MASSEPRODUKSJON: Nye generasjoner flytende havvindturbiner vil bli standardisert og masseprodusert. Her fra uttauing av Hywind sommeren 2009. (Bilde: Øyvind Hagen/Statoil)

– Norge har et forsprang på flytende vind

Flytende vindkraftverk vil slå igjennom i løpet av et par år, tror DNV-topp. Statoil søker nå konsesjon for Hywind-park i USA.

  • Kraft

Hywind:

  • Flytende vindturbin,
  • 10 km utenfor Karmøy
  • Monosøyle – ballastert med stein og vann
  • Festet til havbunnen med tre ankerfester
  • Havdyp: 200 meter
  • Hywind stikker 100 meter dypt – 65 meter over vann
  • Turbin: 2,6 MW
  • Produksjon 2011: 10,1 GWh
  • Testperiode: Sept. 2009- sept. 2011
  • Neste generasjon: Kan ha 3–4 MW turbin med opp til 82 meter rotorblad (neste generasjon vil ah 6–7 MW turbin). Vil stikke 100 meter ned i vannet og ca. 100 meter over vannlinjen. Robust konstruksjon, men med redusert stålbehov, og dermed noe billigere.

Forretningsutvikler Johan Sandberg i Det Norske Veritas er overbevist om at vindkraftverk plassert på store dyp er den nye trenden.

– Forsøkene med flytende prototyper er svært oppløftende. Den internasjonale interessen er stor, sier Sandberg til Teknisk Ukeblad.

Les også: Norge kan tjene på havvindrisiko

Eksportpotensial

Han tror Norge har et stort forsprang som kan utnyttes. Men da må det forskes og utvikles videre.

– Norge har et potensial til å ta teknologiledelsen. Utviklingen må støttes videre. Norsk industri kan ha et nytt, stort eksportprodukt, sier svenske Sandberg.

I september i fjor var den planlagte to års prøveperioden for den første fullskala demoversjonen av den flytende vindturbinen Hywind ute.

Statoil fortsetter driften og vil skaffe seg mer erfaring fra fullskaladrift.

Les også: – Pilotparker kan bli sovepute

NYE BEHOV: Større og tyngre vindturbiner medfører at fundamentet må bli sterkere og robust. Da er jacket eneste som holder. Det betyr større spesialfartøy, sier Johan Sandberg i DNV.
NYE BEHOV: Større og tyngre vindturbiner medfører at fundamentet må bli sterkere og robust. Da er jacket eneste som holder. Det betyr større spesialfartøy, sier Johan Sandberg i DNV. Tore Stensvold

Til USA med park

– I fjor produserte Hywind 10,1 GWh. Turbinen har oversteget alle våre mål og forventninger, sier Trine Ulla, leder for Hywind forretningsutvikling i Statoil.

Alle data fra den videre driften ut 2012 samles og analyseres for å øke kunnskapen ytterligere.

Les også: Havvindforskning mister pengestøtte

Pilotpark

Nå har Statoil søkt konsesjon om å få bygge en vindpark med fire flytende turbiner utenfor Maine i USA. Et tilsvarende anlegg kan være aktuelt for kysten utenfor Skottland.

– Neste skritt er å bygge en fullskala pilotpark med fire-fem turbiner før vi går over i en kommersiell fase. Vi må skaffe oss park-erfaring, se på montering, installasjon og logistikk og hvordan turbinene påvirker hverandre, sier Ulla.

Statoil har innledet samarbeid med University of Maine, som er nasjonalt utviklingssenter for havvind i USA.

Statoil håper å ha en pilotpark klar i 2015 eller 2016. Et par lokaliteter i Skottland vurderes også.

Les også: Vindkraften kan tredobles i 2020

Asiatisk drahjelp

Sandberg i DNV tror flytende vindkraft vil utvikles raskere enn ventet.

Ikke minst vil Japans beslutning om å snu om på kraftpolitikken og satse mer på gass og fornybar etter atomkraftulykken ved Fukushima spille inn.

– Japan har dypt vann rett utenfor kysten. Bunnfaste vindparker er lite aktuelt. Derfor er de svært opptatt av flytende teknologi, slik som Hywind, sier Sandberg.

Les også: Ønsker Hywind til Japan

BEDRE: Erfaringene med Hywind demoturbin (t.v.) har ført til en ny versjon som har kortere, mer robust skrog (t.h). Tillater montering i grunnere vann før uttauing og tåler lengre rotorblader og tyngre nacelle.
BEDRE: Erfaringene med Hywind demoturbin (t.v.) har ført til en ny versjon som har kortere, mer robust skrog (t.h). Tillater montering i grunnere vann før uttauing og tåler lengre rotorblader og tyngre nacelle. Statoil

Masseproduksjon

Statoil har vedtatt videre satsing på vindkraft, først og fremst offshore, selv om Sheringham Shoal-prosjektet med 88 turbiner på bunnfaste fundamenter har møtt noen problemer og blitt forsinket. I fjor brukte selskapet 30 millioner kroner på vindkraft-FoU.

Både DNV og Statoil påpeker at kostnadene med produksjon og installasjon av flytende vindturbiner må ned. Statoil mener de ser klare potensial for det. 50 prosent kostnadsreduksjon skal være innen rekkevidde.

– Vi har bedre grunnlag for å beregne konstruksjonen, både diameter, størrelse og lengde. Vi kan få effekt av masseproduksjon, mer installasjon og monteringsarbeid i smule farvann, sier Ulla.

Neste generasjon Hywind er allerede tegnet.

Les også: – Havmøller er industri, ikke energi

Ute av syne

Sandberg mener de flytende elementene har god potensial til å bli like billig eller billigere enn bunnfaste.

Han påpeker at installasjonsprosessen har mindre miljømessig virkning ettersom man slipper mye pæling.

– Massefabrikasjon av like enheter betyr sparte kostnader. Flytende turbiner kan plasseres der vinden blåser mest, uavhengig av havdyp. Som regel ligger de store byene der kraftbehovet og infrastruktur på land allerede er på plass rett ved kysten, påpeker Sandberg.

Les også: Tror havvind blir billigere enn landvind

NYSGJERRIGE: Trine Ulla, ansvarlig for Hywind forretningsutvikling, forklarer japansk TV om Hywind.
NYSGJERRIGE: Trine Ulla, ansvarlig for Hywind forretningsutvikling, forklarer japansk TV om Hywind. Statoil/Morten Eek

Sto han av

Hywind tålte vinterens kraftige stormer med glans.

Mens skalamodellen Sway forsvant i første storm før nyttår, sto Hywind stand mot 18–19 meter høye bølger og vind opp i 40 meter per sekund.

– Ved 25 meter per sekund, stanser turbinen og den vrir seg i den posisjonen hvor belastningene på konstruksjonen er minst mulig. Når vinden går ned igjen, starter den opp automatisk, sier pressetalsmann Morten Eek i Statoil.

Les også: Hywind får dansk konkurranse

Reparere Sway

Skalamodellen 1:6 av Sway ble fylt med vann og Sway sank under Berit . Turbinen er nå berget i land og skal repareres.

Sway AS opplyser at havariet ga dem nyttig lærdom.

Modellen ble utsatt for bølger med signifikant bølgehøyde på 6,3 meter, som tilsvarer 40 meter i full skala.

100-årsbølgen er til sammenligning 30 meter.

Les også: Fransk storsatsing på havvind

Vann rant inn

Modellen var designet for å tåle maks 4 meter bølger, eller 2 meter signifikant bølgehøyde, men ble rammet av 6,3 meter høye bølger.

Vann rant derfor inn i røret for kraftkabel (J-tube).

Dette rører blir forlenget før skalamodellen settes ut i Hjeltefjorden utenfor Bergen, opplyser selskapet på sine nettsider.

Les også:

Her planlegges innlandets første vindpark

– Bruk pengene på noe vi kan

Vinden forsinker havvind

Fiskarlaget varsler havvindbråk

Havvind: 15 områder skal utredes

NVE utelukker ikke havmøller

Statnett sa nei til testturbin

– Invester aldri på politiske løfter