KRAFTBALANSEN INGEN DRIVER: Vi må erkjenne at den nordiske og norske kraftbalansen ikke er noen driver for å utvikle ny energiproduksjon til havs, sier Norsk Industris administrerende direktør Stein Lier-Hansen. (Bilde: Øyvind Lie)

– Havmøller er industri, ikke energi

  • Kraft

– Driveren for å satse og utvikle en offshore vindindustri i Norge er primært at vi trenger nye grønne industriarbeidsplasser for å opprettholde velferden, sa administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri på Norsk Klimastiftelses havmølleseminar i Oslo i dag.

– Vi må erkjenne at den nordiske og norske kraftbalansen ikke er noen driver for å utvikle ny energiproduksjon til havs. Norden ligger an til et energioverskudd på 25-35 TWh i 2020. Situasjonen er en helt annen enn i Tyskland og Storbritannia og en rekke andre land som må gjøre seg uavhengig av energiimport.

Les også: Vinden forsinker havvind

Les også: – Havmølleutvikling gir bedre landturbiner

Ingen storsatsing i Norge

– Vi har det industrielle motivet og det moralske ansvar for å bidra til at EU skal nå sitt fornybarmål. Men ingenting tyder på at norske sosialøkonomer vil bruke milliarder av kroner for å få på plass en storstilt havmøllesatsing i Norge, sa han videre.

Norge bør ifølge Lier-Hansen bli en viktig havmølleaktør.

– Vi må se hvor vi har komparative fordeler. Det er ved avanserte operasjoner til havs, der er vi verdensledende på en rekke områder. Offshore vind er derfor åpenbart et forretningsområde hvor norske bedrifter kan lykkes i framtiden og skape titusenvis av nye arbeidsplasser i fremtiden, sa Lier-Hansen.

– Vi må vi bygge videre på det vi kan. Vi har materialkunnskapen og de teknologiske forutsetningene for å lykkes med maritime spesialoperasjoner, sa han.

Les også: NVE utelukker ikke havmøller

Økonomiprofessor Gunnar S. Eskeland ved Norges Handelshøyskole
Det kan være en kjempefelle å blande sammen den industrielle satsingen på havmøller med "en frivol utnyttelse av norske fornybarressurser", mener økonomiprofessor Gunnar S. Eskeland ved Norges Handelshøyskole. Øyvind Lie

Må få bedre rammevilkår

På sikt kan imidlertid også energien for havmøllene bli viktig for Norge.

– Jeg er ikke i tvil om at Norge etter hvert vil ta i bruk havenergiloven som gjør at vi kan bli en større og større eksportør av elektrisitet fra installasjoner til havs. Men det er ikke der utfordringen ligger. Utfordringen nå er å få rammevilkår som gjør det mulig for norsk teknologiindustri å selge sine produkter, sa Lier-Hansen.

– Vi må få gode programmer for demonstrasjon og testanlegg som gjør at norsk teknologi kan kvalifiseres ved at vi kan demonstrere det i Norge. Det er en forutsetning for å lykkes i den beinharde konkurransen på verdensmarkedet, sa Lier-Hansen.

Les også: Fiskarlaget varsler havvindbråk

Må sikte høyere

Men det krever politisk vilje og en mer offensiv satsing på forskning.

– Det nytter ikke å hvile på laurbærene og ta hvileskjær. Vi må gjøre det klart for politikerne at det er fullt mulig å gjenta den fantastiske historien vi har sett innen olje- og gassektoren. Problemet er mer av psykologisk art, at vi har tendenser i Norge til alltid å lete etter de lavest hengende fruktene. Det er et teknologisk blindspor. Det skjer ikke paradigmeskifter ved å plukke de lavest hengende, halvråtne fruktene. Noen ganger må man plukke høyrere. Men jeg er ikke i tvil om at vi vil lykkes, sa Lier-Hansen.

Les også: Norsk Industri: – Regjeringen må hive seg rundt

Mye innovasjon

Seniorforsker John Olav Giæver Tande i SINTEF Energi fulgte i sitt innlegg opp med å si at det blomstrer med innovative løsninger fra norsk industri innen offshore vind.

– Hvis Norge skal være med å satse, må vi satse på teknologiutviklingsprogrammer, ikke utfra et energiforsyningsperspektiv, men utfra et klima- og industriperspektiv, sa han.

Økonomiprofessor Gunnar S. Eskeland ved Norges Handelshøyskole var enig.

– Dette er en spennende mulighet for næringsutvikling, men satsingen må ikke blandes sammen med en frivol utnyttelse av norske fornybarressurser. Det kan være en kjempefelle, sa han.

Les også: – Norge trenger ikke vindkraft

Politisk støtte

SVs stortingsrepresentant Alf Holelid var også enig.

– Jeg er veldig glad for enigheten om å se havmøllesatsingen i et industriperspektiv, og ikke for å løse energiforsyningen i Norge, sa han.

Høyres Nikolai Astrup fulgte opp.

– Vi må sette industrien i stand til å være med der det skjer. Men det kommer ikke til å bli noen storstilt subsidiering av offshore vindkraft i Norge, til kraft som vi ikke har innenlands behov for, sa han.

Les også: – Vindmøller kan erstatte oljen

Kamp om hodene

2. nestleder i Fellesforbundet, Hans Christian Gabrielsen, påpekte at de store funnene på norsk sokkel vil føre til en konkurranse om arbeidskraften.

– Derfor er vi nødt til å få en dreining også politisk som gjør at industrien tør å stase på disse politisk skapte markedene og konkurrere med petroleumsindustrien om arbeidskraften. Det er viktig at det nå kommer klare politiske signaler. Da er det aller viktigste at det kommer demoanlegg raskt, sa han.

Les også: Første flytende vindmøllepark

WWF uenig

Leder i WWF Norges klima- og energiavdeling, Arild Skedsmo, var imidlertid uenig i at man bør se på havmøllesatsingen kun som en industrisatsing.

– Vi er nødt til å få med kraftperspektivet. Vi må få kabler slik at vi kan levere kraft til Europa. Vi må ha et mye større og breiere ambisjonsnivå, jeg er redd dette ikke blir stort nok, sa han.

Da tok Lier-Hansen til motmæle.

– Her må vi gjøre to ting. I et kortsiktig perspektiv må vi satse industrielt, fordi det haster mest. Vi vil etter hvert komme på plass en mulighet for eksport av energi, men vi kan ikke vente på det, sa han.

Astrup satte det hele på spissen.

– Å bygge ut kraftproduksjon til to kroner kilowattimen og selge den for 50 øre er ikke noe vi bør drive med, heller ikke for statlige penger, sa han.

Investeres for lite

Fra salen kom det spørsmål om hva som kan stikke kjepper i hjulene for planene om å øke satsingen på havmølleindustrien.

Lier-Hansen pekte på at kampen om kronene på statsbudsjettet er hard.

– Altfor mye bindes opp til å drifte offentlig forvaltning. Med handlingsregelen blir det lite igjen. Det investeres for lite i kunnskap som gir avkastning i fremtiden, sa han.

Farlig teknologinøytralitet

Holmelid pekte på at støtteordningene har en tendens til å være teknologinøytrale, slik som den nye elsertifikatordningen.

– Vi har for mange sosialøkonomer i maktapparatet, som er opptatt av teknologinøytrale støtteordninger. Det ville aldri en ingeniør funnet på. Altfor mange støtteordninger skal basere seg på marginalkost, og det er ikke industrielt. Jeg er bekymret for at man ikke tør tenke de langsiktige tankene, sa han.

På konferansen ble den nye rapporten “Et hav av muligheter”presentert. Den konkluderer også med at det er viktig med testprogrammer i Norge for å få fart på havvindindustrien.