De siste nattlytterne?

Om natta lytter de fram lekkasjer i gata. Om dagen kjemper de for å ikke bli erstattet av ny teknologi

De siste nattlytterne?

VIDEO: Bli med Jose da Silva, Knut Schulerud og Frode Hovind på vakt som nattlyttere i Oslo sentrum.

De siste nattlytterne?

Oslo: Gule varsellys fra Frode Hovinds parkerte tjenestebil slår mot den ellers mørklagte gårdsfasaden i Jacob Aals gate 60. Fra bagasjerommet har Hovind løftet ut en geofon – et stetoskop med store, mekaniske messingmikrofoner. Det henger over skuldrene hans.

– Jeg elsker natta. Den er så fin, stille og rolig, sier nattlytteren.

Den svarte Oslo-natta omringer lyset fra Hovinds hodelykt idet han beveger seg mot et område omringet av sperrebånd og oransje kjegler. Kollegene Jose da Silva og Knut Schulerud er allerede på plass og undersøker området. Et synkehull har laget et søkk i asfalten og eksponert byens rørsystem. Nattlytterne skal undersøke om dette kommer av en lekkasje fra den kommunale hovedvannledningen.

Natteroen står i sterk kontrast til den opprivende og lange kampen Norges eneste faste nattlytterlag kjemper for å beholde avdelingen sin. På et møte for over tre år siden fortalte arbeidsgiver Oslo kommune Vann- og avløpsetat at teknologien har kommet langt nok til å erstatte nattlytterne og føre dem over på dag. Siden har de sloss.

Lytter til natten

Arbeidet med saken

TU var med nattlytterne på vakt i september, men publiserer først nå. Siden september har vi forsøkt å få innsyn i dokumentene tilknyttet saken. Oslo vann og avløpsetat nektet oss innsyn i de fleste dokumentene. Vi klaget og fikk denne uka delvis medhold av Fylkesmannen i Oslo og Viken.

Hvorfor har Oslo nattlyttere? Jo, fordi det er lettere å lytte etter lekkasjer på vannledningsnettet mens Ola Oslomann sover: Gatene er stillere og trykket i ledningene er større. Mindre trafikk gjør det også enklere å komme til kummer som ligger i veien. Derfor er Hovind, da Silva og Schulerud på jobb denne natten.

Samtidig forbyr Arbeidsmiljøloven nattarbeid med mindre «arbeidets art gjør det nødvendig». Det er denne loven i kombinasjon med teknologiutviklingen arbeidsgiveren bruker i sin begrunnelse for nedleggelse.

Geofon brukes til å lytte fram lekkasjer.

Nattlytterne selv er ikke enig.

– Konflikten går på yrkesstoltheten løs. Teknologien er ikke moden til å erstatte jobben vi gjør. Oslo-befolkningen får et dårligere tilbud uten oss, sier Hovind.

Han legger messingmikrofonene på asfalten ved synkehullet. Som en lege lytter på pasienten, lytter Hovind på grunnen. Mikrofonenes resonanskammer forsterker lyden, før den sendes via gummituber opp i Hovinds øreganger. Åtte års nattlyttererfaring har lært ham å skille nyansene i lekkasjene.

– Det høres ut som lekkasjen er på stikkledningen, sier Hovind, før han flytter mikrofonene nærmere stikkledningen.

– Ja, den er nok det, fortsetter han etter ytterligere lytting.

Teknologien truer

Geofoner og lyttestaver var i bruk allerede på slutten av 1960-tallet, da nattlyttertjenesten i Oslo startet. I dag er Oslo den eneste norske byen med et fast nattlytterlag. Lyttere i andre byer i Norden jobber natt ved behov.

Da Silva har akkurat jekket opp en kum litt lenger ned i Jacob Aals gate. Han heiser et av nattlytternes nyere hjelpemidler ned i kummen: en sylinderformet, gul lydlogger. Snart skal han gjøre samme operasjon på et kumlokk lenger opp i gata.

Lydloggerne har sensorer som lytter etter lekkasjer på vannrøret. Denne teknologien er ikke bare et hjelpemiddel for nattlytterne, den er blitt en trussel: Ledelsen vil erstatte nattlytterne med nettopp lydloggere.

Les også

Betent konflikt

De har bakgrunn som rørlegger, murer og vaktmester. Da Silva, Hovind og Schulerud har tilbrakt nettene sammen siden de begynte i jobben i 2010. Det tette samholdet dem imellom merkes ved den fleipete tonen og de støttende blikkene kollegene sender hverandre. Sistemann, Gisle Bratlie, har fri denne natta.

Det er muligens samholdet som gjør at stemningen er god på vakt, for bedriftshelsetjenestens arbeidsmiljørapport konkluderer med at det er stor misnøye blant nattlytterne.

Jose da Silva lytter. Foto: Mathias Klingenberg

Vernetjenesten advarer om at arbeiderne «sliter med blant annet dårlig søvn, manglende konsentrasjon og stor psykisk belastning» på grunn av at både prosessen og informasjonsflyten ved omorganiseringen har vært uryddig. Nattlytterne føler seg lite respektert, verdsatt, sett og hørt, ifølge Fagforbundet.

For få år siden var de syv nattlyttere – nå er de fire. Én av dem sluttet i fjor, begrunnelsen for oppsigelsen var ifølge Fagforbundet arbeidsmiljøet som har oppstått som følge av den langvarige konflikten.

Ledelsen ønsker at de ansatte skal være med å påvirke omorganiseringen, men nattlytterne har arbeidstakerorganisasjonen i ryggen når de nekter å være med i en arbeidsgruppe som ifølge Fagforbundet legger til grunn at nattlytterne skal overføres til dag.

– Vi mener at vi først må lande på at det skal bli realiteten. Dersom vi takker ja til å være med i arbeidsgruppen, aksepterer vi at saken er tapt, sier Thomas Eliassen, klubbleder i Vann- og avløpsetatens klubb i Fagforbundet.  

Liker nattarbeid

Hovind ber TU ta bilde av dem med månen i bakgrunnen. Smilene for fotografen er ikke bare for syns skyld: de er stolte av å jobbe for Oslos befolkning om natta.

Den overhengende konflikten er vanskelig å snakke om. Nattlytterne frykter eventuelle uttalelser vil gjøre forholdet til ledelsen vanskeligere. Da er det lettere å snakke om fordelene ved å jobbe på natta.

– Vi slipper stressfaktorer som dagen fører med seg. Vi står aldri i kø, men kommer oss raskt og smidig rundt i byen, sier da Silva.

– Også er det veldig deilig å gå hjem når andre skal på jobb. Jeg er et B-menneske og trives med nattarbeid, legger Hovind til.

Les også

Erstattes av sensorer

Sigurd Grande, avdelingsdirektør i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune, forteller at de ønsker å erstatte nattlytterne med lydloggere som plasseres ut om kvelden og tas opp neste dag for å leses av.

– Loggerne tikker og jobber for oss på natta, før vi tar dem inn etter en bestemt periode og leser av, sier han.

Det er liknende bokser som skal erstatte nattlyttertjenesten. Foto: Mathias Klingenberg

Disse lydloggerne gir en indikasjon på eventuelle lekkasjer, men angir ikke et nøyaktig lekkasjepunkt. Det er da Silvas poeng der han står med røyken i munnen og gestikulerer ved en dataskjerm som står bak i tjenestebilen i Jacob Aals gate. Dataskjermen viser data fra lydloggerne da Silva heiste ned i kummene tidligere på natta.

– Ved å være ute i gata om natta og søke, kan vi utnytte stillheten for å finne det eksakte lekkasjepunktet med én gang og rapportere dette. Så kan gravelaget utbedre lekkasjen når de kommer på jobb den morgenen. Uten oss må man forsøke å lytte seg fram til lekkasjen på dagen, sier da Silva.

Grande er enig i at lydloggerne ikke klarer å finne et nøyaktig punkt for lekkasjen – man må søke ute i gata for å finne det.

– Er ikke finsøket lettere å gjøre på natta?

– Vi i ledelsen mener vi skal få det til. Vi drifter et ledningsnett på mange hundre kilometer, sier Grande.

– Men nattlytterne jobber i sentrum, hvor det gjerne er mer støy på dagtid enn i andre deler av byen?

– I alle andre aktiviteter greier vi det. Samfunnet har blitt slik at folk i veldig liten grad jobber til andre tider enn på dagen. Nå mener vi at teknologiutviklingen muliggjør å innføre arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser, svarer Grande.

– Ikke et dårligere tilbud 

Nedleggelsen av nattlytterne er del av en større plan om å lage et oppkoblet, sensorbasert system for å fange opp lekkasjer før de blir akutte. I faktaboksen kan du lese hvordan kommunen planlegger å ta i bruk teknologi for å få ned lekkasjenivået i Oslo fra 2018-nivået på 32 prosent til et ønsket nivå på 20 prosent i 2030.

Fremtidens lekkasjesøk

Flere tiltak skal iverksettes:

  • Blant annet jobber de med å dele opp byens ledningsnett opp i mange, mindre målesoner. Med mindre soner får man bedre oversikt over vannforbruket i sonen, som igjen betyr at man enklere kan identifisere avvik fra normalen.
  • Lars Wermskog, seksjonsleder for vanndistribusjon i Oslo kommune, forteller at de allerede har utplassert flere hundre sensorer langs ledningsnettet i Oslo. Hvert tiende minutt rapporterer disse sensorene om trykk, mengde og retning på vannet i forsyningssystemet.

– Disse dataene skal vi i større grad bruke fremover. Dersom vi her finner et økt vannforbruk sammenliknet med historiske tall, undersøker vi om årsaken kan være en vannlekkasje, sier han.

  • Wermskog forteller at utfordringen er å fange opp den såkalte bakgrunnslekkasjen – altså de mindre vannlekkasjene som lager forholdsvis liten lyd. Kommunen har derfor testet ut små mikrofoner (på størrelse med en tennisball) som føres inn i vannledningene og følger strømmen. Underveis logges lyd fra mindre lekkasjer.

– Testene viser gode resultater og har god kost/nytte, sier Wermskog.

  • På sikt vil kommunen bygge opp et analyseverktøy som samler data fra alle mulige kilder, blant annet sensorer, målesoner, systeminnstillinger og plankart. Visjonen er å utvikle kunstig intelligens som analyserer trender, modelleringer og historiske data opp mot realtidsdata fra ledningsnettet, slik at man kan oppdage lekkasjene før de oppstår.

– Slik teknologi kommer vi definitivt til å bruke innen det neste tiåret er slutt, sier Wermskog.

  • Wermskog vil ikke uttale seg om dagens teknologi gjør det mulig å erstatte nattlytterne.

Hovind tripper hvileløst på fortauet. Gjennom vakta har TU gjentatte ganger spurt om de kan uttale seg om den nye teknologien som kanskje skal erstatte dem. Hovind drar på det. Schulerud, som har satt seg på en benk tilegnet en som het Reidar, bryter inn:

– Det er flott hvis vi kunne overlatt arbeidet vårt til teknologien. Men vi er ikke der enda. Teknologien er et verktøy, men vi må fortsatt ut og lytte, sier han.

Hovind fremhever at nattlytterne har kort responstid dersom noe akutt skulle skje. For eksempel natt til 29. mai i år, da et sprukket vannrør fra 1800-tallet førte til at krysset ved Møllergata og Youngs gate ble oversvømt med 1000 liter vann i sekundet. Nattlytterne rykket ut og stengte av vannet.

– Det er en viktig del av tjenesten som begrenser skade på vei og eiendom, sier han.

Grande i Vann- og avløpsetaten sier at de ikke er en utrykningsetat og at de har et mål om å være på et åsted i løpet av én time. Han vektlegger at kommunen har en vaktordning som skal sørge for at målet blir fulgt.

– Får befolkningen et dårligere tilbud som følge av at nattlytterne legges ned?

– Vi har ikke som mål å gi Oslo-borgerne et dårligere tilbud. Vi ønsker å videreutvikle og effektivisere, sier han.

– Jeg skjønner du har hørt mye på fagforeningen, legger han til.

Ledelsen, fagforeningen og nattlytterne har hatt møter for forsøke å bedre arbeidsmiljøet. Eliassen i Fagforbundet sier at han har avbrutt flere av møtene etter å ha blitt møtt med det han kaller ufine hersketeknikker. Den siste tiden har det vært verken møter eller annen kommunikasjon mellom partene, ifølge Eliassen. Avdelingsleder Grande sier han ikke kjenner til avbrutte møter. Han vil ikke kommentere interne protester eller hvordan samarbeidsforholdene er.

Les også

Omstridt rapport

I et forsøk på å redusere uroen bestilte ledelsen en rapport som sammenlikner dagens arbeidsmetode med metoden ledelsen vil innføre. Den konkluderer med å anbefale metoden ledelsen ønsker seg.

Rapporten hadde ikke den beroligende effekten ledelsen ønsket, den har snarere vært en kilde til ytterligere splid.

Eliassen i Fagforbundet mener rapporten fremstiller nattarbeidet feil, at den ikke tar hensyn til de ansatte og at den ikke tilstrekkelig beregner usikkerheten ved den nye, uprøvde metoden.

Da Eliassen leste rapporten, dro han også kjensel på flere avsnitt og illustrasjoner. Han fant ut at mye av rapporten var klippet og limt fra en masteroppgave, uten at kilden var oppgitt. TU har sett begge dokumentene og kan bekrefte at mange av avsnittene og figurene er identiske.

– Masteroppgaven er veldig god, men lander på en helt annen konklusjon enn denne rapporten. Masteroppgaven konkluderer med at metodene bør kombineres. Ledelsen plukker bare ut det som passer med konklusjonen de ønsker seg, sier Eliassen.

Eliassen sendte sine kommentarer tilbake til ledelsen. Ledelsen svarte ifølge Eliassen at de ikke ville gi en detaljert besvarelse, men at de ikke var enige i mange av Eliassens innsigelser.

Avdelingsleder Grande kommenterer ikke Eliassens innvendinger overfor TU, men henviser til arbeidsmiljølovens bestemmelser om nattarbeid nevnt innledningsvis.

(saken fortsetter under bildet)

Frode Hovind bruker lyttestang til å lytte på en ventil i en kum i Oslo. Foto: Mathias Klingenberg

– Vi driver ikke med forskning

Grande sier at rapporten er skrevet av Vann- og avløpsetaten i Oslo.

– Det er mye klipp og lim fra en masteroppgave her?

– Det er ikke vesentlig hvordan en rapport er laget. Det er helt normalt med klipp og lim og noe er sikkert hentet fra en masteroppgave, forteller han.

– Hvorfor har dere ikke oppgitt kilde?

– Vi har ikke de samme formalkravene som en forskningsrapport. Vi gjør våre vurderinger, svarer Grande.

– Hva tenker dere om påstanden om at klippingen fra masteroppgaven er selektiv?

– Vi tenker ingenting om selektiv utvelgelse. Vi driver ikke forskning, vi har skrevet en rapport som vi bruker, sier han.

Grande gjentar at han ikke vil kommentere konflikten.

– Hvor står saken i dag?

– Det vil jeg ikke kommentere, svarer Grande.

Les også

Regner med å bli overkjørt

Eliassen i Fagforbundet sier at saken venter på å vedtas i et medbestemmelsesorgan hvor arbeidstaker og arbeidsgiver er likt representert. Ved stemmelikhet har direktøren dobbeltstemme, forteller klubblederen.

– Vi regner med å bli overkjørt, sier Eliassen.

– Når ønsker dere å flytte nattlytterne over på dag, Grande?

– Det vil jeg ikke kommentere, sier avdelingslederen.

Han forteller at de ikke har noen beregning av hvor mye de eventuelt sparer på å flytte nattlytterne over på dagsarbeid.

Hovind, da Silva og Schulerud pakker sammen geofon, lyttestav og lydloggere i Jacob Aals gate. Hodelyktene og varsellysene fra tjenestebilene slås av, kjørelyset tennes. De har funnet ut at lekkasjen i gata kommer fra stikkledningen. Dermed skal byggeier varsles om at utbedring er nødvendig.

Snart er de på vei til neste oppdrag: Å kontrollere soneskillekummer. Kummene er en sentral del av fremtidens system for lekkasjeidentifikasjon – et system som ifølge ledelsen ikke inkluderer nattlytterne.

Les også

Frode Hovind har jobbet som nattlytter i åtte år. Han er utdannet rørlegger. (Foto: Mathias Klingenberg)
Geofon brukes til å lytte fram lekkasjer.
Jose da Silva lytter med lyttestang, et instrument som har vært i bruk i 50 år i Oslo. (Foto: Mathias Klingenberg)
Jose da Silva viser hvordan han bruker datamaskinen til å analysere data fra lydloggerne de la ned i kummer tidligere på kvelden. (Foto: Mathias Klingenberg)
Frode Hovind bruker lyttestang til å lytte på en ventil i en kum i Oslo. (Foto: Mathias Klingenberg)
Knut Schulerud, Jose da Silva og Frode Hovind er jobber som nattlyttere i Oslo sentrum. Nå mener ledelsen i Oslo kommunes Vann- og avløpsetat at teknologien kan erstatte nattlyttertjenesten. (Foto: Mathias Klingenberg)

Kommentarer (10)

Kommentarer (10)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå