– De må spørre seg hvor mye mindre utslippene egentlig blir med et vanlig krus i forhold til et pappkrus. Du må tross alt vaske krusene med varmt vann og oppvaskmiddel en gang i blant. Det er sjelden slike tiltak gir noen effekt i klimaregnskapet, sier seniorrådgiver Hogne Nersund Larsen i Misa.
Ekspertene i miljøsystemanalyse har utviklet et verktøy som skal hjelpe bedrifter å velge tiltak som faktisk bidrar.
Den nettbaserte klimakalkulatoren viser de virkelige utslippene i ulike sektorer. Ikke bare de direkte utslippene, men også utslippene fra underleverandører av ulike innsatsvarer.
– Tiltak mot indirekte utslipp er ofte noe tilfeldig valgt, konkluderer Larsen.
Les også: Det er teknologisk mulig å nå togradersmålet
Skinnet bedrar
Å redusere papirbruk har blitt en fanesak for mange virksomheter. Sannheten er at papirbruk utgjør mindre enn én prosent av karbonavtrykket hos de fleste sektorer.
Et klimaregnskap vil avdekke de viktigste innsatsfaktorene hvor tiltak først bør settes i verk. Dette er ofte innsatsfaktorer som hver for seg står for 10 til 20 prosent utslippene.
Kun i noen få sektorer er det de direkte utslippene som betyr mest. Petroleumsindustrien, jordbruket og transport har slike høye utslipp.
Rapport: – Trenger ny jordklode for å dekke forbruksveksten
Hotellutslipp
Hoteller og restauranter er blant dem som gjerne kommer langt dårligere ut dersom man regner med de indirekte utslippene.
– Dette er en sektor med høy miljøprofilering og utbredt bruk av miljøsertifiseringsordninger, påpeker Larsen.
Kalkulatoren viser et direkteutslipp på 124 000 tonn CO2-ekvivalenter. Dette er eksempelvis forbrenning av fyringsolje til oppvarming og drivstoff til transport.
De såkalte «livsløpsutslippene» er imidlertid mye høyere, med over to millioner tonn CO2-ekvivalenter.
Zero: – Statsbudsjettet er dramatisk for klimaet
Nina Jensen: – Den rødgrønne regjeringen er forbausende lite grønn
Indirekte utslipp
Diskusjonen om man skal regne med de indirekte utslippene i klimaregnskapet, er høyaktuell også internasjonalt. Mens Kyoto-avtalen bare regulerer direkte utslipp, er det mange land som hadde vært tjent med at de indirekte utslippene hadde vært inkludert.
Et land som Norge trives godt med dagens system:
Som storprodusent av olje og gass slipper vi unna med utslippene som skjer i selve produksjonen, mens mottagerlandene må ta de store utslippene i selve forbrenningen.
– De fleste andre land har imidlertid industri der utslipp skjer under produksjonen. Dette er nok årsaken til at man ikke har klart å bli enig om en global klimaavtale, tror Larsen.
Les også: CO2-kompensasjon kan redde norske arbeidsplasser
Mer enn FN-rapportene
Klimakalkulatoren Carbon Footprints of Nations, utviklet ved NTNU, beregner slike «livsløpsutslipp» for nasjoner.
Denne metoden tar også med utslipp fra skipstrafikk og internasjonal flytrafikk, noe som ikke inngår i det FN-rapporterte klimaregnskapet.
– En klimaavtale som også tar hensyn til de indirekte utslippene, ville vært mer rettferdig. Mange tror dette kun vil slå negativt ut for Norge, men faktum er at det ville slått positivt ut for norske bedrifter. Med sine høye miljøkrav og bruk av fornybar energi er produksjonen blant de reneste i verden. Dette burde gi norske bedrifter et konkurransefortrinn, sier Larsen.
Les også: Mindre utslipp av klimagasser
Klimatiltakene som virker dårlig
| Klimatiltak | Eksperten mener |
| Kjøp av opprinnelses- garantier på strøm | Spekulativt instrument med ingen dokumentert effekt, kun egnet til å flytte utslipp over på andre. Kan misbrukes til «greenwashing». |
| Overgang til biobaserte brensler | Nyere forskning slår fast at biobaserte brensler langt fra er klimanøytral. Den eksakte klimaeffekten må vurderes fra produkt til produkt med bruk av livsløpsanalyse. |
| Overgang til fjernvarme | Miljøalibiet til fjernvarmeproduksjon er at det hindrer søppel i å havne på dynga. Det meste av avfallet utnyttes imidlertid i dag på miljømessig gode måter. Økt bruk av fjernvarme vil derfor komme fra andre kilder. Man vil redusere avfallsmengder og redusere energibruken i bygg, dette passer dårlig med ny utbygging av fjernvarme. |
| Overfokusering på avfall og papirbruk | Papirbruk og avfallshåndtering utgjør som regel en liten del av klimagassutslippene fra en bedrift. Det bør fokuseres mer på innsatsfaktorer og utslipp fra disse. |
| Stole utelukkende på sertifiseringsordninger | Å miljøsertifisere seg er bra. Men ikke la det bli en hvilepute for faktiske tiltak og utvikling av miljøregnskap. Stol heller ikke blindt på dette i valg av underleverandører. Sjekk om andre usertifiserte leverandører er bedre enn en sertifisert større aktør. |
Klimatiltakene som virker bra
| Klimatiltak | Eksperten mener |
| Reduksjon av energibruken | Alle sektorer bruker energi. Å redusere denne vil frigi ren norsk kraft til andre land eller til fremvekst av ny norsk industri. |
| Stille miljøkrav til underleverandører | For de fleste sektorene er den største andelen av klimafotavtrykket bakt inn i varer og tjenester fra underleverandører. |
| Bør være sektorspesifikke | Ulike sektorer har ulike ting de bør fokusere på. Trykkeri og forlagssektoren bør faktisk fokusere på papirbruken, her er 30 % av klimagassutslippene fra papirbruk. |
Les også:
