Stavanger: I 2003 søkte forskerne Sigmund Stokka og Dave Gardner patent på en ny enhet for undersøkelsesboring for olje og gass. Konseptet Badger kan påvise hydrokarboner i grunnen uten store borerigge og er mer miljøvennlig.
Oljeselskapene betaler inntil 500.000 dollar eller 3,5 millioner kroner dagen for borerigger som kan lete etter olje i arktiske farvann.
I tillegg kommer kostnadene for beredskapsfartøy og logstikk med frakt av folk, drivstoff, borekaks, slam og andre kjemikalier for å kunne gjennomføre boring med disse store riggene.
Milliardbesparelser
Prisen kommer fort opp i det dobbelte for dagen. Derfor er det et stort ønske fra oljeselskapene å redusere letekostnadene for å verifisere at det finnes olje i de geologiske strukturene de har fått tillatelse til å utvinne olje og gass fra.
Det er en stor mangel på rigger for leteboring, slik at oljeselskapenes leteaktivitet hindres. I dette rommet er det at forskere ved Rogalandforskningen, i dag IRIS, har jobbet ideen frem til et visst nivå, og som nå er overført til et eget selskap for å utvikle ferdig den selvgående leteboreren.
Grevling
Selskapet som heter Badger Explorer ASA, utvikler en autonom robot som skal bore seg ned i grunnen for å lete etter olje, uten at den kommer opp igjen til overflaten. Utviklingen finansieres blant annet gjennom Norges Forskningsråds Petromaks program.
Badger Explorer skal påvise olje i et reservoar slik at oljeselskapene med større sikkerhet kan bestemme størrelsen på reservoaret før den første borestrengen settes ned og gjennomfører en testproduksjon.
Da kan oljeselskapene nå målet om at den første letebrønnen også skal bli en produksjonsbrønn. Utslippene fra Badger er null.
Engangs bruk
Badger Explorer representerer en annen teknologi enn dagens boreteknikk. Badger som er det engelske ordet for grevling, skal i likhet med det zoologiske opphavet grave seg ned i jorden for å lete etter olje.
Men den skal ikke etterlate seg noen brønn som må plugges igjen etter endt oppdrag. Her skal grunnen som den graver seg gjennom etterlates bak enheten. Opp til overflaten kommer kun en elektrisk kabel, som sørger for strømforsyning fra overflatefartøyet. Når oppdraget er utført, kuttes kabelen og det gjøres klar en ny «grevling» for neste operasjon.
Spiser seg gjennom
Selve enheten ser ut som en stor sylinder. I denne finnes en elektrisk motor som driver borekronen, en hydraulisk pumpe og et hydraulisk stempel som brukes for å komprimere massen som graves ut og dytte den ut igjen i hullet og sedimentlagene over Badger etter hvert som den borer seg gjennom de geologiske strukturene.
Utfordringen er at den utgravde massen ikke har samme tetthet som den strukturen det bores i. Massen komprimeres ved hjelp av hydraulikk og dyttes ut bak boreenheten med høyt trykk slik at hullet tettes igjen. Når dette skjer, sprekker også sedimentlagene opp, og de absorberer den massen som blir til overs.
– Vi har testet hvordan det går å frakte massen gjennom verktøyet fra borekronen, og fått bekreftet at det virker slik vi hadde forutsett, sier admininstrerende direktør Kjell Erik Drevdal, i Badger Explorer.
Allsidig rør
Borekronen er drevet av en elektrisk motor. SIden verktøyet etterlater seg kompakt masse, må kabelen som føres opp til fartøy rulles ut fra verktøyet og ikke fra fartøyet. Forskerne som utvikler Badger har derfor funnet en metode for å kveile inntil flere tusen meter med kabel i verktøyet.
I verktøyet er det også montrert sensorer som kontinuerlig overvåker massen som føres gjennom verktøyet. Disse senorene kan fortelle om det er hydrokarboner i massen, og dermed gi beskjed om at det finnes olje i de lagene det bores i. Det kan også være mulig å ha andre sensorer i verktøyet, sensorer som går på trykk, temperatur og som kan gi informasjon om grunnens mekaniske egenskaper som pore- og fraksjonstrykk. Det er viktig for senere brønn- og boreoperasjoner.
Drives av tyngdekraften
I den første versjonen som er under utvikling kan ikke Badger styres. Den skal gå vertikalt ned i havbunnen. Selve fremdriftsmekanismen er tyngdegraften som trekker enheten lenger og lenger ned i grunnen. Oppfinnerne ser ikke problemer med boringen, fordi det ikke skal bores i fjell, men i sedimenter i havbunnen.
– Det største utfordringene er å finne ut hvordan den vil gå i leire. Årsaken er leiras egenskaper. Den kan variere fra fast til flytende alt ettersom trykket og temperaturen endres, forteller Drevdal.
Utstyret som skal brukes blir stort sett produsert i Norge. Det har møtt stor interesse fra oljeselskapene om ser et stort potensial for Badger Explorer, som en teknologi som ligger i spranget mellom seismikk og leteboring.
