En stopp kan koste like mye som halve kontraktssummen, som er på ca. 250 millioner kroner.
Det er en omfattende oppgave Norsk Hydro har gitt ut til Siemens.
Kontroll- og reguleringsutrustningen på Osebergs feltsenter er blant de største i landet.
Det er snakk om 35.000 inn- og utganger og 200.000 forskjellige koplinger på anlegget som styrer Oseberg A, B og D.
- Vår største utfordring blir å skifte ut all tilkopling til sikkerhetssystemene samt alle styringsenheter for både sikkerhetssystemer og kontrollsystemer mens plattformen er i full drift, sier prosjektleder Per Einar Nilsen i Siemens . For å unngå driftsstans må alt gjøres i riktig rekkefølge.
- Det kan sammenliknes med å skifte, motor, instrumentpanel og ratt og pedaler mens bilen er i fart, påpeker Nilsen
Første datastyrte plattform
Det nærmer seg 20 år siden rammene ble lagt for kontrollutrustningen på Oseberg feltsenter. Norsk Hydro hadde lagt ned mye arbeid i å finne den optimale løsningen for kontroll- og reguleringsutrustning.
Under ledelse av sivilingeniør Ivar Loe utarbeidet Hydro en standard som var sikker og fremtidsrettet. For første gang skulle hele anlegget kontrolleres og styres av datamaskiner.
Tidligere utbygginger hadde tradisjonelle systemer hvor datastyrte alarm- og sikkerhetssystemer kom i tillegg til velkjente regulerings- og instrumenteringssystemer.
Med Discos-systemet, (Distributed Integrated Safety and COntrol System) innførte Norsk Hydro det totalt integrerte kontroll- og sikkerhetssystemet. For å ivareta best mulig sikkerhet, valgte Hydro en filosofi hvor to av tre sensorer i felten måtte vise alarmnivå før alarm ble gitt. Dette medførte den uhorvelig mengden med feltinstrumenter, kabler, termineringer, og analoge og digitale inn- og utganger.
I dag er det nesten umulig å oppdrive reservedeler til Discos-anlegget. All kapasitet er utnyttet og regulariteten for dårlig.
Anlegget er modent for utskifting etter å ha vært i drift siden 1988.
Ny alarmfilosofi
Kontroll- og reguleringssystemene endres minst mulig for at operatørene ikke skal få store endringer i måten å operere plattformene på. Men alarmhåndteringen endres. Norsk Hydro følger filosofien fra Grane, med undertrykking av alarmer som kommer som følge av hendelser i andre deler av prosessen.
Selve endringen i kontrollrommet vil ikke gå upåaktet hen. Det skal bygges et nytt kontrollrom på utsiden av de eksisterende, med komplette mimicdiagrammer på storskjermer og ny kontrollpult. Hele mann-maskin-kommunikasjonen endres til dagens grafikkstandarder.
Også Discos-systemet endrer navn til SAS, Safety and Automation System. De gamle Teleperm S styringsenhetene erstattes med nye PCS 7 systemer. Disse prosessorene er langt raskere og har mye større kapasitet, bare tenk på en PC fra 1985. Dette betyr også at operatørene får nytt brukergrensesnitt når deler av styresystemet skal endres. Nå blir alt Windows-basert.
Bruker erfaringer fra Tyskland
For å forsikre seg om at de får med seg alle endringer i programvaren, lastes programvaren ned fra plattformen. Det betyr at når det nye systemet kommer i drift, vil alle oppdateringer være inkludert. Programvaren går gjennom en prosess som oversetter og programmerer de nye systemene, slik at operatørene ikke vil merke forskjell i systemets handlemåte.
- Vi har erfaring fra dette i Tyskland, hvor det er gjort tilsvarende utskiftninger på en rekke kjemiske anlegg. Oseberg-prosjektet skal koples til dedikerte personer ved Siemens utviklingssenter i Tyskland. Disse vil verifisere og kontrollere at alt stemmer over ens, forteller Nilsen.
Alle alarmsignaler skal inn på nye inn- og utganger. Alarmsignalene skal frakoples eksisterende zenerbarrierer og koples opp mot nye I/O kort som har innebygde barrierer. For at dette skal gå smertefritt skal hele anlegget koples opp på land og de riktige prosedyrene for utskiftingen fastsettes.
Både risiko og sikkerheten for hver enkelt av de rundt 120 nodene i systemet som skal skiftes ut, skal bergnes og etterprøves før noe som helst av arbeidet gjøres ute i havet.
- Vi har det hele og fulle ansvaret for at anlegget virker etter fastlagte standarder og at dokumentasjonen er korrekt. En utfordrende oppgave, som vi må være sikre på går mest mulig smertefritt før de installeres om bord. presiserer Nilsen.
Han vil sannsynligvis ikke ha fritidsproblemer frem til 1. juni 2006, hvor anlegget går i full drift.
