Når ingen vil kjøpe kraften, hva skal vi da med en storstilt vindkraftutbygging, spør BI-professor Jørgen Randers. (Bilde: Scanpix)
Professor Finn Førsund ved Universitetet i Oslo
(Bilde: Herskedal, Kjell)

– Norge trenger ikke vindkraft

  • Kraft

– Hvem skal kjøpe vindkraften? Vi trenger ikke mer kraft i Norge. Før vi bygger ut, må vi finne noen som er interessert i å kjøpe kraften vår og som vil betale for den. Vi har gasskraftverket på Kårstø som står fordi ingen er interessert i å kjøpe kraften til 42 øre kilowatt-timen, sier BI-professor Jørgen Randers.





Mangler analyser

Ifølge Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) er det realistisk å bygge ut 13 TWh vindkraft i Norge.

Men direktoratet aner ikke om Norge vil få bruk for kraften.

– For tiden er det nok kraft i Norge. Men vi har ingen analyser over forventet forbruk i Norge i framtiden. Det er mange faktorer som spiller inn, så dette er vanskelig å si noe om, sier Rune Flatby, seksjonssjef i NVE.

– Betyr det at politikerne ikke aner hvor mye kraft vi trenger når de bestemmer seg for å øke kraftproduksjonen i Norge?

– Det spørsmålet må du stille til Olje- og energidepartementet.

Departementet påstår overfor Teknisk Ukeblad at det har løpende arbeid med ulike problemstillinger knyttet til utviklingen i ulike deler av energimarkedene.

Dette innhentes blant annet gjennom eksterne vurderinger. Men det har ikke blitt offentliggjort slike oversikter de siste 10 årene.





Les også: Skal bygge vindkraft for 300 milliarder

Har nok fornybar energi

Forkjemperne for vindkraft viser til at EU vil pålegge Norge å øke sin andel fornybar energi, og at vindkraft vil være en viktig del for å oppnå dette målet. Ifølge EBL, |vil dette føre til at Norge må produsere 20 TWh mer kraft fra fornybare energikilder.

Bransjen ser dette som en mulighet for å holde igjen vannkraftproduksjonen når det blåser og bruke norske vannmagasiner som reservebatteri for Europa. Flere politikere mener at Norge kan tjene mye penger på å bli en storeksportør av kraft.

Men vindkraft koster vesentlig mer å produsere enn det man får betalt for den.

– Det går ikke an å få solgt vindkraft til en lønnsom pris til Tyskland. Vi kan selge vannkraft, men for å få lønnsomhet i vind trengs det subsidier, sier Randers.

Professor Finn Førsund ved Universitetet i Oslo mener bestemt at Norge ikke trenger mer fornybar energi.

– Det merkelige er at vi ikke ser ut til å regne med vannkraft som fornybar energi. 99 prosent av kraften vi produserer i Norge er fornybar energi. Og hvor stor er egentlig etterspørselsøkningen? Vi har en moderat vekst i forbruket i husholdningene og i industrien. Samtidig får vi nye prosesser i industrien, som også fører til lavere energiforbruk.

For kostbart

Professoren mener at vindkraft ennå er for dyrt til å satse på i Norge.

– Kostnadene med vindmøller er store. Først skal de bygges, så skal de kobles til nettet og i tillegg kommer drift og vedlikehold. Og tilknytningsproblemet er undervurdert. I Finnmark har man vindressursene, men en utbygning av vindkraft vil kreve en kraftig opprustning av ledningsnettet. Det er veldig dyrt, men det ser mange helt bort i fra.

Han understreker at kombinasjonen vind og vann kan være gunstig. Men en slik utbygging vil være kostbar. Nettkostnadene vil være store. Og hvem skal betale?

Professor Finn Førsund ved Universitetet i Oslo
– Havvindmøller er ingeniørfantasi FANTASI: - Havvindmøller er en eneste stor ingeniørfantasi, mener professor i økonomi, Finn Førsund. Mona Sprenger

– Havvindmøller er ingeniørfantasi

Førsund ler av ideen om gigantiske parker med flytende vindmøller.

– Havvindmøller er en eneste stor ingeniørfantasi. En meget kostbar ingeniørfantasi. Hvordan kan da havmøller være lønnsomme når de ikke bare skal stå på en flytende plattform, men også må ha kabelnett som fører kraften til forbrukerne? Jeg har vanskelig for å tro at bedre vindforhold kan oppveie disse ekstra kostnadene.

Førsund mener vi heller bør bygge ut mer vannkraft dersom vi må øke produksjonen.

– I samlet plan for vannkraft ligger 37 TWh utenfor vern. Samtidig kan vi modernisere eksisterende vannkraft.

Energiplan

BI-professor Jørgen Randers er ikke enig med Førsund om at man bare skal finne de mest kostnadseffektive klimatiltakene.

– Vi må finne en løsning som er dyrere enn den billigste. Det er slett ikke sikkert at den er kostnadseffektiv. Men en dyrere måte å gjøre det på kan være billigere i 2020. Det kan være at klimaproblemene oppveier ekstrakostnadene da. Vi må finne en energiplan for Norge mot 2020.

Randers jobber for tiden med en energiplan sammen med EBL og Sintef Energiforskning. Ifølge BI-professoren må Norge øke sin fornybare kraftproduksjon med mellom 10 og 20 TWh for å tilfredsstille EUs sannsynlige fornybarhetskrav til Norge.

– Vi kommer automatisk til å få minst 10 TWh gjennom opprusting av vannkraften, klimaendringene og småkraft.

Randers skisserer fire tiltak som vil gjøre Norge i stand til å overholde sine utslippsforpliktelser.

– Alle oljefyrene må utfases, halve personbilparken må elektrifiseres, en fjerdedel av offshoreaktiviteten må elektrifiseres og vi må få mer energieffektivisering i bygg og anlegg. – Vi må også ta i bruk mer bio, avfall og varmepumper til oppvarming og øke bruken av biodrivstoff noe.

– Ulønnsomt

Randers mener at dette ikke bør løses med vindkraft.

– Når vi bygger ut mer enn 13 TWh, er det for eksport. Og da er det ikke vi som skal betale for det. Det er utlendingene.

Førsund frykter at EUs klimamål fører til at Norge får overskudd av kraft.

– Hvis vi skal bygge ut mer fornybar kraft etter EUs definisjon, kan vi bygge ut så mye at prisen på el synker. Dette vil være stikk i strid med en langsiktig oppfyllelse av klimamålene. Vi kan eksportere mer med tilstrekkelig eksportkapasitet, men dette er for tiden ikke lønnsomt hvis kraften produseres med vind.

Les også: Vil ha vindturbiner i skauen