Oljefondet klimaprofil og kullkrav

Oljefondet får investere tyngre i fornybar energi

Men samme krav til lønnsomhet.

Finansminister Siv Jensen presenterer melding om Statens Pensjonsfond 2019 fredag ettermiddag.
Finansminister Siv Jensen presenterer melding om Statens Pensjonsfond 2019 fredag ettermiddag. (Foto: Terje Bendiksby/NTB Scanpix)

Men samme krav til lønnsomhet.

Regjeringen dobler rammen for oljefondets investeringer knyttet til fornybar energi. Dette får imidlertid de samme kravene til lønnsomhet.

Rammen gjelder investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi. Dette omfatter ifølge Norges Bank ulike typer fysiske anlegg som brukes til produksjon, overføring, distribusjon og lagring av fornybare energikilder.

Fornybar energi er et område i sterk vekst, poengterer regjeringen i en pressemelding om stortingsmeldingen om fondsmeldingen fredag.

En stor del av investeringsmulighetene innen fornybar energi er i det unoterte markedet, særlig i infrastrukturprosjekter. Forventninger om betydelige investeringer i tiden fremover gjør dette markedet interessant for institusjonelle investorer som Statens pensjonsfond utland, heter det videre.

– Regjeringen åpner for at Statens pensjonsfond utland kan investeres i unotert infrastruktur for fornybar energi innenfor de særskilte miljørelaterte mandatene. Det skal stilles samme krav til lønnsomhet og åpenhet som for øvrige investeringer, sier finansminister Siv Jensen (Frp).

Den øvre rammen for disse investeringene dobles, fra 60 til 120 milliarder kroner. Det legges opp til en særskilt øvre grense for investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi på 2 prosent av fondet.

– Dette er investeringsstrategi, ikke klimapolitikk, understreker finansministeren.

Skjerper kullkravene

Regjeringen endrer også kullkriteriene i Statens pensjonsfond utland, kjent som oljefondet, slik at selskaper med betydelig kullrelatert virksomhet også omfattes.

«I årets melding endres kullkriteriet slik at det også fanger opp selskaper med betydelig kullrelatert virksomhet i absolutt forstand. Kriteriets relative terskler på 30 prosent beholdes, men suppleres med absolutte terskler for kullutvinning og kullkraftkapasitet. Departementet legger opp til at tersklene settes til 20 millioner tonn for kullutvinning og 10.000 MW for kullkraftkapasitet», heter det.

– Regjeringen innfører absolutte terskler for kullkriteriet og legger fram vurderinger av klimakriteriet, slik at dette nå kan praktiseres. I dag har vi også satt ned et utvalg som skal gjennomgå de etiske retningslinjene, sier finansminister Siv Jensen (Frp).

Utvalget skal gjennomgå de etiske retningslinjene for observasjon og utelukkelse, og det skal ledes av professor Ola Mestad. Utvalget er blant annet gitt i oppgave å vurdere om det er behov for endringer i de etiske kriteriene, herunder om enkelte kriterier bør tas ut eller nye tas inn.

Klargjøring

Norges Bank har bedt Finansdepartementet klargjøre enkelte forhold ved det atferdsbaserte klimakriteriet.

«I meldingen peker departementet på at vurderinger av selskaper under dette kriteriet skal bygge på en samlet vurdering av relevante hensyn, blant annet utslipp og utslippsintensitet, fremoverskuende planer og klimarammeverk,» skriver Finansdepartementet.

Kommentarer (7)

Kommentarer (7)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå