblet. Vi omgir oss med mer eller mindre smarte nettilkoblede dingser, som lar oss skru på robotstøvsugeren mens vi sitter på T-banen og sjekke batterikapasiteten på Teslaen fra sofaen. Samtidig vet vi at vi i snitt scroller 90 meter hver dag på dingsene våre.

Med alle disse tilkoblingspunktene og meterne med informasjon vi tar inn, er det enorme data i spill. Data er avgjørende for samfunnets kritiske infrastruktur, og vi omgir oss stort sett med ulike former for data 24/7.

For å håndtere disse enorme datamengdene trenger vi datasentre – de er avgjørende for at vår moderne infrastruktur skal fungere.

Energisluk

– Datasenterbransjen er i stor vekst, så det er nå vi har sjansen til å planlegge gjenbruk av overskuddsvarmen, skriver Mathias Grannes i Coromatic. <i>Foto:  Coromatic</i>
– Datasenterbransjen er i stor vekst, så det er nå vi har sjansen til å planlegge gjenbruk av overskuddsvarmen, skriver Mathias Grannes i Coromatic. Foto:  Coromatic

Men de er også kjent for sitt enorme energiforbruk.

Datasentre, en av verdens raskest voksende næringer, krever mye strøm, både til drift og kjøling av maskinparken. I 2022 hadde norske datasentre et energiforbruk på rundt 1 TWh (terawatt), noe som tilsvarte omtrent 0,8 prosent av Norges totale forbruk på 144 TWh. Prognoser viser at dette forbruket vil stige til hele 5 TWh i 2030 og utgjøre 3,5 prosent av det totale strømforbruket. I Skien bygger Google et av verdens største datasentre, og det planlegges bygging av mange flere over hele landet.

Datasentre er kommet for å bli, men hva skal vi gjøre med disse energislukerne?

Heldigvis har datasentre, ved hjelp av den rette teknologien, potensialet til å frigjøre nesten like mye strøm som de forbruker ved å gjenbruke overskuddsvarmen som de produserer. Det betyr at vi kan gjøre datasentre til en ressurs, snarere enn en belastning på kraftnettet. Ikke bare er det en miljøeffekt av å ikke slippe ut varmen, det vil også komme samfunnet til gode og bidra til verdiskaping.

Hummer og datasenter

Datasentre kan kobles til fjernvarmenettet der dette er utbygget, slik at overskuddsvarmen kan brukes til å varme opp privatboliger og næringsbygg. Oppvarmingsbehov har vi i hele Norden store deler av året. Fjernvarme er allerede en trygg og veletablert teknologi i Norge, så dette er et godt grep både økonomisk og miljømessig. Det frigjør også strøm til andre formål.

Varmen fra datasentre kan også benyttes i industrier som krever varme. Dette kan være alt fra produksjon til matforedling, og det er gjort med hell blant annet i Sverige og England. Det vil kunne være aktuelt for en rekke store, norske bedrifter og gi dem betydelige reduksjoner i energikostnadene.

Oppdrettsbransjen bruker mye energi, blant annet varme for å opprettholde optimale temperaturer i sjøvannet. Denne næringen kan ha stor effekt av datasentres spillvarme. Green Mountain-senteret på Rennesøy planlegger allerede å gjøre dette i et lokalt anlegg for hummeroppdrett. På Rjukan skal Hima Seafoods anlegg for ørretoppdrett få spillvarmen mot kaldt kjølevann i retur. Tilsvarende effekt kan landbruket ha – behovet for oppvarming er stort i drivhusnæringen på våren og høsten.

Dette er tre raske forslag til hvordan datasentre kan bli positive bidragsytere til kraftnettet og samfunnet. For å realisere dette potensialet, kreves det imidlertid investeringer i teknologi og infrastruktur. Varmepumper og varmevekslere er nøkkelkomponenter som kan konvertere overskuddsvarmen til nyttige formål. Disse systemene må designes og integreres effektivt med datasentrene for å sikre optimal energiutnyttelse.

Vi har alle kortene på hånden

Uten innovasjon og reguleringer peker pilen for energiforbruk bratt oppover, noe som vil legge mer press på et allerede fullt strømnett og eventuelt også nye kraftutbygginger – med alle de miljømessige konsekvensene det drar med seg. Det positive er at det allerede legges ned betydelige investeringer i forskning og utvikling, både hos bransjen selv og i akademiske miljøer.

Bransjen er i stor vekst, så det er nå vi har sjansen til å planlegge gjenbruk av overskuddsvarmen. Dette krever investeringer i teknologi og infrastruktur, men fordelene – både miljømessige og økonomiske – er betydelige. Det offentlige må også bidra med å forsøke å samlokalisere datasentre med varmekrevende industri eller boligområder egnet for fjernvarme.

Norge har en sterk tradisjon for teknologisk innovasjon og alle forutsetninger for å bli ledende innen bærekraftig drift av datasentre. Muligheten for en lys og grønn digital fremtid ligger der – men det gjelder for bransjen og det offentlige å gripe den.

Eirik Lie, sjef i Kongsberg Defence & Aerospace, foran et Nasams-batteri.
Les også

Kongsberg bekrefter: Utvikler langtrekkende luftvern for Nasams

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.