TROMSØ: Satellitttdata hentes ned og tolkes stadig raskere, nå er 30 minutter smerteterskelen fra romdata hentes inn til informasjonen er framme hos kunden.
Og det er Kongsberg Satellite Services i Tromsø som er verdensledende innen kontroll av og datamottak fra jordobservasjons- og miljøsatellitter i polare baner. Nå utvides virksomheten med nye bakkestasjoner som skal være i drift i Dubai, Singapore, India og Sør-Afrika fra høsten av.
– Vi dekker pol til pol i tråd med gode norske polartradisjoner. Nye bakkestasjoner gjør det mulig å bringe fram informasjonen enda raskere. Alt som er eldre enn en halvtime, er gammelt, sier administrerende direktør Rolf Skattebø i KSAT.
Store parabolantenner peker mot en purpurfarget Tromsø-himmel, 800 kilometer over bakken svever satellittene. I glissen bjørkeskog på toppen Tromsøya ligger basen som nå kommuniserer med satellitter 10.000 ganger i måneden.
Kjempekontrakt med USA
KSAT har nettopp skrevet kontrakt med amerikanske og markedsledende Digital Globe om levering av optiske bilder tatt av satellitter de neste seks årene, med opsjon på ytterligere fire år. Kontrakten er verdt 650 millioner kroner, trer opsjonen vil verdien av avtalen løpe opp i 1,1 milliarder kroner.
Rolf Skattebø har vært med på satellitteventyret i nord fra den spede begynnelse, ja, egentlig mener han at tjenesten er i startfasen ennå. Potensialet er enormt, ikke minst klima- og miljøutfordringene gjør satellittovervåking mer og mer aktuelt.
– Det neste tiåret vil det bli sendt opp 286 jordobservasjonssatellitter, mot 153 i tiåret fram til 2009. Satellittene blir stadig mer avanserte og kostnadseffektive. Mens dagens satellitter kan operere på fem-ti frekvenser, kan de kommende virke på kanskje 1000 frekvenser. Det betyr blant annet at de ikke bare kan avsløre hvor tjukk snøen er, men også hvor våt den er. Det er informasjon kraftselskapene er interessert i, sier Skattebø.
Ikke bundet til satellitteier
Han er stolt over at KSAT har erobret en verdensledende posisjon, og ser flere årsaker til at markedet etterspør tjenester fra Tromsø-selskapet.
– Vi er nøytrale, vi er ikke gift med en satellitteier. Mens andre selskaper har en antenne pr. satellitt, jobber vi smartere og pakker flere satellitter inn i en antenne, sier Skattebø.
KSAT har 120 ansatte og søker nå en flokk nye medarbeidere. Omsetningen er på 350 millioner kroner, og har økt med 15-20 prosent hvert år. Selskapet er eid av Kongsberg-gruppen med 50 prosent og Nærings- og Handelsdepartementet gjennom Norsk Romsenter med 50 prosent.
Tjenesten ble privatisert i 2002. Sentralt i aktiviteten står også basen på Svalbard, som den europeiske romfartsorganisasjonen hadde lagt ned før årtusenskiftet. Satellittene passerer i en bane over jorden 14 ganger i døgnet, hvert hundrende minutt. Antennene på Svalbard kan kommunisere med satelittene hver gang de passerer, i Tromsø kan de oppnå kontakt ved ti av 14 passeringer.
KSAT har også antenner ved den norske Troll-stasjonen i Antarktis. Basen er bemannet med innleid personell fra Norsk Polarinstitutt, mens dataene fjernleses fra Tromsø.
Synker eller stiger landet?
KSAT-sjefen tror det norske selskapet vil være i stand til å holde sin sentrale posisjon i markedet i årene framover. Da Deepwater Horizon sank i Mexico-gulfen, henvendte BP seg til KSAT for å overvåke oljeflakenes bevegelser. KSAT er hovedleverandør av marine overvåkingsbilder til EU-organet European Maritime Safety Agency, som koordinerer miljøovervåking til havs. Satellittbildene kan lese gjenstander ned til en meter.
– Den som står med begge beina på jorden, står stille. Vi skal jobbe enda smartere framover. Oljeleiting og -utvinning i aktiske områder og økende skipstrafikk gjennom nordøstpassasjen vil etterspørre nær sanntid-observasjoner om isens utbredelse og isfjells bevegelser. Vi kan legge satellittbilder oppå hverandre og avsløre om landet stiger eller synker. Mexico City synker med en centimeter hver fjortende dag. Vi vil kartlegge hele Norge, og kunne varsle om for eksempel fjellsider som siger ut. Det er viktig informasjon som kan forebygge skader på liv, helse og materiell, sier Rolf Skattebø.
Les også:
Ingeniørbragden 2010:<br/> AISsat-1: Tar tyvfiskere – sikrer skipsfart
Norsk satellitt sikret finansiering
