Statoil-sjef Helge Lund er for åpenhet i virksomheten, og sier han føler de driver under flomlys i Norge. (Bilde: Tove Breistein)

PROFIL: HELGE LUND

– Vi driver vår virksomhet i flomlys

Helge Lund er for åpenhet, men synes iblant norske krav til åpenhet er ubehagelig.

Helge Lund

  • Alder: Blir 50 år i oktober.
  • Bosted: Oslo.
  • Utdanning: Siviløkonom fra Norsk Handels­høyskole (NHH) i Bergen og Master­ i Business administration (MBA) fra INSEAD i Frankrike.
  • Stilling: Tok over for tidligere Statoil-­dirketør Olav Fjell i 2004, og har vært direktør gjennom sammenslåingen av Statoil og Hydro.
  • Tidligere jobber: Kom til Statoil fra posisjonen som CEO i Aker Kværner og holdt flere lederstillinger i Aker RGI-systemet fra 1999. Har vært politisk rådgiver for Høyre, og konsulent for McKinsey & Co, samt visedirektør for Nycomed Pharma.

 

Lund har trivdes som konsernsjef for Statoil det siste året. Selskapet har Statoil finner mest i verden over antall funn og største funn, toppet av Johan Sverdrup-funnet i 2011. Midt i Pengene renner inn for Statoil og internt Pensjonstvist kan gi full lockout får Teknisk Ukeblad satt av en time med Norges mektigste næringslivsleder.

– Det har vært utrolig motiverende å gjøre funn som Johan Sverdrup. Jeg tror det var i stor grad en erkjennelse i Statoil ved inngangen til forrige tiår at vi hadde lett for lite på 1990-tallet, og vi hadde en fallende ressursbase, sier Lund.

Selskapet bruker mer enn tre milliarder dollar­ i året på leting, noe som er et høyt tall både i norsk og internasjonal sammenheng.

– Jeg legger ikke skjul på at vi i første kvartal i fjor lurte på om vi kunne forsvare de høye investeringene. De funn som ble gjort, var veldig små. Etter det har vi hatt store funn både i Norge og internasjonalt. Men ingen tør å si at vi skal gjøre mange funn som Johan Sverdrup igjen.

Etter gigantfunnet i Nordsjøen ble han overrasket over at leteresultater kunne skape så stor entusiasme.

– Jeg følte en periode at olje- og gassindustrien nesten hadde blitt populær igjen, og at folk ønsket å assosiere seg med bransjen, sier han med sitt karakteristiske skøyeraktige glimt i øyet.

Les også:

Ingen finner mer olje og gass enn Norge

Kan elefanten bli enda større?

Dyrker kjernekompetansen

2012 har også vært året hvor Statoil Statoil selger bensinstasjonene av bensinstasjonsvirksomheten, forklart med et ønske om å rendyrke selskapet.

– I den tiden jeg har vært i Statoil har vi tenkt at kjernekompetansen vår er leting, utvikling og produksjon av hydrokarboner. Vi har vokst opp på norsk sokkel med krevende omgivelser, og vi har jobbet mot et rammeverk som krever teknologiutvikling. I områder hvor vi har mindre sjanse til å lykkes, som petrokjemi, har vi nå frigjort kapital til å drive med det vi kan best.

Statoil har ikke bare drevet med olje, men også fått på plass sin første havvindpark i Første kraftleveranse til nettet på østkysten av England.

Men selskapets satsing på fornybar energi har muligens mistet noe fokus, og Helge Lund innrømmer at det stadig vurderes som forretningsområde.

Les også:

 – Norge har et forsprang på flytende vind

Havvindforskning mister pengestøtte  

BLOGGER FOR ÅPENHET: Lund har forsøkt seg på en blogg for å skape mer åpenhet i selskapet. Da pensjonsreformen stormet som verst, var ikke hans ansatte snaue med tilbakemeldingene. Tove Breistein

Fått mye kritikk

– Mange utenfor selskapet har kritisert meg og Statoil for ikke å ha et bredere engasjement innenfor fornybar energi. Ser man på kjernekompetansen, kan vi ikke lykkes innen mange segmenter av fornybar energi. Vi har et mandat fra våre aksjonærer om å utvikle langsiktige verdier, og da må fornybarprosjektene i Statoil konkurrere på samme basis som andre prosjekter. Jeg tør ikke spekulere i omfanget av virksomheten, utenom at vi har lært mye av de prosjektene vi har hatt.

Da Teknisk Ukeblad snakket med Statoil-sjefen i fjor, varslet Lund at Helge Lund varsler energikrise: <br/> – Klarer ikke å produsere nok olje i forhold til etterspørselen.

Lund tror fortsatt at dette vil være trenden de kommende årene.

– Jeg mener at etterspørselen vil øke, og om 20 år vil olje og gass fortsatt være en sentral energikilde. Industrien må inn i vanskeligere områder for å finne hydrokarboner, enten det er mer politisk risiko eller vanskeligere tilgjengelige ressurser. Det gjør at tilbudssiden blir utfordret, og kostnadene for å bringe frem ressursene vil øke. Derfor vil tilbudssiden løpe litt etter etterspørselen fremover.

Ønsker fokus på gass

Han er likevel forsiktig med å spå noen energi­krise.

– Jeg tror olje- og gassindustrien har hatt en god evne til å innovere og bruke nye teknologier for å bringe frem mer ressurser. Vi fokuserer mye på økt utvinning, og vi ser at vi har tilført 7,5 milliarder fat ekstra ut fra opprinnelig plan for feltene. Dette er olje som hele tiden har vært der, men som man ikke har trodd man klarte å utvinne. Ny teknologi og nye tankemåter gjør det mulig å hente ut mer, sier Lund.

Han mener oppmerksomheten er for mye dreid mot de problemstillingene som er mest krevende å løse, og som koster mest.

– Vi må ha mer fokus på de løsningene vi har i hende i dag, som for eksempel fuel switching (overgang til andre energiformer, red.anm.). Vi kan bruke gass innenfor større deler av økonomien, og det ville gi en umiddelbar dramatisk reduksjon av utslippene.

Les også:

 Disse prosjektene sprekker med 40 milliarder

– Skylden ligger i Asia  

Spår vekst i oljesand

– Hvordan skal dere klare å dreie fokuset mot dette?

– Vi har vært aktive i Europa med å kommunisere med beslutningstakere for å få mer oppmerksomhet på gass. Oljeselskapene har tradisjonelt sett vært flinke til å lete og utvikle funn, men vi må også trappe opp intensiteten på etterspørselsiden for å skape større fokus mot nettopp gass. Nylig lovpriset president Obama gassressursene i USA, så jeg er mer optimistisk nå enn for noen år siden. Det er stor plass til gass i elektrisitetsforsyning og i transportsektoren.

– Til tross for alt snakk om CO2-kutt og mer miljøvennlig drivstoff er Statoil involvert i oljesand. Mener du det er et nødvendig onde?

– Nei. Oljesand er en av de ressursene som vil vokse mest de neste tiårene. Det betyr at verden vil trenge mer av denne energiressursen, og jeg tror vi vil se mye teknologiutvikling innen oljesand. Vi har hatt en god oppstart, og vi jobber godt med andre aktører for å håndtere de utfordringene som er knyttet til virksomheten.

MÅ TA AVGJØRELSENE: Helge Lund innrømmer at jobben som Statoil-sjef kan være personlig ubehagelig til tider. Tove Breistein

Forberedt på oppmerksomhet

Statoil har satt som mål å kutte utslippene fra sin oljesandvirksomhet med 40 prosent innen 2025, men har fått kritikk for å ikke kunne dokumentere hvordan de skal få til dette. Lund er opptatt av at ambisjonene vil nås.

– Vi har et spesifikt teknologiprogram innen oljesand som angriper noen områder hvor vi tror det er muligheter for kutt. Utslippskuttene vil hovedsakelig skje gjennom teknologiutvikling. Målet om 40 prosent kutt er helt sentralt i vår satsing innen oljesand. Teknologiprogrammet er så bredt at noen ting vil virke, mens andre ting vil virke i mindre grad. Slik er vi også vant med å jobbe.

– Hvert år før generalforsamlingen blir det mye diskusjon rundt Statoils oljesandvirksomhet. Begynner du å bli lei?

– Generelt sett må vi være forberedt på mer oppmerksomhet rundt aktivitetene våre og hvordan vi driver dem. Ser man for eksempel på USA, blir omfanget av aktiviteter mye større og kan komme nærmere der folk bor. Det betyr økte krav til hvordan vi driver, økte krav til åpenhet og større krav til dialog mellom myndigheter og industri. Min oppgave er ikke å bli lei av debatten, men jeg har et ønske om at generalforsamlingen skal være en samling for alle aksjonærer hvor vi snakker bredt om selskapets videre satsing.

Les også:

Statoil sliter med oljesandmålene

– Statoil bløffer om oljesand og klima  

Tar ikke ansvar for andre

– Men er det mulig å drive åpen virksomhet i land som ranker høyt på listen over korrupsjon?

– Jeg tror retningen, uansett hvilken industri man driver, er at man hele tiden må jobbe med sin åpenhet. Det vil samfunnet kreve, og det er fordelaktig for bedriften over tid, selv om det kan være ubehagelig. Vi kan ikke ta ansvar for hvordan landene praktiserer sin åpenhet, men vi må ta ansvar for vår åpenhet. Jeg føler nesten at vi driver vår virksomhet i flomlys i Norge, noe som av og til er ubehagelig. Jeg tror Statoils verdier om åpenhet er en klar konkurransefordel utenfor Norge. Det betyr ikke at Statoil alltid skal si alt vi vet, men som prinsipp skal vi ha en åpen tilnærming.

– Også internt har dere fokus på åpenhet, samtidig som det nå foregår en opphetet debatt om pensjonsreformen, hvor noen føler seg urettferdig behandlet av ledelsen.

– Vi har en åpen dialog rundt ulike problemstillinger. Jeg har forsøkt meg på en blogg, selv om jeg ikke direkte er ung lenger. Det er ikke alltid behagelig for meg personlig, men det er en måte å signalisere til medarbeiderne at vi ønsker dialog. Samtidig betyr ikke åpenhet at Statoil skal være summen av det alle mener. Vi har et styre og en ledelse som legger føringer, og noen må til syvende og sist trekke en konklusjon. Hovedsakelig er det undertegnede, og da må jeg stå til ansvar for det.

Det er viktig å tenke gjennom hva mandatet til Statoil er, nemlig å utvikle langsiktige aksjonærverdier, sier Lund.

– Det betyr at vi må utvikle oss raskere enn konkurrentene våre. Det er veldig lett for meg å ta populære avgjørelser som kan gjemmes bort i høye oljepriser, men det vil være veldig dramatisk for selskapet i perioder med lave priser. Jeg er mer opptatt av at vi får respekt for de beslutningene vi tar enn å være populær. Samtidig må vi hele tiden være åpne for at prosessene våre ikke alltid har vært gode nok.

Kan ikke stå utenfor

– Forstår du at de ansatte er provosert over at ledelsen beholder sine egne lukrative pensjonsordninger, mens deres egne blir revet bort?

– Jeg forstår at alle vil beholde sine ordninger. Men Statoils pensjonsreformer gjelder både ledere og andre. Det er 900 som kommer fra Hydro som har sine individuelle avtaler, og noen få som har sittet i eller sitter i ledelsen som har det som en del av sine individuelle avtaler. Den riktige måten å se det på, er at samfunnet i Norge har bestemt seg for å endre insentivene i pensjonssystemene for å motivere folk til å stå lengre i arbeid. Vi kan ikke stå utenfor det, selv om vi isolert sett hadde hatt råd til det. Vi må legge oss på linje med andre, og vi må unngå at oljebransjen bidrar ytterligere til et todelt arbeidsmarked. Isolert sett forstår jeg at man kan bli irritert over det, men det er riktig at Statoil legger seg på samme linje som samfunnet ellers.

Les også: Slik er det ferdige Statoil-bygget

Pengene renner inn for Statoil

Statoil vil ha .statoil

Slik blir havbunnsfabrikken