Nye beregninger: Somrene i nordmenns favoritt­ferieland blir fylt med tørke – og voldsom nedbør

Lange perioder med tørt vær og flere store regnskyll. Det er hva vi kan forvente av fremtidens somre, vurderer Dansk Meteorologisk Institut (DMI) på bakgunn av nye beregninger.

Det blir oftere styrtregn i Danmark, advarer meteorologene. Noe å tenke på før du planlegger neste tur til Dejlige Danmark?
Det blir oftere styrtregn i Danmark, advarer meteorologene. Noe å tenke på før du planlegger neste tur til Dejlige Danmark? Foto: Colourbox.com
Christian Østergaard, Ingeniøren.no
19. juni 2020 - 19:00

De danske somrene blir ikke bare varmere som følge av global oppvarming. Tørke og nedbør blir også helt annerledes enn hva danskene – og ikke minst landbruket – kjenner til.

I den nyeste utgaven av DMIs klimaatlas fokuserer nemlig meteorologene på hvordan nedbøren kommer til å se ut i fremtiden. Og her står somrene tydelig fram, forteller DMI i en pressemelding.

Sommeren utmerker seg spesielt

– Hvis utslippene av drivhusgasser fortsetter som til nå, går vi mot markant våtere vinter og vår, litt våtere høst – og en sommer, hvor den samlede mengde nedbør i gjennomsnitt forblir noenlunde uendret. Som noe nytt kan vi nå gå et spadestikk dypere og gi et anslag på, hvordan nedbøren fordeler seg innenfor årstidene. Her er det særlig sommeren som utmerker seg, sier klimaforsker på DMI Rasmus Anker Pedersen, ifølge pressemeldingen.

Han fortsetter:

– Det oppdaterte klimaatlas viser at den gjennomsnittlige danske sommeren får flere tørre dager, og når det regner vli det oftere være kortvarig og kraftigere enn i dag. Selv om den samlede regnmengden ikke ser ut til å forandre seg mye, kan de tørre periodene vare litt lengre enn i dag, fordi regnet faller som kraftigere byger.

Hjelper med planlegging

Klimaatlaset er tenkt som et planleggingsredskap for eksempelvis kommuner og bønder, som begge skal ruste seg til nedbørsmengder, tørkeperioder og andre fremtidige værfenomener. Det skjer eksempelvis ved at kommuner dimensjonerer kloakker, bygger diker eller sikrer områder mot erosjon, mens landbruket kan velge ut framtidens avlinger etter de klimatiske forholdene.

Bare i kommunene forventes investeringene i klimatilpasninger frem mot 2035 å bli på opp mot 40 milliarder danske kroner per år (tilsvarende 58 milliarder norske kroner per 19. juni). 

Modellene i DMIs klimaatlas regner på to scenarier, som er kjent som RCP4,5 og RCP8,5. Det er de to scenariene som peker fram mot en global temperaturstigning på henholdsvis 2 og 3,5 grader celcius. De to modellene benytter seg av henholdsvis 20 og 57 forskjellige klimamodeller, som DMI har benyttet beregninger fra.

100-årshendelser skal beregnes i høst

Beregningene betyr at klimaatlaset nå kan gi data for 5-, 20- og 50-årshendelser for både døgnnedbør og timenedbør. Utover dette beregner DMI nå også antallet tørre dager og varigheten av den lengste tørre perioden.

Neste oppdatering av klimaatlaset forventes mot slutten av året, hvor blant annet vindforhold og vannstanden under sjelden stormflo som 100-årshendelser skal forutses.

Denne artikkelen ble først publisert av Ingeniøren.dk.

Eva Chamorro Garrido arbeider med å skaffe et datagrunnlag for modellen de utvikler.
Les også

Denne lille skapningen kan redusere behovet for import av soya

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.