Statoils letesjef Tim Dodson sier det nå er forenlig med norsk utenrikspolitikk for Statoil å gå inn i Myanmar. (Bilde: Håkon Jacobsen)

STATOILS LETESJEF TIM DODSON

Statoil tror på flere storfunn

Statoils letesjef tror på norsk sokkel, samtidig som han snuser på nye områder i Myanmar.

Tim Dodson

  • Har jobbet i Statoil siden 1985 og har hatt flere sentrale lederstillinger, inkluder­t stillingen som direktør for Statoils globale­ letevirksomhet, lete­virksomhet og produksjon på norsk sokke­l og teknologi­direktør.
  • Master of science innen geologi og geogra­fi fra University of Keele.
  • Startet karrieren i 1980 for et britisk oljeserviceselskap og jobbet i fem år i Sør-Amerika og Midtøsten.
  • Britisk statsborger, men er bosatt i Norge.

 

Statoil har gjort stor letesuksess på kort tid, og er blant annet kåret til å være selskapet som finner mest hydro­karboner i verden. I slike tilfeller er det naturlig å spørre hva hemmelig­heten bak suksessen er.

Ifølge letesjef Tim Dodson ligger det flere års hardt arbeid bak, uttegningen av en ny strategi i 2009 og ny organisering, som eget forretningsområde for leting fra 2011. Det ga ny retning og fokus.

– Vår tanke er at vi må ha kontinuerlig tilgang på nytt areal, gjerne i nye områder. Vi ønsker også å ta en stor posisjon i våre prioriterte områder. Når man går tidlig inn et sted, koster det mindre enn hvis vi går inn sent. Den andre, og kanskje mer direkte årsaken til at vi har gjort store funn er at vi borer flere såkalte «high impact»-brønner, det vil si brønner med potensial til å levere mer enn 100 millioner fat netto til Statoil eller mer enn 250 millioner fat totalt.

Les også: Statoil finner mest i verden

Tar mer risiko

Selskapet har ryddet opp i lisensporteføljen, og har tatt mer risiko. Men denne risikoen medfører også store muligheter.

– Den viktigste prioriteringen er å se hele verden under ett, og velge oss områder hvor vi tror det er mest å vinne. Vi må se på de kommersielle, politiske og geologiske forholdene.

Statoil prioriterer 18 områder eller bassenger. Noen har selskapet allerede leteareal i, og noen ikke.

– Hvor mye vekt legger dere på det politiske?

– Situasjonen har endret seg vesentlig de siste tre årene. Det har tidligere ikke vært mulig å få tak i leteareal for eksempel i Afrika. Også Russland var vanskelig, før vi fikk avtalen med Rosneft. Steder hvor vi ikke har kunnet gå inn i før på grunn av politiske hensyn, er nå mulig.

Les også:

Statoil får ikke kinesisk skifergass

Statoil er på vei inn i Israel  

Snuser på Myanmar

Dodson nevner Myanmar som et aktuelt område for Statoil.

– Vi respekterte den politiske situasjonen lande­t var i. Nå er det forenlig med norsk utenrikspolitikk at vi går inn i Myanmar.

– Er dere på vei inn der?

– Vi har vist interesse. Dersom det blir konsesjonsrunde, vil vi vurdere å delta, sier Dodson.

– Det største funnet dere har gjort de siste årene ligger i et område på norsk sokkel som alle trodde var utboret. Er det flere slike elefanter der ute?

– Det er ikke nødvendigvis det. Jeg tror alle ble overrasket over størrelsen på Johan Sverdrup. Vi mente det var mulig å gjøre et funn der, men ikke på langt nær så stort som det ble. Og heller ikke at oljen skulle være av så god kvalitet som den er.

Det er mange år siden forrige gang et funn av tilsvarende størrelse ble gjort, men Dodson tror det er mer å finne.

Les også:

Slik blir Johan Sverdrup bygd ut

Gigantfeltet i produksjon fra 2018  

Kan takke geologene

– Det er grunn til å tro at man kan finne relativt store mengder hydrokarboner på norsk sokkel. Johan Sverdrup er et uvanlig felt, som har en spesiell måte å lukke oljen inne på. Det er flereulike formasjoner og et felt som er svært vanskelig å identifisere på seismikken. Oljen ligger nesten inntil eller tett oppi grunnfjell, og den er derfor nesten umulig å se, sier Dodson.

– Kan man takke seismikkutviklingen for dette?

– Hovedæren skyldes geologene. Det er noe med å kunne tenke seg til hvor oljen kan være, og tenke konseptuelt. Man må tenke mer abs­trakt. Hvis det er mulig å finne et felt på rundt to milliarder fat olje på denne måten, kan man lure på hvilke andre konsepter som kan virke, sier Dodson.

Helge Lund: – Vi driver vår virksomhet i flomlys

Brenner for faget

– Hvor mye av suksessen skyldes din innflytelse?

– Alt vi gjør i Statoil er basert på samarbeid i team, men jeg brenner for dette. Da jeg hadde ansvaret for norsk sokkel i Statoil, var jeg alltid overbevist om at det måtte være mer olje og gass et sted mellom Sleipner og Grane. Vi opprettet et eget lag som skulle finne ut av dette, og som tok for seg bassenget som alle trodde var utboret. Jeg mente at kun en del av oljen og gassen var funnet. Johan Sverdrup er et resultat av dette. Vi har jobbet med dette steg for steg, men puslespillet er ennå ikke komplett. Det mangler noen biter, og kanskje det er mer i midten av området som vi ikke forstår ennå. Det mangler noen biter i puslespillet.

I fjor brukte Statoil tre milliarder dollar på letevirksomhet. Et høyt beløp, og konsernsjef Helge Lund har også sagt at han var spent på om det ville gi uttelling.

– I år vil vi bruke 3,5 milliarder dollar på leting. Det vi investerer hvert år, avgjøres av hvor god portefølje vi har til enhver tid. Jeg har lovet Helge at jeg ikke kommer til å anbefale at vi bruker slike summer på leting dersom det ikke gir avkastning. Vi har lyktes godt med å investere mye, og det er viktig for et selskap av vår størrelse å investere nok i leting. Borer vi ikke nok, vil vi minske sjansen for å lykkes. Det er risikofylt å lete, og sannsynligheten for at vi finner like ofte og like mye som vi har gjort, er ikke stor. Men vi jobber målbevisst fremover, og vi må ikke bli blinde på suksessen vi har hatt, sier Dodson.

Les også: NASA lærer av norsk oljeindustri

Disse prosjektene sprekker med 40 milliarder

Slik er det ferdige Statoil-bygget

– Statoil bløffer om oljesand og klima

Statoil klar for boring i Newfoundland