Plast i havet

Ny undersøkelse: Hver tredje sjøfugl har spist plast

I løpet livet er det 20 prosents risiko for at fuglen dør av å spise plastavfall.

En australsk forskergruppe har undersøkt 1733 fuglekadavere.
En australsk forskergruppe har undersøkt 1733 fuglekadavere. (Foto: Plastic Change)

I løpet livet er det 20 prosents risiko for at fuglen dør av å spise plastavfall.

  • Maritim

Over 32 prosent av fuglene i den australske studien «A quantitative analysis linking seabird mortality and marine debris ingestion» hadde inntatt mellom 1 og 40 biter med avfall. Forskerne anser at det i løpet av et helt fugleliv er 20 prosents risiko for at fuglen dør av å spise plastavfall.

Den største dødsårsaken i denne sammenhengen er at spiserør, krås og tarmer fylles med plastsøppel.

Dette er noen av resultatene etter at en australsk forskergruppe har undersøkt 1733 fugle-kadavre fordelt over 51 arter av havfugler. Den største risikoen løper de såkalte stormfuglene, som for eksempel albatrosser og havlirer.

De mange fuglekadavrene ble funnet i fiskegarn og langs strender i Australia og New Zealand. Deretter har de blitt obdusert etter samme prosedyre.

Tonnevis av søppel

Verdenshavene er ikke rene, og dette begynner å bli et globalt problem, selv om studien fant de største problemene hos fugler rundt Australia.

For tiden anslås det at det er omkring 250.000 tonn plastavfall i verdenshavene, og minst 50 prosent av Australias stormfuglarter (så som albatross) spiser plastavfall i dag. Det forventes at 99 prosent av alle havfuglarter gjør dette i 2050.

Dette bidrar til å gjøre havfuglene til verdens mest truede fuglegruppe: Halvparten av artene opplever tilbakegang, og 28 prosent er direkte truede.

Hardplast og ballonger

Biter av hardplast i forskjellig størrelse utgjorde den klart største delen av det avfallet de fant i fuglekadavrenes maver; over 92 prosent.

Ut fra de døde fuglene, kunne man bare med sikkerhet fastslå at svært få av dem var døde fordi de hadde fått i seg plast. Selv om plast ble funnet i mange av de resterende 1265 kadavrene, kunne man ikke fastslå at dette var den primære dødsårsaken.

En del av årsaken nok at mange av kadavrene delvis hadde gått i oppløsning og var veldig ille tilredt – selv om den plasten som de hadde slukt, var i ganske god stand.

Til tross for at det var en relativt lite antall fugler hvor man direkte kunne se at plast hadde tatt livet av dem, kunne man likevel danne seg en spinkel oversikt over hvilken type plast som var farligst. Rester av ballonger ble for eksempel vurdert til å være 32 ganger farligere enn hardplast – men langt mer sjelden.

Også plastskum, syntetisk tau og myk plastinnpakning ble funnet å være farlig.

Denne artikkelen ble først publisert på ing.dk.

Kommentarer (13)

Kommentarer (13)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå