– Jeg har et utmerket forhold til min søster. Men jeg har et svært anstrengt forhold til alle partier om ikke anerkjenner klimaforandringen. Det er den største utfordringen verden står overfor, og partier som ikke ser det, fortjener ikke nødvendigvis en plass på Stortinget, sier Nina Jensen bestemt.
Den relativt ferske generalsekretæren i WWF er langt ifra fornøyd med våre politikeres innsats for å berge klimaet og naturen på vår klode.
Selv er hun utdannet marinbiolog og begynte å jobbe frivillig for WWF i 2003. I 2005 ble hun fast ansatt i organisasjonen etter å ha jobbet flere år i reklamebransjen.
Tre planeter
– Hvis alle på kloden skulle leve som oss nordmenn, ville vi trenge tre planeter. Det er meget alvorlig. Klima er et globalt problem. Vi lever ikke i en isolert boble. Holdningen i Norge er at vi har oljen, så vi klarer oss. Vi må inspirere folk til å forstå viktigheten av natur og klima, sier Jensen, som alltid har hatt lyst til å jobbe i WWF.
– Jeg tok bare en omvei innom reklamebransjen, og det har vært nyttig. Vi selger også et budskap. Det har vært mye dommedagsprofetier og mange opplever at det ikke finnes håp. Det er utrolig viktig å engasjere folk og vise de gode løsningene – at det faktisk er mulig! Det er en av våre viktigste oppgaver.
Vi sitter ute ved et bord på Litteraturhuset i Oslo. Høstsola varmer og trærne i Slottsparken er fortsatt grønne.
– Vi begynner å få veldig dårlig tid. Norske utslipp bare fortsetter å øke, og med det tempoet vi har på norsk sokkel, bidrar vi til at det blir enda vanskeligere for verden å nå klimamålene. Vi kan ikke bare se på utslippene fra norske piper og eksosrør, når vi eksporterer olje og gass som tilsvarer mer enn ti ganger våre egne utslipp.
– Havisen som nå er borte tilsvarer omtrent ni ganger Norges areal. Vi er i ferd med å gå forbi tograders målet, men vi kan ikke gi oss. Vi må kjempe og gjøre alt vi kan for å redusere utslippene. Jeg har tro på at det kan la seg gjøre, men vi kan ikke vente til 2020. Situasjonen er alvorlig.
Les også:
Isen på Grønland smelter raskere enn noensinne
Her blir ørkenen grønnMå være opitimist
– Er du optimistisk på klimaets vegne?
– Ja, det er jeg nødt til å være.
– WWF har foreslått en klimalov i Norge. Hvorfor det?
– Vi har foreslått å innføre en klimalov som gjør at alle vet hvilke klimamål som er satt og planlegger for å redusere utslippene fra år til år. Diskusjonen flyttes da fra om man skal få ned utslippene til hvordan det skal gjøres. Det blir satt konkrete utslippstak for de ulike sektorene. Dette har blitt innført i Storbritanni, og det er flere andre land som vurderer det nå. Vi tror at det er en løsning for å få utslippene til å gå ned.
– Statoil eier ikke magemål
– Vil det være vanskeligere å få gjennomslag for WWFs politikk med en borgerlig regjering?
– Jeg klarer ikke å se forskjellen på en rødgrønn regjering og et borgerlig alternativ. Det er forbausende lite grønn farge igjen i den rødgrønne regjeringen. Spesielt når man ser på Senterpartiets siste utspill som at olje og energiministeren vil bore til Nordpolen, at ulven skal utryddes og markagrensen skal oppheves, sier Jensen engasjert.
Og fortsetter:
– Nå diskuteres de også i Senterpartiet om de skal gå inn for å åpne opp Lofoten og Vesterålen for petroleumsvirksomhet. Etter alle de nye funnene i Nordsjøen, hadde jeg håpet at de kunne vise måtehold og ligge unna et område av verdensarvkaliber. Alle miljøfaglige etater fraråder oljeboring i dette området.
– Men Statoil eier ikke magemål og får aldri nok. Jo mer de finner, jo mer skal de ha.
Les også:
Statoil er verdens 41. største selskap
Her gjør Statoil noe ingen andre har gjort før
Vil lenke seg fast
Jensen forsikrer at en samlet miljøbevegelse vil lenke seg fast hvis dette dyrebare området blir åpnet opp for oljevirksomhet.
– To tredjedeler av petroleumsressursene må bli liggende i bakken hvis vi skal klare å redde klimaet. Er det de fattige landene som skal besinne seg, eller er det et av verdens rikeste land som har muligheten til å omstille seg som skal gjøre det? Å åpne opp Lofoten og Vesterålen viser at selv ikke Norge klarer å holde fingrene unna et så spesielt område.
Jensen synes det er rart at statsminister Jens Stoltenberg ikke har en vond bismak i munnen:
– Stoltenberg har tidligere uttalt at klimautfordringen er den største utfordringen verden står overfor. Det er ikke greit klimamessig å pumpe opp olje på norsk sokkel og si at det er bra. Det er underlig om vår statsminister, som er en klok og oppegående mann, ikke ser disse sammenhengene. Det er ikke slik at verdens fattige trenger vår olje til 120 dollar fatet. Det er disse landene som også vil slite mest med klimaendringene.
Jensen lurer på hvorfor det haster så fælt med å få opp oljen.
– Frykter bransjen at oljeprisen skal falle? Jeg er ikke tilhenger av ukonvensjonelle petroleumsressurser, men i det minste kan fallende oljepris føre til at det blir mindre lønnsomt å bore i Arktis.
– Skifergass har på rekordtid gjort USA så å si selvforsynt på naturgass. Og nå satses det kraftig på skiferolje. Bør Norge være med på dette?
– Vi gleder oss ikke over en så omfattende satsing på fossile ressurser. Vi mener at tjæresand er en versting. Skifergass er mindre ille, men olje utvunnet fra tjæresand kan aldri bli bærekraftig. Vi mener at Statoil må vise globalt lederskap ved å trekke seg ut av tjæresandproduksjonen. Vi håper at Børge Brende som nytt styremedlem i Statoil kan være med å påvirke denne satsingen. Han har tidligere vist seg om en habil miljøpolitiker.
Les også:
Øver på oljevern med 75 kubikkmeter popkorn
Statoil tror på flere storfunn
En real blåmandag
Jensen tror at Norge vil våkne opp til en real blåmandag om ti til tjue år.
– I 2012 vil Norge investere ca. 170 milliarder kroner i olje og gass. Hvis vi strekker det langt, vil vi kanskje investere sju milliarder kroner i fornybar energi. Dette henger ikke på greip hvis vi skal posisjonere oss for et fornybarsamfunn. Norsk industri er dypt bekymret. Hva skal vi leve av i fremtiden? Norge mangler en visjon om hvordan landet skal se ut i 2050.
– På hvilke områder bør Norge satse?
– Vi mener at offshore vind er svært spennende og at Norge, med sin offshore-kompetanse, her kan spille en betydelig rolle.
– Er det mulig å bygge ut ny fornybar energi og samtidig ta vare på naturen?
– Ja, absolutt. Det er mulig å ivareta natur og samtidig bygge ut ny fornybar kraft. Det er avgjørende hvis vi skal få til en omstilling til fornybarsamfunnet. Samtidig er det viktig at vi ivaretar vår mest sårbare natur, og vi har derfor etterlyst en helhetlig plan for fornybarutbyggingen. Den finnes ikke i dag, sier Jensen.
– Vi går mot et stort kraftoverskudd. Er det riktig å ofre norsk natur for strøm som vi ikke trenger?
– Vi har i dag heller ingen god plan for hva den nye fornybare energien skal brukes til. WWF har lenge etterlyst en helhetlig klima- og energipolitikk slik at summen av tiltak og beslutninger blir god klima- og næringspolitikk, uten unødige naturinngrep. Regjeringen må bruke energimelding til å trekke bitene sammen, sier Jensen, og forsikrer med et smil at WWF har en plan.
– Mer fornybarkraft må erstatte fossil energi. Vi må elektrifisere petroleumssektoren, elektrifisere bilparken og bygge traseer for høyhastighetstog. I tillegg må vi få økte investeringer i kraftkrevende industri. For å få den riktige balansen er det imidlertid avgjørende at vi raskt får bygget ut større overføringskapasitet til resten av Europa, understreker Jensen.
Sabelrasling
– Støtter WWF at regjeringen har lansert en CO2-kompensasjonsordning for kraftkrevende industri til en verdi av en halv milliard kroner?
– Verdien av tiltaket må reflektere CO2-kostnaden på ren kraft. Men ja, det er riktig og viktig å satse på kraftkrevende industri. Eksport av ren energi må være en del av Norges bidrag til den globale klimaløsningen. Det kan skje både gjennom kabler, men og i form av aluminium og superrent silisium. Det kan få store konsekvenser for norsk næringsliv og for klima hvis disse selskapene flagger ut.
– Så langt har det ikke vært noe utflagging å snakke om?
– Nei, det er grunn til å ta industriens sabelrasling med en klype salt, men dette er også et signal om langsiktige og stabile rammevilkår – også for fastlandsindustrien.
Les også:
Her får du betalt for å ha en vindmølle som nabo
Kunnskap fjerner ikke klimatvil
Pragmatisk til tog
– Høyhastighetstog vil også kreve naturinngrep?
– Ja, men WWF som organisasjon har et pragmatisk forhold til det. Vi kan ikke klare en omlegging til et fornybarsamfunn uten noen naturkonsekvenser. Konsekvensen vil bli langt større hvis vi ikke legger om. Vi taper natur i et omfang som vi aldri har sett tidligere. Noe natur må vi være villige til å ofre for å komme til fornybarsamfunnet.
– TU har en debatt gående om de grønne sertifikatene. Burde Norge ha forhandlet seg frem til et lavere mål enn 13,2 TWh ny fornybar kraft?
– Nei, det synes jeg ikke. Men vi må ikke ofre norsk natur bare for å få lavere strømpriser. Det ville vært en total fallitt. Grønne sertifikater er bare ett av flere tiltak som må virke sammen for at dette skal gi reduserte klimautslipp.
– Hvor viktig er det å få på plass et globalt CO2-kvotesystem?
– Det er veldig viktig, men dét alene løser ikke alle problemer. Jeg er bekymret fordi det tar så lang tid å få på plass en global avtale, og jeg tror at nøkkelen til å få til utslippskutt ligger i nasjonale og regionale tiltak. Mye av løsningen ligger hos industrien. Her i Norge bør Statkraft og Statnett spille en ledende rolle i å definere fremtiden. Ikke Statoil, som bare er opptatt av å pumpe opp mer olje, sier Jensen.
Finner frem lommeboka
– Du er også medlem av Fremtiden i våre hender?
– Ja, det er klart det. Det er mange organisasjoner som gjør et svært godt arbeid og Fremtiden i våre hender er blant dem. De er flinke til å fokusere på hva den enkelte kan gjøre i hverdagen.
En sliten kar kommer bort til bordet vårt idet vi er i ferd med å avslutte intervjuet.
– Dere har ikke noen småpenger å avse? Jeg har ikke fått metadondosen min i dag.
Nina Jensen finner frem lommeboka.
– Stakkars, det er ikke alle som har det like greit.
Les også:
USAs største solpark skal drive iCloud
Solcellene på dette hotellet produserer strøm nok til 10 husstander
