Stadig flere vil bruke Ofotbanen til å frakte jernmalm fra gruvene i Kirunaområdet til utskiping fra Narvik havn.
Selv med forlenging av tre kryssingsspor vil ikke banen ha nok kapasitet til å dekke etterspørselen fra 2020, mener Jernbaneverket, som nå ser på ytterligere tiltak for å øke kapasiteten.
Les også: Vekst i nord krever bedre infrastruktur
Flere og tyngre tog
Ofotbanen er avgjørende for utskipingen av jernmalm: I 2011 vil det bli transportert 18 millioner tonn malm på banen, og gruveselskapet LKAB leverer årlig over seks milliarder kroner i overskudd til den svenske staten. Om halvannet år starter selskapet Northland Resources (NR) gruvedrift i Nord-Finland, og Scandinavian Resources har også meldt sin interesse for å bruke Ofotbanen til utskiping av malm.
LKAB kjører nå ti malmtogpar i døgnet, og ønsker å trappe opp virksomheten ytterligere. Det nye malmselskapet, NR, vil kjøre 3-4 malmtogpar per dag i de første årene fra 2013.
Togene har i tillegg blitt tyngre og lengre etter at Ofotbanen ble forsterket til å tåle 30 tonns aksellast: Et vanlig malmtogsett består nå av 68 vogner lastet med tilsammen 6500 tonn malm, noe som gir en samlet togvekt på 8500 tonn, og en samlet toglengde på 750 meter. Derfor kan disse togene bare krysse hverandre ved de stasjonene som er forlenget med nye kryssinggspor: Katterat og Straumsnes stasjoner.
Minst tre nye kryssingsspor
– I første omgang må vi forlenge flere kryssingsspor og legge til rette for Northland Resourches på Narvikterminalen, sier banesjef Thor Brækkan i en pressemelding.
Meningen er at Narvikterminalen i en periode fram mot 2020 også skal brukes som malmterminal for NR. NR har for øvrig store planer for et eget havneanlegg der malmen kan losses direkte til skip fra en jernbanetunnel i fjellet ved Narvik, men denne vil komme senere. Uansett skal Narvik havn rustes opp til å tåle 30 tonns aksellast om et år.
Kryssingssporene forlenges allerede neste år ved Bjørnfjell stasjon, deretter vil det samme bli gjort ved Narvik og Rombak stasjoner. Også nye kryssingsspor ved Djupvik vurderes.
Norddalsbrua vurderes
– Vi vurderer også å gjøre en undersøkelse av å sette i stand den gamle Norddalsbrua og den gamle traseen ved Søsterbekk mellom Katterat og Bjørnfjell, sier Brækkan.
Den strekningen ble erstattet av en ny parsell i 1988, men traseen på 1,5 kilometer ligger der fortsatt og kan fint brukes som kryssingsspor.
– Ved å legge spor på den gamle traseen igjen, og sette i stand den gamle brua, vil vi trolig kunne få en rimelig løsning for et langt kryssingsbelte, sier han.
Trafikkberegninger tyder på at antall tog kan ha økt fra 18 til 43 i døgnet allerede i 2020. På samme tid forventes det at mengden malm til utskiping vil øke fra 18 til 33 millioner tonn i året.
Banesjefen understreker at samtlige overnevnte tiltak må være gjennomført for å takle en slik trafikk.
– Skal vi kunne gå videre da, må dobbeltspor bli neste skritt, sier han.
