Flere norske partier mener vindmøller og annen fornybar energi kan overta for oljen. (Bilde: Scanpix)
MÅ TA ANSVAR: Fremskrittspartiets Ketil Solvik-Olsen mener biodrivstoffmarkedet er skapt av politikerne, og at myndighetene derfor har et særskilt ansvar.
Senterpartiets Erling Sande. (Bilde: Sigurdsøn, Bjørn)
Inga Marte Thorkildsen (SV). (Bilde: Sigurdsøn, Bjørn)
Gunnar Kvassheim (Ap). (Bilde: Aas, Erlend)
Line Henriette Hjemdal (KrF). (Bilde: Falch, Knut)
Høyres Ivar Kristiansen. (Bilde: Falch, Knut)
Tore Nordtun, Arbeiderpartiet. (Bilde: Bjørnflaten, Thomas )

– Vindmøller kan erstatte oljen

  • Kraft

Enorme inntekter

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten utgjorde i 2007 316 milliarder kroner. I 2008 utgjorde kontantstrømmen fra petroleumsnæringen over 400 milliarder kroner, anslagsvis 36 prosent av statens samlede inntekter, ifølge OLF.

Olje- og gassnæringen advarer mot at produksjonen på norsk sokkel vil falle dramatisk hvis det bransjen ikke får tilgang til de attraktive leteområdene utenfor Lofoten og Vesterålen og nord i Barentshavet.

På tross av de enorme inntektene næringen gir det norske samfunnet, vil flere politiske partier vil stenge disse områdene for petroleumsaktivitet, blant annet regjeringspartiene SV og Sp.

Politikerne er svært uenige om det er mulig å erstatte verdiskapningen fra petroleumsvirksomheten.

Uenige

Teknisk Ukeblad har spurt fraksjonslederne i energi- og miljøkomiteen om de tror det er mulig å kompensere det samfunnsøkonomiske tapet som følge av fallende oljeproduksjon.

Høyres Ivar Kristiansen sier det ikke vil være mulig på flere tiår å kompensere for de enorme inntekter og tusener av kompetansearbeidsplasser som olje og gassnæringen gir det norske samfunn.

Venstre, Senterpartiet og KrF mener derimot at Norge fullt ut kan dekke opp for fallende oljeproduksjon.

– Politikerne drømmer

Professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole, Rögnvaldur Hannesson, slakter politikernes forhåpninger om at fornybar energi kan kompensere for redusert olje- og gassproduksjon.

– Dette er bare vås. Det er ren ønsketenkning. Petroleumsnæringen står for over 25 prosent av den norske statens inntekter. Hvilken fornybar energi kan erstatte dette? I dag er det bare vannkraft som er lønnsomt og den bruker vi selv. Vindkraften er ulønnsom og solenergi kan vi i hvert fall bare glemme i Norge. Politikerne må ikke bare høre på miljøvernerne. Det kommer til å ta årtier å kompensere for fallende petroleumsinntekter, sier han.

Snart slutt

Hannesson understreker at oljealderen ikke kommer til å vare evig.

– Allerede i 2030 er det slutt på oljen. Og selv om gassproduksjonen kommer til å vare lengre enn dette, må vi finne nye næringer for å prøve å kompensere for dette. Men det blir ikke innen fornybar energi så fremt det ikke kommer en helt ny revolusjonerende teknologi.

























Er det mulig å kompensere for de samfunnsøkonomiske konsekvensene av synkende aktivitet i petroleumsnæringen?





Ketil Solvik-Olsen (FrP):

– Ikke på kort sikt. Petroleumsnæringen har vært ekstraordinært lønnsomt for Norge. Den har vært en viktig drivkraft i vår teknologiske utvikling. Vi bør bygge videre på vår kompetanse, og satse på å videreutvikle Norge som energinasjon. Det innebærer at vi fortsatt utvinner olje- og gass, men at vi også satser mer på fornybare energikilder. Men vi må forstå forskjellen på å bygge ut lønnsom og ulønnsom kraftproduksjon.

Ivar Kristiansen (H):

– Ikke på flere tiår. Satsing på ny fornybar energi vil kunne fange opp noe av tapet, men det vil i liten grad nå det nivået på verdiskaping og antall arbeidsplasser som oljenæringen representerer. I tillegg risikerer vi at vårt fremste kunnskapsklynge vil forvitre. Dette vil svekke vår mulighet til å utvikle nye teknologier.

Inga Marte Thorkildsen (SV):

– Ja, men ikke nødvendigvis fullt ut. Uansett er det både nødvendig og fornuftig å omstille Norge fra å være et land som eksporterer forurensning til å bli et lavutslippsland, med betydelige inntekter fra blant annet ren energi, ren fisk og grønt reiseliv. SV ønsker en styrt omstilling, å vri investeringer, forskning og kompetanse over på miljøvennlig teknologiutvikling, produksjon og forskning. I framtiden mener vi at Norge skal leve av fornybar energiproduksjon og –eksport, inkludert produksjon fra teknologier som ikke nødvendigvis er oppfunnet ennå.

Tore Nordtun (AP):

– Skulle det bli synkende aktivitet innen næringen, må vi allerede nå tenke i nye baner og stimulere for nye aktiviteter og næringer. Ny fornybar energi innen ulike felter er et eksempel på en retning.

Erling Sande (SP):

– Det er i høyeste grad mulig gjennom en offensiv satsing på fornybar energi. Vi må ha større forskningsinnsats, gjøre nye teknologier lønnsomme og legge til rette for økt produksjon av fornybar energi. Slik kan Norge fremdeles være en energistormakt etter at oljealderen er over, slik at vi kan bidra til den grønne klimadugnaden.

Gunnar Kvassheim (V):

– Venstre ønsker å satse målrettet på løsninger og teknologi for fornybar energiproduksjon offshore. Det er store muligheter innen for eksempel havmøller og bølgekraft. Stadig flere satser på dette området, og dersom Norge satser tungt nok kan norske bedrifter oppleve et nytt industrieventyr innen fornybare energikilder.

Line Henriette Hjemdal (KrF):

– Ja, det er mulig å kompensere for fallende oljeproduksjon gjennom en helhetlig omlegging til et fornybartsamfunn med forskning og utvikling og utbygging hvor vi bruker vår kunnskap fra olje og gassutvinning som vårt fortrinn.