KOMMENTAR: Koronavirus

På 14 dager skal vi få kontroll på koronaspredningen. Hvis ikke er nesten alle tiltak brukt opp

Hva gjør vi hvis vi stopper den første lille smittebølgen, opphever tiltakene og så får virkelig mange koronatilfeller til landet?

Utelivsbransjen er en av bransjene som umiddelbart blir rammet av tiltakene regjeringen satte i verk fra torsdag kveld.
Utelivsbransjen er en av bransjene som umiddelbart blir rammet av tiltakene regjeringen satte i verk fra torsdag kveld. (Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix)

Hva gjør vi hvis vi stopper den første lille smittebølgen, opphever tiltakene og så får virkelig mange koronatilfeller til landet?

Så kom tiltakene mot korona. Regjeringen setter alle kluter til. Et av de få tiltakene som ikke er tatt i bruk, er å stenge flyplassene for trafikk inn og ut av landet. Ellers gjøres det aller meste for å stoppe en eksponentiell spredning av viruset.

Folkehelseinstituttet antar at nærmere 800.000 nordmenn kommer til å bli smittet i år. Tiltakene setter vi inn når 800 har fått smitten. Hva skal vi gjøre senere?

I Norge kan det også bli en større diskusjon om nytten av tiltakene hvis oljesektoren må stoppe opp som følge av virus. Torsdag kom melding om at boreriggen Transocean Equinox i Nordsjøen er satt i viruskarantene, fordi en ansatt har blitt smittet. Rigger kan i liten grad driftes fra hjemmekontor. Norges store inntektskilder kommer fra eksportindustri, ikke fra konsulentbransjen i Bjørvika i Oslo.

Antall nye smittede vil gå ned

Det er sannsynlig at tiltakene virker, og at antall nye tilfeller av smitte kommer til å synke ganske raskt gjennom og over helga. Kanskje så fort at noen vil foreslå å oppheve tiltakene innen det er gått to uker. Andre vil kanskje foreslå å forlenge unntakstilstanden. Uansett er det vanskelig å se for seg at tiltakene vil vare lenge.

Hva vil skje da? Jo, da vil vi reise igjen. Nye nordmenn vil bli smittet, i Storbritannia, Italia, Spania, Tyskland, USA eller andre steder koronaviruset fortsatt finnes. Andre smittede vil reise til Norge, for forretningsmøter eller ferie.

Da vil vi være tilbake til problemet regjeringen nå prøver å løse. Skal vi da igjen stenge «hele landet» i to uker – eller mer?

Per torsdag viser tallene fra FHI at mer enn fire av fem nordmenn som er smittet, ble smittet i utlandet – når vi holder smittede med ukjent kilde utenfor. Denne utenlandsandelen har faktisk gått opp siden starten av uka. Det er altså reiser utenlands som har vært hovedproblemet.  

Uklar sammenheng

Torsdag la Folkehelseinstuttet (FHI) fram en ny analyse om spredningen av korona. Slike analyser er selvsagt beheftet med store mengder usikkerhet, fordi vi ikke kjenner viruset og dets oppførsel særlig godt.

For en ulærd er det på noen punkter langt mellom det FHI beskriver, og noen av tiltakene som regjeringen nå setter i verk.

  • Skoler og barnehager stenger. Folkehelseinstituttet skriver i sin siste rapport at det ser ut som om viruset smitter fra foreldre til barn, ikke omvendt. Sverige velger ikke å stenge skolene, fordi det for dem har altfor mange negative effekter.
  • Store arrangementer avlyses. Folkehelseinstituttet skriver i sin rapport at det er tiltak som kan ha betydning i det som kalles fase 3 og 4 av epidemien. Ikke når smitten har nådd 1 promille av de vi antar kommer til å få viruset, men når det nærmer seg toppen.
  • Nytten er uklar. «Det er etiske utfordringer med flere av tiltakene ved at man påfører til dels betydelige ulemper på mange folk uten sikker kunnskap om nytte», skriver Folkehelseinstituttet.

Videre skriver instituttet i sin rapport torsdag: «En del av tiltakene vil neppe bli akseptert av deler av befolkningen, iallfall hvis tiltakene pågår lenge og affiserer folks liv, helse og kanskje inntekt betydelig. Også bedrifter kan etter hvert nekte å akseptere stengninger.»

FHI påpeker at instituttet driver med ren gjetning når det anslår at spredningen av viruset vil slå inn for fullt i mai, men tidslinjen henger sammen med hvordan slike epidemier normalt utvikler seg.

I tillegg til de drøyt 800 kjente tilfellene, er det selvsagt mange som er smittet som ikke er identifisert fordi de ikke er testet.

Les også

Helt andre strategier i naboland

Hvis alt går bra, mister viruset skadepotensial ved at våre kropper tilpasser seg, vi utvikler en vaksine og de som blir smittet blir isolert slik at viruset ikke når flere. Da er våre problemer løst. Men hvor sannsynlig er det, egentlig? Et av landene vi har mest kontakt med, Storbritannia, har så langt valgt en helt annen strategi enn Norge. Der tar man foreløpig nærmest støyten på britisk vis, og setter inn færre tiltak. I USA spres også viruset, men mer ukontrollert og delvis fordi myndighetene har vært ute av stand til å håndtere det.

Da kan tiltaket Norge ikke har tatt i bruk – inn- og utreisenekt – veldig fort bli mye viktigere enn å lamme resten av vårt eget samfunn.

Ifølge nettsidene til Oslo lufthavn fredag morgen, er om lag 10 prosent av ankomstene innstilt i dag. 13 av 14 fly fra London skal etter planen ankomme som normalt. En reisende som ankom fra Milano torsdag kveld, skal ikke ha blitt møtt av noen kontroll overhodet. Det kan ha vært tilfeldig, men vi får høyst sannsynlig en rekke personer til landet i dag som er smittebærere. Mange av dem aner det ikke selv.

Fare for overkorreksjon?

Risikoen er at vi i den neste måneden får tiltak mot koronaviruset som skjener fra side til side. De to første ukene var det få eller ingen tiltak. Så kommer det svært mange, kostbare og omfattende tiltak på en gang. Tiltak som vil gi konkurser, arbeidsløshet og personlige økonomiske problemer for mange.

Den tiltakspakken som regjeringen legger fram i dag, fredag, vil hjelpe for noen. Men det er i praksis umulig å håndtere alt fra norsk oljeproduksjon til utelivsbransjen i en generell tiltakspakke. Ingen kan forvente at tiltakene fra regjeringen gjør at nedturen unngås.

At banken tvinger deg til å selge boligen din fordi du mistet jobben, er mindre alvorlig for samfunnet enn at folk dør av en ny luftveissykdom med tilsynelatende langt høyere dødsrate enn influensa. Dette skjønner de fleste.

Det store spørsmålet er likevel om vi nå kan ta knekken på koronaviruset, i den forstand at vi får avgrenset spredningen nok inntil det finnes en vaksine og vi har utviklet immunitet. Tiltakene regjeringen nå har satt i verk, henger godt sammen med en ambisjon om å ta knekken på viruset. Da er det en stor utfordring at viktige handelspartnere tilsynelatende gjør helt andre ting.

Les også

Dødsraten er problemet – ikke syketallene

I Norge kan det også bli en større diskusjon om nytten av tiltakene hvis oljesektoren må stoppe opp som følge av virus

Noen økonomer uten moralske skrupler vil utvilsomt nå regne på hva Norge som samfunn må betale for å beskytte hver enkelt av disse pensjonistene. Men vi kan ikke løse dette som Italia, som nærmest har gitt opp. De med «størst sjanser for å overleve» prioriteres når det gjelder intensivbehandling, heter det i nye retningslinjer. Slik man gjerne prioriterer på et åsted for en gigantisk ulykke, der det står om sekunder og minutter for å redde flest mulig liv.

I det scenarioet FHI anbefaler å bruke, er det på det verste 600 personer som trenger intensiv behandling, og 29.000 vil være smittet samtidig – hvorav 1.700 må regne med å havne på sykehus. Det er mye – men det utgjør bare 10 prosent av det totale antallet sykehussenger i landet. Epidemien vi snakker om er altså tilsynelatende ikke et uoverstigelig problem, spesielt ikke for et av verdens rikeste land, som har et godt utbygd helsevesen. Det er dødsraten som er utfordringen. Vi vil ikke, og kan ikke, bare akseptere at mange flere pensjonister skal dø enn normalt. FHI anslår at 90 prosent av dem som vil dø av koronaviruset, vil være over 70 år, og at dødsraten blir «godt under» 1 prosent samlet sett. Men altså langt høyere enn vanlig influensa. Der ligger også forklaringen på de sterke tiltakene som nå helst bare må virke, en gang for alle.

Artikkelen er oppdatert språklig etter publisering.

Les også

Kommentarer (44)

Kommentarer (44)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå