For å oppdage tumoren, mens den fremdeles er liten, brukes en rød fluorescens, som kalles Hexvix, på en måte som urologisk avdeling har utviklet i samarbeid med den norske bedriften Photocure ASA. Tumoren fjernes med en diodelaser, som i dette tilfellet er en hyllevare fra tyske Biolitec Illustrasjonsbilde.
For å oppdage tumoren, mens den fremdeles er liten, brukes en rød fluorescens, som kalles Hexvix, på en måte som urologisk avdeling har utviklet i samarbeid med den norske bedriften Photocure ASA. Tumoren fjernes med en diodelaser, som i dette tilfellet er en hyllevare fra tyske Biolitec Illustrasjonsbilde. (Foto: Gentofte Hospital)

Diodelaser

Nye lasere fjerner kreftsvulster uten innleggelse og narkose

  • Industri

Legene på urologisk avdeling ved Herlev og Gentofte Hospitaler i Danmark, har i samarbeid med ingeniører og fysikere, utviklet et oppsett som kan resultere i kreftoperasjoner uten narkose.

Opp mot 2000 pasienter årlig med blærekreft trenger ikke lenger å bli innlagt og kjørt til operasjonsrommet for full narkose for å få fjernet blæresvulsten.

Er det snakk om en overfladisk tumor, kan inngrepet nå foretas poliklinisk på en halv time uten bedøvelse, takket være en ny laserteknologi, forteller overlege Gregers G. Hermann ved Herlev og Gentofte Hospitaler.

Uten store plager

– Vi har i samarbeid med en rekke ingeniører og fysikere identifisert en spesifikk laser og noen innstillinger som gjør at vi kan identifisere og fjerne overfladiske blæretumorer umiddelbart under lokalbedøvelse, og deretter kan pasienten reise hjem igjen uten noen store plager, sier han om metoden, som skal etterprøves i et treårig prosjekt.

Løsningen ser ut til å ligge i en diodelaser, som i dette tilfellet er en hyllevare fra tyske Biolitec, men som har fått justert innstillingene slik at den bidrar med akkurat den mengden energi som må til for å samle drepende varme i blodkar og tumorceller. Metoden forårsaker en oppvarming av blodkarene i tumoren, noe som reduserer oksygentilførselen til den, og dermed visner den.

Norske Photocure

Diodelaseren kan gi korte pulser i intervaller på 1 ms, og det innebærer at smertenervefibrene nærmest ikke rekker å registrere energien fra den enkelte laserpulsen. Dette gjør at behandlingen stort sett er smertefri, og det er noe som de 71 pasientene som foreløpig har gjennomgått prosessen har vært svært tilfredse med, forteller Gregers G. Hermann.

– Det handler om at vi har justert bølgelengden. Ligger den på 980 nm, kan vi se at effekten blir passe overfladisk og ikke gjør vondt, og at laseren er enkel å kontrollere, sier han og fortsetter:

– Blæretumor-sykdommer er plagsomme saker, fordi de har tendens til å komme tilbake flere ganger. Derfor må det jevnlig gjennomføres kikkhull-undersøkelser og operasjoner. Men nå kan vi altså identifisere tumoren mens den er liten, og fjerne den med det samme, sier han.

For å oppdage tumoren, mens den fremdeles er liten, brukes en rød fluorescens, som kalles Hexvix, på en måte som urologisk avdeling har utviklet i samarbeid med den norske bedriften Photocure ASA. I tillegg til dette, har avdelingen sammen med det tyske selskapet Karl Storz utviklet små kikkerter som kan benytte fluorescensmetoden, slik at man kan undersøke blæren uten bedøvelse.

Andre forskningsgrupper har brukt holmium-lasere, som til vanlig anvendes mot nyrestein, men ifølge Gregers G. Hermann forårsaker denne typen laser en ganske eksplosiv effekt i tumoren, og den effekten er ikke like kontrollerbar som diodelaseren. Dessuten er den tunge holmium-laseren ikke – som den bare 10 kg tunge diodelaseren – flyttbar.

Sparer minst 5,7 mill. kroner årlig

Hvert år gjennomfører kirurger omkring 7000 operasjoner på overfladiske blæretumorer i Danmark under narkose, og deretter blir det hyppige kontroller, noe som gjør blærekreft til en av de dyreste kreftsykdommene å behandle for helsevesenet.

Blærekreft legger dermed beslag på 20–25 prosent av ressursene på de danske urologiske avdelingene, og det innebærer at det i tillegg til de 5,7 millioner kronene (cirka 7,4 mill. norske kroner), som kan spares inn årlig i direkte omkostninger ved å flytte denne typen behandling ut fra operasjonsrommene, er det millioner å hente i andre innsparinger.

Metoden frigjør nemlig en del plass på operasjonsrommene til andre typer operasjoner. Og i og med at en operasjon under narkose er et større inngrep enn en poliklinisk behandling, er det også mange – gjerne eldre – pasienter som slipper å få svært alvorlige ettervirkninger og oppfølgende behandlinger.

Lasermetoden er likevel fremdeles ikke tilgjengelig for alle pasienter, fordi det først må undersøkes nærmere om den har like gode resultater som den tradisjonelle metoden i narkose.

Fører til flere muligheter

Og det vil komme flere diagnostiserings- og behandlingsmuligheter med de nye laserne, mener Gregers G. Hermann, som har samlet kompetansene i et medisinsk-optisk senter på Gentofte Hospital som åpnet for to år siden. På lengre sikt planlegges det også å se på om andre bølgelengder kan fjerne enda større tumorer.

Gruppen av leger, fysikere og ingeniører holder også på med et EU-prosjekt som dreier seg om hvordan man kan bruke lys til å stille kreftdiagnoser i stedet for å måtte ta ut vevsprøver til undersøkelse på patologisk avdeling, for deretter å få en eventuell kreftdiagnose 5–6 dager senere.

Gregers G. Hermann understreker at det på lengre sikt er helt opplagt at de to prosjektene kommer til å supplere hverandre.

– Hvis man ser inn i blæren, skal man kunne lyse på en forandring i slimhinnen eller en tumor, og så forteller maskinen om det er kreft eller ikke. Dette kalles populært for den optiske biopsien. Fluorescensen skal kunne hjelpe til med å finne denne forandringen. Vi er fremdeles på et tidlig utviklingsstadium, men dette er et område som er i ferd med å bli 'hot', og om fem år har vi nok noe som kan fungere i praksis, forteller overlegen.

Artikkelen ble først publisert hos Ingeniøren.dk

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)