Smertestillende tabletter og antibiotikaresistens

Ny undersøkelse: Vanlige hodepinetabletter kan spre antibiotika-resistens

Men forskerne vil ikke fraråde folk å ta smertestillende tabletter siden kunnskapen om effekten foreløpig er begrenset.

Forskerne har undersøkt en rekke vanlige legemidler. Illustrasjonsbilde fra et apotek.
Forskerne har undersøkt en rekke vanlige legemidler. Illustrasjonsbilde fra et apotek. (Foto: Colourbox)

Men forskerne vil ikke fraråde folk å ta smertestillende tabletter siden kunnskapen om effekten foreløpig er begrenset.

  • Bioteknologi

Et studium fra Australia viser at en rekke vanlige, reseptfrie smertestillende preparater gir bakterier en økt mulighet til å spre de resistente genene sine.

Vanlige smertestillende tabletter med stoffer som ibuprofen eller diclofenac – som millioner av mennesker inntar hver dag – kan være med på å spre uønsket antibiotika-resistens.

Det viser et studium foretatt ved The University of Queensland i Australia.

Forskerne har undersøkt seks legemidler: tre antiinflammatoriske, blant annet ibuprofen, som mange har i hjemmeapoteket i form av blant annet Ibux, samt virkestoffene naproksen og diclofenac. Sistnevnte er blant annet kjent som virkestoff i Orifarm og Voltaren.

I tillegg har de testet legemiddelet gemfigrozil, som senker innholdet av fett i blodet, betablokkeren propranolol samt iopromid, som brukes som kontraststoff i forbindelse med for eksempel CT-skanninger.

Undersøkelsen viser at bare iopromid gikk fri når det dreide seg om risiko for spredning av resistens.

Les også

To typer bakterier var med

Forskerne jobbet seg metodemessig fram mot resultatet – som foregikk in vitro – ved å blande legemidlene i et reagensglass sammen med to typer bakterier: En E.coli som bar på tre antibiotika-resistensgener mot tetrasyklin, kanamycin og ampicillin, samt en Pseudonomas putida, som var resistent overfor kloramfenikol.

Forsøket gikk deretter ut på å se om noen av bakteriene nå ville bære gener fra alle fire typer antibiotika-resistens og dermed vise at plasmidet med de tre første resistensgener var overført til mottakerbakterien P. putida.

Selve mekanismen med overføring av plasmider er helt vanlig innen bakterieverdenen, og kjent som trans-konjugasjon. Det er én av de måtene som resistens kan bli overført på, i tillegg til at bakteriene selv kan mutere seg så de blir resistente som følge av seleksjonspress.

Blandingene ble sammenlignet med lignende blandinger av de to bakterietypene som ikke var blitt tilsatt legemidler.

En kompleks sak

Resultatet ble at i fem av legemiddel/bakterieblandingene skjedde det faktisk en overføring av antibiotikaresistens-gener, mens det ikke skjedde noe i kontrollblandingene, eller i de der kontraststoffet iopromid ble blandet inn.

Og når det gjaldt de tre smertestillende preparatene skulle det faktisk ikke så mye til før resistensgenene ble overført.

– Dette ser ut til å være solid og korrekt arbeid som treffer svært godt innen problematikken rundt spredning av resistens mellom bakterier som vi hører så mye om, men som er langt mer kompleks når det kommer til stykket, sier seksjonsleder Anders Rhod Larsen ved danske Statens Serum Institut (SSI).

Det har lenge vært kjent at bakterier kan utveksle gener på de såkalt mobile elementene. Men der man hittil oftest har snakket om dette i forbindelse med antibiotika eller tungmetaller, er vanlige håndkjøpspreparater mindre undersøkt i denne forbindelsen.

Ifølge forskningsrapporten, som er offentliggjort på bioRxiv, endret legemidlene blant annet cellestrukturen på en måte som gjorde det enklere for bakteriene å finne sammen og både gi og ta imot disse genene.

Les også

Økende fokus på bakterienes verden

Forskerne skriver videre at relevansen til forskningen er stor, fordi et nylig publisert studium fra Tyskland og Japan viste at flere enn 200 av 1000 undersøkte legemidler så ut til å ha en antibiotisk effekt på 40 av de vanligste tarmbakteriene våre.

Derfor var det god grunn til å anta at dette presset også kunne ha andre utilsiktede konsekvenser i andre bakteriemiljøer.

Og siden flere enn 30 millioner mennesker over hele verden tar preparater på linje med Ibux hver dag, kunne det være veldig fint å få vite mer om hvordan disse preparatene påvirker balansen i bakterienes verden.

Dessuten – skriver de videre – havner en stor del av de aktive stoffene i disse legemidler i avløpsvannet gjennom urinen, så hvordan de deretter påvirker bakteriene i miljøet er også veldig relevant, understreker de.

Les også

Kan bli problematisk for pasienter

Anders Rhod Larsen forklarer at problemet antagelig vil være størst der hvor seleksjonspresset er størst. Dette innebærer at hvis det samtidig er antibiotika til stede, kan bakterien gjøre bruk av sin nye evne til å motstå antibiotika. Det kan være problematisk i en pasientsituasjon hvor en antibiotikabehandling dermed kan bli ineffektiv.

Men får de bare genet, uten at det er antibiotika til stede, vil de antagelig kvitte seg med det igjen. Det vil da bare være en byrde for den å bære på dette elementet hvis det ikke er nyttig, og den vil derfor bli utkonkurrert av andre bakterier uten genet.

Så dermed er det fremdeles vanskelig å konkludere om hvorvidt det er snakk om et reelt problem for mennesker, siden forskningsartikkelen er basert på laboratorieforsøk, og derfor ikke tar høyde for, hvordan stoffene for eksempel reagerer i plasma, understreker Anders Rhod Larsen.

– Det avhenger ganske enkelt av hvor stresset bakterien blir i et forløp, og det er viktig å understreke at både overføring av resistente gener og utviklingen av resistens, er en kompleks sak hvor det fremdeles er svært mange ukjente faktorer, sier Anders Rhod Larsen. Han vil derfor heller ikke fraråde at man tar smertestillende tabletter, siden den kunnskapen vi har tilegnet oss om dette fram til nå, er for sparsom å konkludere fra.

– Men under alle omstendigheter viser denne studien hvor relevant det er å få bedre kunnskaper om hvorvidt vanlig brukte medikamenter påvirker spredningen av resistens, sier han.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren.dk

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå