– Hydrogen er sikkert bra til mye, men faktum er at det er et høyeksplosivt lagringsmedium med store energitap i begge ender av prosessen.
Det skriver statsråd for forskning og høyere utdanning, Ola Borten Moe (Sp), i en statusoppdatering på Facebook fredag ettermiddag — bare timer etter at en svært topptung delegasjon var på Herøya Industripark for å kunngjøre NEL og Statkrafts storsatsing på elektrolysører og hydrogenproduksjon.
Både Tysklands visekansler Robert Habeck, olje- og energiminister Terje Aasland og næringsminister Jan Christian Vestre deltok på besøket, sammen med toppledelsen i de aktuelle selskapene.
– Lysår unna å være forsvarlig eller fornuftig
Statkraft-sjefen sa i dag at de er fast bestemt på å bidra til å gjøre Norge til en ledende produsent av grønt hydrogen, noe statsråd Aasland beskrev som «gledelig».
I regjeringsplattformen skriver Ap og Sp ni ganger at de vil satse tungt på hydrogen og at de vil «Bruke Statkraft som en spydspiss i utviklingen av fornybar energi (...) og bidra til at Statkraft blir en industriell utvikler innen grønn hydrogen- og batterivirksomhet.»
Borten Moe poster også pressemeldingen om dagens nyheter fra Nel og Statkraft, men skriver derimot at:
«Om Statkraft sammen med NEL lykkes med å etablere 2 GW elektrolyse av hydrogen i Norge tilsvarer det en energimengde på cirka 17,5 TWh, eller om lag 12-13 prosent av all kraftproduksjon i Norge».
– Med 75 prosent energitap er det 14 TWh, eller 10 prosent av all norsk kraftproduksjon rett i dass. Det er etter mitt skjønn lysår unna å være forsvarlig eller fornuftig. Vi trenger all den energien vi har og får til langt mer fornuftige ting enn å fyre for kråka.
10 prosent av all norsk kraftproduksjon rett i dass
Ola Borten Moe (Sp) om Statkrafts hydrogensatsing
Beskriver enorme energitap
Han skriver at «Om du bruker 100 KWh strøm til å produsere hydrogen vil du sitte igjen med en energimengde i hydrogen tilsvarende 50 KWh. Halvparten av energien er med andre ord tapt.»
Borten Moes tall for energitap er større enn dem det vanligvis opereres med (ofte anslått til tap på en tredel i hvert ledd), men det er godt kjent at hydrogen som energibærer har energitap.
Borten Moe skriver videre at hvis hydrogenet skal brukes i en brenselscelle «taper du ytterligere 50 prosent. Om du kjører det i en turbin for å produsere strøm taper du 70 prosent. Med andre ord får du en utnyttelsesgrad i en bil på ca 25 prosent eller 25 KWh av de opprinnelige 100 KWh pga energitap i prosessene. I en enkel turbin er tapet enda større».
– Må bli bevisste ressurseffektivitet og virkningsgrad
Borten Moe skriver at det er stadig mer åpenbart at vi altfor lenge har oppført som om Norge har ubegrenset tilgang på fornybar og rimelig, men at det nå er mangel på energi i kraftsystemene.
– Vi må derfor selvsagt få et langt mer realistisk forhold til hva vi bruker energi på. Og vi må få et bevist forhold til enkle faktorer som ressurseffektivitet og virkningsgrad, fortsetter statsråden.
Han legger til at strømmen kunne blitt brukt direkte til oppvarming, produksjon eller transport, med en utnyttelsesgrad på 90-100 prosent. Borten Moe bruker til og med et utropstegn etter denne setningen.
Statkraft: Skal ikke bygges bare i Norge
Kommunikasjonsansvarlig i Statkraft, Geir Fuglseth, presiserer at målet om 2 GW elektrolysekapasitet ikke bare dreier seg om Norge, men også inkluderer planer de har i en rekke andre land i Europa, som Storbritannia, Sverige og Tyskland.
– Så tallet blir litt annerledes enn det Moe sier. Dette skal også skje i et scenario med langt mer fornybar produksjon enn i dag. Det vil utvikles parallelt, sier Fuglseth til TU.
Han sier også at hydrogenet skal brukes til å erstatte fossile kilder i industriprosesser og transport som er vanskeligere å elektrifisere.
– Hydrogen har unektelig et energitap?
– Det spørs hva man sammenligner med. En vanlig bensin- eller dieselmotor har en utnyttelse på bare 25 prosent, og i transportformål er det ofte det man skal erstatte, sier Fuglseth.
Går mot egen regjering
– Hva synes du om at en statsråd i regjeringen skriver dette akkurat i dag, hvor andre regjeringsmedlemmer har deltatt på offentliggjøringen av NEL og Statkrafts nyhet på Herøya?
– Det må han svare for selv, det skal ikke jeg uttale meg om, sier Fuglseth i Statkraft.
TU har også stilt dette spørsmålet til statsminister Jonas Gahr Støre, som henviser til Olje- og energidepartementet (OED). Det gjør også Næringsdepartementet, som deltok på lanseringen i Herøya Industripark fredag.
TU har også bedt Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum kommentere at hans statsråd og nestleder går ut mot regjeringens politikk, men Senterpartiet svarer at de ikke har noen kommentar til dette.
OED: Stolt over selskapene
Statssekretær Andreas Bjelland Eriksen i OED svarer at han «er stolt over at vi har ledende norske selskaper som satser på hydrogenproduksjon».
– Samtidig har Borten Moe helt rett i at energi er blitt en knapphetsressurs vi må disponere på en klok måte. I tillegg til vår betydelige satsing på å få bygget ut mer kraft, må vi som samfunn legge til rette for at vi elektrifiserer det vi kan og bruker hydrogen der det reelt er det beste alternativet, skriver Eriksen.
– På kort og mellomlang sikt vil nok også en betydelig andel av hydrogenproduksjonen komme fra gass med CCS, såkalt blått hydrogen. Etter hvert som vi bygger ut mer uregulerbar fornybar kraft, vil mer av produksjonen kommer derfra, skriver Eriksen.
Han svarer derimot ikke på TUs spørsmål om hva olje- og energiministeren mener om at en statsråd i Støre-regjeringen omtaler en av Norges store planlagte industrisatsinger på denne måten.
Borten Moe for ett år siden: «En del av løsningen for fremtida»
TU har også forsøkt å komme i kontakt med Ola Borten Moe, uten å lykkes.
I Senterpartiets partiprogram står det at «Det ligger godt til rette for storskala hydrogen- og ammoniakkproduksjonsindustri i Norge. Både «grønt hydrogen» og «blått hydrogen», til bruk i transport, industri og for eksport. En hydrogensatsing kan gi både stor eksport, verdiskaping, arbeidsplasser og utslippsreduksjoner i Norge».
Da han som forskningsminister besøkte Sintefs hydrogenlab for et år siden, sa han at det var veldig spennende og at hydrogen «helt sikkert er en del av løsningen for fremtida».
