Europeiske biltanker fylles med stadig mer drivstoff blandet opp med biodiesel fra palmeolje – den klimamessig verste typen av alle biodrivstoffene, og som forurenser tre ganger så mye som fossil diesel.
I fjor ble 53 prosent av den importerte palmeoljen brukt til å lage biodiesel, mens 12 prosent ble forbrent til strøm og varme.
Resten inngikk i kosmetikk- og matprodukter som sjokolade, noe som er et fall på 11 prosentpoeng.
Dette viser tall som miljøorganisasjonen Transport and Environment har hentet fra markedsanalyse-bedriften Oilworld og EU-statistikkbanken Eurostat.
Ønsker omkamp: Christian Ringnes og Hans Geelmuyden kaster seg inn i Melkøya-debatten
– Tiårig trend
Tallene viser at mengden av palmeolje som blir brukt til biodiesel i EU har steget siden 2017, og det viderefører tendensen fra de siste ti årene. Det opplyser energidirektør Laura Buffet i Transport and Environment i en pressemelding.
«Dette er en tiårig lang trend som blir verre for hvert år. Den viser helt tydelig at den importerte skogryddingen fra palmeolje-forbruket i Europa hovedsakelig er drevet fram av politikken på biodrivstoff-området», sier hun i pressemeldingen.
Tallene vekker også oppsikt hos professor i biologisk oseanografi Katherine Richardson, som leder Københavns Universitets Sustainability Science Centre.
– Det er svært bekymringsvekkende at EU bruker så mye palmeolje til biodiesel, sier hun til danske Ingeniøren.
I alt brukte EU over 4 millioner tonn rå palmeolje til å lage biodiesel på europeisk jord i 2018. Men samtidig importerte EU i alt 1,2 millioner tonn allerede raffinert biodiesel fra palmeolje.
Mengden av importert, raffinert biodiesel fra alle typer matolje ble tredoblet mellom 2017 og 2018.
Rapport: Nye utslippstall stemmer stadig dårligere med virkeligheten
Indirekte skyld i CO2-utslipp
Biodiesel laget av palmeolje er kjent for å slippe ut større mengder drivhusgasser enn fossil diesel. Det skyldes både de områdene som palmene blir dyrket på, og måten palmeoljen blir produsert på.
En stor del av utslippene skjer fordi palmedyrkningen indirekte er skyld i at det ryddes skoger, myrer og torvområder som har store karbonlagre. For når en bonde velger å dyrke palmeolje til biodiesel, tar biodiesel-palmene plassen fra andre avlinger eller fra palmer som kanskje skulle brukes til mat.
Hvis etterspørselen etter de andre avlingene ikke faller, må bonden finne et nytt område å dyrke dem på. Det skjer vanligvis i områder som ikke tidligere har blitt brukt til landbruk, og som har store karbonlagre. Når områdene blir ryddet, blir det derfor frigitt store mengder CO2 til atmosfæren.
Fenomenet kalles ILUC – Indirect Land Use Change – og er blant annet beskrevet i en omfattende rapport finansiert av Europakommisjonen i 2015: «The land use change impact of biofuels consumed in the EU».
Forskerne bak rapporten fant at biodiesel fra palmeolje var den verste typen biodrivstoff når man ser på CO2-utslippene på grunn av ILUC. Her lå palmeoljen på 231 g CO2/MJ (megajoule), mens tall fra Klimarådet viser at fossile drivstoff «bare» slipper ut rundt 85 g CO2/MJ.
Svært bekymringsfullt
Økningen i det europeiske forbruket av palmeolje til biodiesel bekymrer professor Katherine Richardson fra Københavns Universitets Sustainability Science Centre.
– Palmeolje baserer seg på biomasse, og biomasse er en begrenset ressurs. Bruken av den kan ikke annet enn å gå ut over det biologiske mangfoldet. Samtidig har vi behov for naturlig skog som karbonlagre, så denne økningen i bruk av palmeolje til eget forbruk går ut over klimaet, sier Richardson.
Hun påpeker at biodiesel tidligere har vært brukt som en metode for å gjøre transportsektoren grønnere, siden biodiesel fra palmeolje har kunnet telle med i EUs krav om at 10 prosent av transportsektorens drivstoff skal komme fra fornybare kilder senest i 2020.
– Det er klart at når vi stiller stadig større krav, vil man gjøre alt man kan for å få transportsektoren til å bli grønnere, uten fundamentalt å endre den. Men dette er jo fremdeles diesel, sier hun.
– Hvis EU-politikerne ville, kunne de beskatte bruken av palmeolje til biodiesel, noe som ville stanset bruken av den fra i morgen. Men det skjer neppe, fordi det er en så stor lobby fra den sektoren, sier hun avslutningsvis.
EU vil fase ut palmeolje
Likevel er planen at EU skal fase ut palmeolje fram mot 2030, i den forstand at materialet ikke lengre kan telles med i EU-landenes målsetninger for fornybar energi i transportsektoren. Dermed vil insitamentene for å bruke biodrivstoff med palmeoljer forsvinne.
Dette var et av hovedpunktene i det nye direktivet for fornybar energi, som ble vedtatt i EU i fjor sommer. Dette til tross for at palmeolje har vært en av de foretrukne metodene for å leve opp til EUs innblandingskrav for flytende drivstoff.
Men det finnes unntak. Et dokument knyttet til direktivet beskrev tidligere i år akkurat hvilke former for palmeolje som skulle utfases. Dokumentet beskrev at palmeolje kunne bli stemplet som et materiale med lav ILUC-risiko og dermed unngå utfasingen, hvis det tilfredsstilte en rekke krav. For eksempel ville palmeolje fra småprodusenter ha en lav ILUC-risiko ifølge dokumentet, på samme måte som palmeolje som ble dyrket på ubrukt eller forlatt jord. Dermed ville visse typer av palmeolje fremdeles kunne telle med i EU-kravet om fornybar energi.
Utfasingen starter i 2023, og fra 2021 vil det ikke lenger være obligatorisk for EU-land å bruke matbaserte oljer som biodrivstoff. Det innebærer at medlemslandene i prinsippet vil kunne stoppe å bruke biodiesel fra palmeolje allerede fra 2021.
Denne artikkelen ble først publisert på ing.dk.
.jpg)
Maritimt forum: Insisterer på CO2-fond som beste tiltak for å kutte utslipp
