tu.no skrev i dag om Wintershalls generøse tilbud til Statoil-ansatte på Brage-plattformen.
Selskapet tok over plattformen i oktober, og ga i forkant alle de ansatte et tilbud om seks prosents økning i grunnlønna i tillegg til en engangsbonus på 15 prosent.
Avtalen innebærer også at de står fritt til å returnere til Statoil etter 12 måneder i jobben. Hvis de blir, får de derimot utbetalt en saftig engangsbonus på 35 prosent av grunnlønna etter 18 måneder.
Slikt blir det penger av.
Les også: 1000 milliarder kroner å tjene på norsk sokkel
Mye penger
Statistisk sentralbyrås (SSB) lønnstatstikk for 2012 viser at ansatte innenfor norsk olje- og gassutvinning i gjennomsnitt hadde den høyeste årslønna av alle norske yrker i privat sektor i 2012 - med 725.100 kroner.
Det er et hestehode foran de fleste andre arbeidstakere i Norge.
Med SSBs tall til grunn vil altså Wintershalls første bonus på 15 prosent være verdt 108.765 kroner, mens bonusen for å bli i selskapet etter 18 måneder blir 253.785 kroner.
Med andre ord kan de som takket ja tilbudet sitte igjen med både en lønnsøkning og engangsutbetalinger på over 360.000 kroner bare ved å bytte logo på jakken.
Les også: Statnett-sjefen fikk dobbelt lønnstillegg
Skeptisk
Rasmus Hansson i Miljøpartiet de grønne (MDG) unner flinke folk god lønn, men sier lønnsfesten i oljeindustrien er et problem.
– I utgangspunktet er jeg for at man skal ha god lønn for godt arbeid. Men det er ingen tvil om at det er et økende problem for norsk økonomi. Oljesektoren betaler hva som helst for de beste hodene. Og effekten er soleklar, sier han, og peker på flere aspekter.
– Det ene er at markedet støvsuges for de gode folkene, og gjør det vanskelig for andre næringer som må utvikles for å bære samfunnet videre. Dette hemmer Norge i overgangen til et fornybart og bærekraftig samfunn, sier Hansson til Teknisk Ukeblad.
Les også: Her trenger de 300.000 ingeniører
Prisnivået til himmels
– En annen ting er at prisnivået i Norge går til himmels. Dette skaper problemer for alle andre enn de som får denne gode lønna. En tredje ting er den dumme miljøeffekten av dette. Dette driver det materielle forbruket enda mer oppover. Dette er ikke moralistisk, men det er et enkelt faktum at ressursforbruket er for stort. Og Norge bruker mest. Derfor må denne typen lønnsdriving komme under kontroll, sier han.
Han understreker at det isolert sett er flott at gode folk får gode lønninger.
– Jeg blir ikke provosert av dette. Jeg blir provosert dersom det kun er ledere som får mye bedre lønn. Løsningen vil aldri være å fly på de enkeltpersonene som er så heldige å få god lønn. Men det må gjøres politiske grep. Det første som her må gjøres er å få et stortingsflertall som vil få oss over i bærekraftsamfunnet. I dag ønsker flertallet det motsatte, sier han.
Les også: Blir det slutt på fire uker fri i oljebransjen?
Velter seg i penger
– Dette er et politisk problem. Vi ser at det er én næring i Norge som velter seg i penger, og som stadig kan pælme penger etter folk. De kan konkurrere ved å betale fotballønninger til vanlige folk. Dette er veldig usunt. Vi må komme oss ut av dette. Vi kan ikke ha det sånn, sier han.
Han mener så høye lønninger som dette vil være med på å øke norsk oljeavhengighet.
– For å betale disse stadig mer vanvittige lønningene, er man avhengig av høy, kortsiktig inntekt gjennom olje. Vi må bestemme oss for noe annet. Vi må blant annet gjøre styrt avvikling av olja. Vi bør ta ut store utbytter av Statoil, og bruke pengene på noe fornuftig. Ikke kaste det bort på tjæresand og LNG i Tanzania, sier Hansson.
Les også: Sender tjæresand i posten
På med bremsene
Runar Rugtvedt i Norsk Industri representerer den norske leverandørindustrien. Han mener oljeselskapene nå må sette på bremsene for å roe ned lønnsutviklingen.
– Vi har en generelt sett en utfordring med kostnadsnivået i Norge. Alle andre steder i verden er det moderasjon og stillstand når det gjelder lønn. Leverandørindustrien svekkes også av at lønningene i oljeindustrien tar av. Det gjør at vi blir for dyre til å gjøre ting, og det er det viktig at oljeselskapene tenker på, sier han.
– Vi er i utakt med resten av verden på lønn og betingelser både i offentlig og privat næringsliv. Leverandørindustrien leverer til et internasjonalt marked, så vi er veldig bevisste på dette. Kronekurs og kostnader er svært viktig for oss. Vi har en god modell i Norge når det gjelder kvalitet og effektivitet, men det går i feil retning på lønn. Oljeselskapene bør derfor være de første som setter på bremsene, sier han.
Les også:
Hun har vært sjef for 70 menn siden hun var 28 år gammel
Forstår tilbudet
Bransjeforeningen Norsk olje og gass sier god lønn er nødvendig for å veie opp for ulempen med å jobbe offshore.
– Olje- og gassindustrien har lang tradisjon for at ansatte på oljeplattformene har et påslag på lønnen i forhold til tilsvarende yrkesgrupper på land, sier forhandlingsleder Jan Hodneland i Norsk olje- og gass.
– Det betyr at lønnsnivået for en prosesstekniker som arbeider offshore vil være høyere enn for en prosesstekniker i landbasert industri. Dette henger sammen med den ulempen det har vært å ha arbeidsted over lengre tid langt fra hjemmet, sier han.
Bransjeorganisasjonen er likevel bekymret for kostnadsnivået i norsk oljeindustri.
– Vi stiller imidlertid spørsmål ved behovet for å gi slike tillegg for å tiltrekke seg denne type arbeidskraft. Vi er bekymret for kostnadsutviklingen på sokkelen. Bedriftene må selv gjøre en vurdering over hvilke grep de må ta for å sikre seg kompetent arbeidskraft, sier Hodneland.
Les også: Her er tallene som viser at norske verft er billigere enn asiatiske
