OFFSHORE

Oljeforskningen i stampe

Anders J. Steensen
14. aug. 2003 - 08:24

Det er langt mellom liv og lære.

Regjeringen har som mål å nå det de selv kaller den langsiktige utviklingsbanen. Det innebærer økt utvinning av olje og gass for 1000 milliarder kroner i forhold til forvitringsbanen.

Forvitringsbanen er det som skjer dersom forskning og utvikling og utvinning av olje og gass videreføres som i dag. Skal regjeringens mål nås, kreves en betydelig innsats innen leting, utvinning og ikke minst innen forskning.

- Den offentlige innsatsen må tredobles i forhold til dagens nivå, sier programdirektør Siri Helle Friedmann i Norges Forskningsråd. Rundt 600 millioner offentlige kroner årlig må til for å nå regjeringens mål, ifølge Forskningsrådet.

14 fikk støtte

I 2002 søkte i alt 80 selskaper om støtte via Forskningsrådet om midler, 14 fikk tilsagn. For mange bedrifter er tilsagnet avgjørende for å komme videre.

- Våre midler skal være en utløsende faktor, sier informasjonsrådgiver Kari Druligmo i Forskningsrådet. Pengene er gått til forskjellige deler av landet. Typiske prosjekter er utviklingen av en optisk olje-i-vann monitor som måler innholdet av olje i produsert vann kontinuerlig. Enheten installeres på Norsk Hydros Troll C plattform. Det er dannet et nytt selskap i Bergen på basis av utviklingen, ProAnalysis AS.

Petrotech i Haugesund har utviklet et verktøy, MulitiTool for målinger i brønnene nede i reservoaret. Det er spesielt utviklet for brønner med høye trykk og temperaturer og måler kjemiske sammensetninger. Ved slike målinger vil det være lettere å kunne styre korrekte kjemikalier i brønnene for å få maksimalt ut av reservoarene.

I Moss utvikler firmaet Magtech motorstyringer for plassering på havbunnen. De er basert på nye prinsipper som reduserer kompleksiteten for styring av pumper og motorer med variabel hastighet. Hele prosjektet er basert på ideer utviklet ved Høgskolen i Narvik. Prosjektet er så interessant at virksomheten har måttet utvide fra tre til 15 ansatte.

Men også større firmaer har fått midler. I samarbeid med Norsk Hydro og NTNU utvikler ABB et t nytt fag som de kaller for Petronics. Dette faget skal omfatte både petroleumsteknologi og reguleringsteknikk. Målet er å optimalisere produksjonen fra reservoarer.

I år fordeler Forskningsrådet 190 millioner kroner til olje- og gassnæringen inklusive leverandørindustrien. Dette fordeles mellom de forskjellige programmene. 76 millioner kroner går til grunnforskning, 53 millioner til olje- og gassprogrammene, hvorav 15 millioner er øremerket HMS, mens 38 millioner går til tradisjonell petroleumsforskning.

Demo 2000 er tilgodesett med 29 millioner, mens det er avsatt 8 millioner til klimaeffekten av utslipp. Gjennom Petropol-programmet er det bevilget fem millioner til forskning innen samfunnsforhold.

Avhengig av norsk sokkel

- Veien frem til økte bevilgninger synes vanskelig. FoU betraktes kun som en utgiftspost i Finansdepartementet, ikke som en mulig inntektskilde i fremtiden, sier en oppgitt Friedmann.

Sammen med olje- og gassnæringen står Forskningsrådet i nær kontakt med flere departementer for å få til økte bevilgninger. Men med dagens innstrammingspolitikk er det vanskelig å få gehør for at det er nødvendig med økte bevilgninger.

Oljenæringen står for rundt 19,2 prosent av bruttonasjonalproduktet. Dette tilsvarer tre ganger verdiskapingen i annen industri. 24 prosent av statens inntekter kom fra petroleumssektoren i fjor.

Rundt 220.000 arbeidsplasser er direkte eller indirekte avhengig av sektoren, ifølge Olje- og energidepartementet (OED). Skal staten holde sine fremtidige pensjonsforpliktelser, er den helt avhengig av inntektene fra norsk sokkel.

Statsråd Einar Steensnæs gir en god beskrivelse av tilstanden i forordet til OED faktahefte for norsk petroleumsvirksomhet 2003: "Problemstilling er knyttet til hvordan øke verdiskapningen fra norsk sokkel er fraværende i samfunnsdebatten.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Fokus er på hvordan forvalte inntektene. Med de utsiktene kontinentalsokkelen representerer, må olje- og gasspolitikken ta et helt annet utgangspunkt. Den må være offensiv. Vi må spørre oss selv hvordan vi på best mulig måte kan utnytte ressursene som gjenstår å produsere og sikre fortsatt velferd og industriutvikling for mange år fremover".

Ikke prioritert

- Vi har snakket med flere departementer om å øke bevilgningene, men taler oftest for døve ører, påpeker Siri Helle Friedmann.

Oljevirksomheten er knyttet til flere departementer. Grunnforskningen ved universitetene er under Forsknings- og utdanningsdepartementet, Ressursutnyttelsen er under OED, helse miljø og sikker under Kommunaldepartementet, mens underleverandørene ofte må søke om midler gjennom Nærings- og handelsdepartementet.

Gjennom revidert statsbudsjett viser regjeringen at næringsrettet forskning ikke er prioritert. Midler overføres fra næringsrettet til humanoriaforskning. Særlig viktig er det blitt å undersøke oljevirksomhetens virkninger på befolkningen og borsettingsmønstre.

Statens eget oljeselskap Petoro har dessuten ingen midler til FoU. Hele bransjen mener dette må være feil. Petoro er størst på sokkelen. - Vi vet at Petoro er interessert i å bevilge midler til FoU, men de får ikke lov, forteller Friedmann.

Mange av de store feltene på sokkelen går over i senfase. Dvs at de store produksjonsvolumene for olje og gass er passert. Fortjenesten på hvert felt reduseres. Konserndirektør Henrik Carlsen i Statoil sier i et intervju med Oljedirektoratets tidsskrift, Sokkelspeilet, at felt i senfase gir små inntekter og overskudd til forskning og utvikling. "Statoil prioriterer FoU-midler til felt i oppstartsfasen. Der har vi størst nytte av innsatsen ", sier han.

Totalt regner olje- og gassnæringen med at det brukes rundt 2,5 milliarder kroner i året til forskning og utvikling. Mye av dette er knyttet til utvikling og videreutvikling av teknologi i de enkelte operasjonslisensene, og kan knyttes direkte til de enkelte oljefelt. Hovedsakelig er dette mindre oppdrag ofte knyttet til HMS-arbeid, som det ikke søkes midler til gjennom Forskningsrådet.

Midler må tilføres nå

Tidligere ble rundt 30 prosent av norsk petroleumsrettet forskning kanalisert fra det offentlige. I dag har dette nivået sunket til 6 prosent av det totale volumet. Men de store programmene, blant annet olje og gass for 21. århundre, OG21, krever mer midler.

- Pengene må tilføres nå. Å sette av mer midler til forskningsfond gir ingen resultater umiddelbart. Mange felt og områder er tidskritiske. Dersom det ikke handles nå, vil det være svært vanskelig å nå målene som regjeringen har satt for oljeutvinningen. Å finne nye teknologier og forbedre metodene både for å finne, utvinne og produsere olje er ikke gratis. Erfaringen viser at selv små puff starter store prosesser, sier Friedmann.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.