PAPP-PROTEST: Studenter ved Boston-universitetet protesterer mot pappkrus ved å dele ut termokrus, men norske klimaeksperter mener slikt har lite å si for klimautslippene. FOTO: Boston University
Hogne Larsen og kollegene i Misa regner på hvilke klimatiltak som virkelig gir effekt. FOTO: Misa

EFFEKTEN AV KLIMATILTAK

Pappkrusaktivisme hjelper ikke kloden

Miljøsjefer ivrer for dobbeltsidige utskrifter og færre pappkrus. Men de overser klimakuttene som virkelig monner.

KLIMAKALKULATOREN

  • Verktøyet tar utgangspunkt i Statistisk Sentralbyrå sine næringskoder (drøyt 50 stk.) og beregner karbonavtrykket til disse.
  • Karbonavtrykket inkluderer både direkte utslipp fra bruk av energiråvarer, innkjøpt energi, og alle andre indirekte utslipp fra forbruket av varer og tjenester.
  • Verktøyet gir muligheten til å kunne sammenligne seg mot sektorsnitt ved å se på eksempelvis tonn CO2 per ansatt og per NOK omsetning.

Kilde: Misa

– De må spørre seg hvor mye mindre utslippene egentlig blir med et vanlig krus i forhold til et pappkrus. Du må tross alt vaske krusene med varmt vann og oppvaskmiddel en gang i blant. Det er sjelden slike tiltak gir noen effekt i klimaregnskapet, sier seniorrådgiver Hogne Nersund Larsen i Misa.

Ekspertene i miljøsystemanalyse har utviklet et verktøy som skal hjelpe bedrifter å velge tiltak som faktisk bidrar.

Den nettbaserte klimakalkulatoren viser de virkelige utslippene i ulike sektorer. Ikke bare de direkte utslippene, men også utslippene fra underleverandører av ulike innsatsvarer.

– Tiltak mot indirekte utslipp er ofte noe tilfeldig valgt, konkluderer Larsen.

Les også: Det er teknologisk mulig å nå togradersmålet

Skinnet bedrar

Å redusere papirbruk har blitt en fanesak for mange virksomheter. Sannheten er at papirbruk utgjør mindre enn én prosent av karbonavtrykket hos de fleste sektorer.

Et klimaregnskap vil avdekke de viktigste innsatsfaktorene hvor tiltak først bør settes i verk. Dette er ofte innsatsfaktorer som hver for seg står for 10 til 20 prosent utslippene.

Kun i noen få sektorer er det de direkte utslippene som betyr mest. Petroleumsindustrien, jordbruket og transport har slike høye utslipp.

Rapport: – Trenger ny jordklode for å dekke forbruksveksten

Hotellutslipp

Hoteller og restauranter er blant dem som gjerne kommer langt dårligere ut dersom man regner med de indirekte utslippene.

– Dette er en sektor med høy miljøprofilering og utbredt bruk av miljøsertifiseringsordninger, påpeker Larsen.

Kalkulatoren viser et direkteutslipp på 124 000 tonn CO2-ekvivalenter. Dette er eksempelvis forbrenning av fyringsolje til oppvarming og drivstoff til transport.

De såkalte «livsløpsutslippene» er imidlertid mye høyere, med over to millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Zero: – Statsbudsjettet er dramatisk for klimaet

Nina Jensen: – Den rødgrønne regjeringen er forbausende lite grønn

Indirekte utslipp

Diskusjonen om man skal regne med de indirekte utslippene i klimaregnskapet, er høyaktuell også internasjonalt. Mens Kyoto-avtalen bare regulerer direkte utslipp, er det mange land som hadde vært tjent med at de indirekte utslippene hadde vært inkludert.

Et land som Norge trives godt med dagens system:

Som storprodusent av olje og gass slipper vi unna med utslippene som skjer i selve produksjonen, mens mottagerlandene må ta de store utslippene i selve forbrenningen.

– De fleste andre land har imidlertid industri der utslipp skjer under produksjonen. Dette er nok årsaken til at man ikke har klart å bli enig om en global klimaavtale, tror Larsen.

Les også:  CO2-kompensasjon kan redde norske arbeidsplasser

Mer enn FN-rapportene

Klimakalkulatoren Carbon Footprints of Nations, utviklet ved NTNU, beregner slike «livsløpsutslipp» for nasjoner.

Denne metoden tar også med utslipp fra skipstrafikk og internasjonal flytrafikk, noe som ikke inngår i det FN-rapporterte klimaregnskapet.

– En klimaavtale som også tar hensyn til de indirekte utslippene, ville vært mer rettferdig. Mange tror dette kun vil slå negativt ut for Norge, men faktum er at det ville slått positivt ut for norske bedrifter. Med sine høye miljøkrav og bruk av fornybar energi er produksjonen blant de reneste i verden. Dette burde gi norske bedrifter et konkurransefortrinn, sier Larsen.

Les også: Mindre utslipp av klimagasser

Klimatiltakene som virker dårlig

KlimatiltakEksperten mener
Kjøp av opprinnelses- garantier på strømSpekulativt instrument med ingen dokumentert effekt, kun egnet til å flytte utslipp over på andre. Kan misbrukes til «greenwashing».
  
Overgang til biobaserte brenslerNyere forskning slår fast at biobaserte brensler langt fra er klimanøytral. Den eksakte klimaeffekten må vurderes fra produkt til produkt med bruk av livsløpsanalyse.
  
Overgang til fjernvarmeMiljøalibiet til fjernvarmeproduksjon er at det hindrer søppel i å havne på dynga. Det meste av avfallet utnyttes imidlertid i dag på miljømessig gode måter. Økt bruk av fjernvarme vil derfor komme fra andre kilder. Man vil redusere avfallsmengder og redusere energibruken i bygg, dette passer dårlig med ny utbygging av fjernvarme.
  
Overfokusering på avfall og papirbrukPapirbruk og avfallshåndtering utgjør som regel en liten del av klimagassutslippene fra en bedrift. Det bør fokuseres mer på innsatsfaktorer og utslipp fra disse.
  
Stole utelukkende på sertifiseringsordningerÅ miljøsertifisere seg er bra. Men ikke la det bli en hvilepute for faktiske tiltak og utvikling av miljøregnskap. Stol heller ikke blindt på dette i valg av underleverandører. Sjekk om andre usertifiserte leverandører er bedre enn en sertifisert større aktør.

 

Klimatiltakene som virker bra

KlimatiltakEksperten mener
Reduksjon av energibrukenAlle sektorer bruker energi. Å redusere denne vil frigi ren norsk kraft til andre land eller til fremvekst av ny norsk industri.
  
Stille miljøkrav til underleverandørerFor de fleste sektorene er den største andelen av klimafotavtrykket bakt inn i varer og tjenester fra underleverandører.
  
Bør være sektorspesifikkeUlike sektorer har ulike ting de bør fokusere på. Trykkeri og forlagssektoren bør faktisk fokusere på papirbruken, her er 30 % av klimagassutslippene fra papirbruk.

 

Les også:

SSB nekter å publisere klimastatistikk

Nå blir klimaskeptikerne hørt

Lederen for FNs klimapanel trues på livet