Samtidig gikk igangsettingen av nye boliger ned med 64 prosent i mars, viser ferske tall fra Boligprodusentenes Forening som kom onsdag. På kvartalsbasis falt nyboligsalget med 45 prosent fra første kvartal i fjor, mens igangsettingen er ned 52 prosent.
– Nå har vi en dramatisk nedgang i salg og igangsetting av nye boliger. Vi har ikke målt svakere første kvartal siden vi startet med målinger i 1999, sier administrerende direktør Lars Jakob Hiim i Boligprodusentenes Forening.
Boligbyggeren Obos mener tallene er som ventet i dagens marked.
– Vi selger boliger hver dag, men det er i et lavere tempo enn vi er vant med de siste årene, sier Obos-sjef Daniel Siraj til TU.
Han tror 2023 blir et krevende år og sier at de har vært nødt til å sette flere større byggeprosjekter og ambisjonene på vent.
– Vi tjener mindre penger som vi kan kjøpe tomter for. Vi klarer ikke å øke produksjonen slik vi hadde planlagt, men må i stedet redusere på kort sikt. Våre ambisjoner om å bygge flere boliger står fast, men det vil bare ta litt lenger tid, sier Siraj.
Han tror ikke på en rask bedring av situasjonen og har lave forventninger til årets salg av nye boliger totalt.
– Rentetoppen er ikke nådd og inflasjonen må ned. Folk må få større trygghet for fremtiden. Når du skal kjøpe ny bolig, investerer du jo litt frem i tid. Det er jo der forskjellen på bruktmarkedet skiller seg ut, for da kjøper og selger du i samme marked, sier Siraj.
Flom truer ny storby i Russland
Dramatisk nivå
Administrerende direktør Bjørn Birkeland i Prognosesenteret sier at de siste rekordlave tallene går inn i rekken av relativt svake kvartaler som de har sett i en god stund.
– Vi er nede på et dramatisk nivå, et begrep jeg pleier å være forsiktig med. Både målt i nye salg og igangsettinger, er vi nede på et urovekkende nivå for første kvartal for 2023. Og når jeg trekker frem slike harde begreper om situasjonen, er det fordi når vi relaterer det med demografiske modeller basert på befolkningsøkning og befolkningsendring, er vi er nå på en produksjon som er veldig mye lavere enn den burde vært, sier Birkeland.
Han peker på at det skulle vært bygget opp mot 30.000 nye boliger, men at vi nå ligger under 20.000. Dette skaper et stort press på markedene, både for nye og brukte boliger.
Høyre rente, vedvarende høye byggekostnader og generell usikkerhet i markedet, er ikke positivt for byggingen og heller ikke boligprisene, påpeker han.
– Når vi har overskudd i etterspørsel, stiger prisene. Dette har vi sett i de store byene lenge og vi har sjelden vært i nærheten av å bygge nok. Rentehevinger påvirker markedet og kjøpekraften, men ettersom vi har denne motdynamikken i lav produksjon av nye boliger, kan det gi uforholdsmessige prisstigninger vi helst skulle vært foruten, sier Birkeland.
Venter lavere sysselsetting
– Nå er det krise for næringen og landets boligforsyning. I de kommende kvartalene vil dette føre til lavere sysselsetting i næringen, uttaler Lars Jakob Hiim i Boligprodusentenes Forening i pressemeldingen onsdag.
Renteøkningene, høye byggekostnader og økonomisk usikkerhet stopper nyboligmarkedet, mener Hiim.
– Det er en alvorlig situasjon i hele landet, og de store motorene for boligforsyningen som Akershus, Trøndelag, Rogaland, Hordaland og Oslo, stopper opp, sier Hiim.
Han ber om raske tiltak for å unngå at boligkrisen biter seg fast og blir langvarig.
Blant annet mener Hiim at Husbankens rammer må revideres, og at de må få flere virkemidler som for eksempel deleie-modeller som kan avlaste kravet til egenkapital for boligkjøperne.
Lisebergs nye storsatsing brant i over et døgn – en person savnet
