OPTIMIST: Grunneier Arne Michelsen sier jorda er skrinn i skogen hans, og han er fornøyd med at prosjektleder Ola Børke og Austri Vind planlegger vindpark på eiendommen hans. (Bilde: Håkon Jacobsen)
Sweco har laget denne bildemonstasjen som viser hvordan vindparken i Åmot og Trysil kan komme til å se ut fra Ulvsjøen. (Bilde: Sweco)
PLASSERING: Kartet viser planområdet for Raskiftet vindkraftverk i Trysil og Åmot. Både antall turbiner og deres plassering kan endres - innenfor det avmerkete området. (Bilde: Illustrasjon)

Her planlegges innlandets første vindpark

  • Kraft

Austri Vind

  • Austri Vind er et selskap som jobber med utvikling av vindkraft i Innlandet. Målet er å utvikle fornybar energi basert på lokale ressurser og lokalt eierskap.
  • Selskapet eies av Eidsiva Vekst, Gudbrandsdal Energi, Stange Energi og Statskog Vind AS.
  • Austri Vind utreder vindproduksjon i området vest for Osensjøen i Trysil og Åmot kommune.
  • Området har potensial for produksjon av opp mot 300 GWh i året, med 30 til 50 vindturbiner med cirka 100 meters tårnhøyde og opp mot 120 MW installert effekt.


Hadde vi ikke visst bedre, kunne det vært på tide å kalle inn agent Mulder for å finne ut hvilke utenomjordiske som har landet her midt i skogen i Åmot:

Ei hvit bu på påler, med et solcellepanel og et aggregat som går av seg selv ved jevne mellomrom.

Ledninger strukket i et svart plastrør fra bua til et lite tårn. En slags parasoll rundt en boks med teknologi.

Øverst på tårnet – opp mot himmelen – et lite glassvindu med en vindusvisker.





Lasermåling

Det er imidlertid ingen grunn til å rope «du tror det ikke før du får se det».

Det er kun Kjeller Vindteknikks mobile målestasjon for vind – for det som kan bli innlandets første store vindpark.

Oppdragsgiver Austri Vind utreder et 27.000 mål stort område, med 30 til 50 vindmøller som til sammen kan produsere opp til 300 gigawattimer i året.

– Laseren skyter av i fire retninger, og treffer partikler i lufta. Når disse beveger seg, forskyver de lyset i signalene. Da bruker vi denne informasjonen til å vite hva vinden er. Vi vet også hvilken høyde den er målt, ettersom vi vet hvor lang tid lyset har brukt opp og ned, forteller fysiker Yngve Ydersbond i Kjeller Vindteknikk.

Slik gir den såkalte "lidaren" vindhastigheten i ti forskjellige høyder.





STRØM: Et solcellepanel er nok for å holde vindmålingsstasjonen i gang på sommerstid, men når vinterkulden slår inn, trengs det et dieselaggregat for å holde systemet i gang. Håkon Jacobsen

Enig med grunneiere

Skogeier Arne Michelsen har kjørt oss i snøscooter opp til målepunktet. I øst ser vi skianlegget i Trysil.

Fra nord kan man på andre dager høre drønnene fra skytefeltet ved Rena. Michelsen er den største private grunneieren, med 5000 mål.

– Jeg synes det er positivt at det skjer noe i dalføret. Så jeg får håpe det blir noe av, sier Michelsen.

Det er gått over to år siden Austri Vind bød på kaffe og kringle på Søre Osen samfunnshus. Siden den gang har 48 av 50 grunneiere signert på avtalen med vindenergiselskapet som er eid av Eidsiva Vekst, Gudbrandsdal Energi, Stange Energi og Statskog Vind AS.

Grunneierne vil få mer enn kringle om prosjektet blir noe av.

– Skogeiere i dette området er langsiktige personer. Vi har inngått en avtale med en god og fornuftig deling av det vi håper blir en god oppside, sier prosjektleder Ola Børke i Austri Vind.

Les også: Havvindforskning mister pengestøtte

Vindstille

Greinene på de kortvokste furutrærne på 720 meters høyde rikker seg ikke.

Ikke så mye som et vindpust kommer inn over skogsterrenget der de rundt hundre meter høye vindmøllene skal ligge. Bare klart og fint vintervær.

– Det hadde vært interessant om det er liv ute i lufta her nå, for det virker veldig rolig, sier Ola Børke til fysiker Yngve Ydersbond.

Få partikler

Problemet er ikke nødvendigvis manglende vind, trolig er det vind lenger oppe i høyden. Målingene har vært jevne og gode gjennom året. Men nå er været mot oss.

– Ved klart vær er det veldig få partikler i de nederste 200 meterne i lufta, og da får vi ingen måling, forteller Ydersbond.

Dette skjer i litt mindre enn ti prosent av tiden, litt avhengig av hvor det måles.

– Har du måleren i nærheten av en forurenset storby, har du målinger alltid, fordi det er mange aerosoler i luften, sier Ydersbond.





LIDAR: En liten glassplate beskytter laseren som kan gi svar på hvor eventuelle vindmøller bør stå for at det skal gi best mulig effekt. Håkon Jacobsen

I vinden

Selv om Teknisk Ukeblad har valgt en dårlig dag for laserbaserte vindmålinger, er ekspertene nå overbevist om at det ligger et urørt og lønnsomt vindmarked i innlandet.

Daglig leder Lars Tallhaug i Kjeller Vindteknikk peker på hvordan man lenge trodde at kysten var det beste stedet for å sette opp vindparker.

– Ingen tenkte på skogen, fastslår Tallhaug.

Les også: – Havmøller er industri, ikke energi

– Pilotparker kan bli sovepute

Jevn vind best

Han støttes av konsulentselskapet Swecos fagekspert for vind, sivilingeniør Svein Solhjell.

– Energiinnholdet i vinden øker med tredje potens av vindhastigheten. Derfor er nesten alle norske vindkraftprosjekter lokalisert langs kysten der det blåser aller mest. Problemet er imidlertid at vindturbiner ikke er laget slik at de utnytter sterk vind så godt. Vindturbinene produserer best med jevn, god vind, mener Solhjell.





Mer produktive

Siden produsentene ser et stort og voksende marked for vindturbiner egnet for områder der det blåser mindre, så har de lagt stor vekt på å utvikle sine turbiner til å dekke dette markedet best mulig.

– Vindturbiner for moderate vindforhold har blitt mer produktive de senere år, uten at prisen har økt tilsvarende. Den teknologiske utviklingen favoriserer altså steder med moderate vindforhold, forklarer Solhjell.

Sweco har påvist hvordan slike områder kan få høyere produksjon målt per megawatt installert effekt fordi man der kan bruke vindturbiner med stor rotor i forhold til generatoreffekt.

Les også: Vindmøllene skuffer år etter år

Plan

Konsulentselskapet hjelper nå Østfold med en vindkraftplan.

Planen ventes først ferdig til høsten, men allerede nå synes det klart at selv dette fylket med mye skog og moderate vindforhold, kan ha et potensial for vindkraftutbygging.

– Inntil for et par år siden ble Østfold sett på som helt uaktuelt for vindkraftbransjen, men nå er det flere prosjekter i prosess, opplyser Solhjell.





AVANSERT: Fysiker Yngve Ydersbond inspiserer lidaren som sender målinger til Kjeller via mobilt bredbånd. Høyteknologien har kun vært på markedet i fire år og er blant de ypperste innen vindmåling. Håkon Jacobsen

Vind foran småkraft?

Sweco venter at flere aktører vil vende seg mot denne type områder i stedet for å forsøke å presse inn enda flere nye vindkraftprosjekter langs kysten.

I det svensknorske sertifikatmarkedet har Norge tatt mål av seg å kapre minst halvparten av den nye produksjonen med fornybar energi – 13,2 terrawattimer årlig innen 2020. Det tilsvarer rundt 5000 megawatt med ny kapasitet.

– Mens småkraftverk for vann gjerne har en kapasitet på to til fem megawatt, så har de fleste vindkraftprosjekter en størrelse på 30 til 100 megawatt. Derfor kan målet nås med atskillig færre vindkraftprosjekter enn med småkraftverkprosjekter for vann, påpeker Solhjell.

Fordelen til prosjektene på Østlandet er også at nettet i stor grad står klart til å ta i mot den nye kraften, og at det er kort vei til storforbrukerne på Østlandet.





Vellykkede målinger

På åsen over Osensjøen har en 100 meter høy målemast blitt en slags første pekepinn på hvordan vindmøllene vil synes i landskapet.

Når partiklene svikter lasermåleren, er den fysiske vindmåleren god å ha.

For det er første gang den laserbaserte «lidaren» har blitt brukt i så snørikt og kaldt klima.

– Det har ikke vært den mest snørike vinteren så langt. Så den er ikke satt på de største prøvene så langt, sier fysiker Ydersbond i Kjeller Vindteknikk.

Diesel og visker

Den spesiallagede snø- og vindbeskytteren skal sørge for at lidaren, som har kostet drøyt 1,1 millioner kroner, ikke blir nedkjølt.

Lidaren trekker hundre watt, 60 prosent av dette går til å varme opp glassplaten på toppen for å holde den snø og isfri. Et dieselaggregat startes opp en gang i døgnet for å lade batteriet.

– Når det kommer et skikkelig snøfall i 20 minusgrader, klarer den ikke å smelte det vekk. Så da må vindusviskeren skyve det bort, forteller fysikeren.

Han kan følge måleresultatene kontinuerlig fra pulten sin på Kjeller, og er fornøyd.

– Den har samlet mye, betraktelig mer enn tilsvarende kampanjer andre steder.





Rusk i propellen

To scooterkjørte skiløyper går ut fra parkeringsplassen noen hundre meter nedenfor målestasjonen. På andre siden av Osensjøen ligger et større hyttefelt. Det er ikke alle som synes at vindparken er en god idé.

Den lokale båtforeningen er blant dem som har tatt til motmæle. Og har i et brev til NVE ment at Åmot nå har fått nok.

– Det er først og fremst plasseringen og synligheten av vindmøllene som utløser vårt behov for å gi et kritisk innspill til dette prosjektet. Dette vil etter vårt syn kunne påvirke trivsel og glede ved naturopplevelser på og ved sjøen i negativ retning, skriver styret i båtforeningen.

AVANSERT: Fysiker Yngve Ydersbond inspiserer lidaren som sender målinger til Kjeller via mobilt bredbånd. Høyteknologien har kun vært på markedet i fire år og er blant de ypperste innen vindmåling. Håkon Jacobsen

Totalbelastning

Båtforeningen understreker at det er vanskelig å være motstander av vindkraft «i dagens energitrengende samfunn», men at NVE må se på den totale miljøbelastningen for området.

Rovdyr, regulering av vannstanden i Osensjøen, og støy fra skytefeltet til Forsvaret.

Det er trolig ingen grunn til å tro at det vil bli færre interessekonflikter på Østlandet enn det har vært langs kysten. Litt lenger nordøst, i Engerdalen, har hytteeiere protestert kraftig mot en annen vindpark Austri Vind utreder.





Trår varsomt

Ola Børke fra Austri Vind understreker at det gjelder å gå forsiktig og varsomt frem, og at det er summen av alt som avgjør om NVE gir konsesjon.

– Lokalbefolkningen her har en historie med skytefeltene. Hele åskammen vil endre sitt visuelle uttrykk, så vi har stor respekt for at det kan være mange som synes det er en uting. Derfor legger vi mye ressurser i støyberegninger og visualiseringer, sier Børke.

Det er tatt bilder fra en rekke steder i det aktuelle vindparkområdet, og laget fotomontasjer hvor det er satt inn turbiner i riktig størrelse.

Ingen røde flagg

Austri Vind utreder også naturmangfold og kulturminner.

– Vi er ikke ferdig med analysene, men vi har ikke sett noen røde flagg ennå. Det er klart at det er et stort prosjekt som båndlegger et stort areal, selv om det bare er to prosent som blir nedbygd, sier Børke.

Grunneier Arne Michelsen er imidlertid ikke i tvil om hva han mener:

– Det er ingen som vil fryse i dag, men de klager hæren fløtte meg på vindmøller som lager strøm.

Les også: Vindkraften kan tredobles i 2020

Fiskarlaget varsler havvindbråk

Havvind: 15 områder skal utredes

Statnett sa nei til testturbin