INDUSTRI

NTNU-studenter hjelper søvnløse til å lære seg å sovne

Ved hjelp av en EEG-måler kan søvnløse nå overvåke egen hjerneaktivitet og lære teknikker for bedre innsovning.

Prototype 3.0: Oppstarten Drowzee  jobber nå med å utvikle en ferdig prototype som skal kunne fungere som en selvstendig løsning for pasienter med insomni. Lars Kaarbø (22) er en av gründerne i oppstarten.
Prototype 3.0: Oppstarten Drowzee jobber nå med å utvikle en ferdig prototype som skal kunne fungere som en selvstendig løsning for pasienter med insomni. Lars Kaarbø (22) er en av gründerne i oppstarten. Foto: Marthe Svendsen
Marthe Svendsen redaksjonen@tu.no
17. sep. 2019 - 19:01

I samarbeid med Akershus universitetssykehus (Ahus) skal oppstarten Drowzee nå teste teknologien på pasienter med kronisk insomni.

Lars Karbø (22) har tredd en prototype med utseendet til en stor hodelykt over hodet. Festet til prototypen er en EEG-måler som registrerer elektriske impulser i hjernebarken hans. Signalene prosesseres og Lars får informasjon om egen hjerneaktivitet i sanntid.

Hjelpemiddelet har som formål å kurere insomnia og er utviklet av oppstarten Drowzee. I tillegg til Karbø består oppstarten av gründer Håkon Selseth Krogh (28) og Jonatan Kjekshus Winsvold (20). Alle tre er tidligere eller nåværende NTNU-studenter. 

– Sensoren skiller ut tre typer hjerneaktivitet som forskning viser er korrelert med søvnighet, forklarer gründer Håkon Selseth Krogh. 

Ikke et quick fix

Hjelpemiddelet baserer seg på nevrofeedback, et prinsipp der man bruker sanntids-monitorering av hjerneaktivitet for å lære selvregulering av hjernefunksjon. I denne sammenhengen gjennomføres øvelser hvor brukeren får belønning for å komme inn i en avslappet tilstand. Håkon forklarer:

– Du tar på deg hjelpemiddelet, plugger i øreproppene og setter deg ned for å slappe av. Hvis du er anspent, så vil du ikke høre noe. Men med en gang du kommer i et stadie der du slapper av, så vil det begynne å spille musikk i ørene dine. Dette er cluet på at nå gjør du noe riktig.

Målet er altså at insomnia-pasienten skal lære seg å gjenkjenne mønstre for atferd og tanker som fremkaller søvn. Hypotesen er at brukeren lettere vil oppnå en avslappet tilstand ved leggetid dersom hun øver på dette gjentatte ganger på dagtid.

– Hjelpemiddelet krever at man bruker det over tid, det er ikke et quick fix. Man må lære seg hvordan man faktisk skal slappe av, sier gründeren. 

Selv om forskningsfeltet på nevrofeedback er relativt lite, sier Håkon at det finnes flere artikler som viser god effekt av nevrofeedback, blant annet innen behandling av ADHD og epilepsi.

Professor Kristin Ytterstad Pettersen med en versjon  av slangeroboten Anna Konda.
Les også

Slangeroboter og lukeparkerte skip gir internasjonal pris til norsk forsker

Avhengige av eksperter 

Idèen for hjelpemiddelet fikk Håkon underveis i studieløpet sitt på Entreprenørskolen. Utgangspunktet var at han ønsket å hjelpe de som sliter med søvnproblemer. Det anslås at 10 prosent av Norges befolkning sliter med kronisk insomni.

– Sleeptech er en økende trend innen innovasjon, og det er nettopp fordi søvnvansker er et stadig økende problem, sier Håkon. 

Etter å ha gjennomgått eksisterende løsninger på søvnproblemer og lignende type lidelser kom han over en mulig løsning. For å få verifisert eller avkreftet potensialet til konseptet henvendte han seg til folk med peiling. 

1: Søvnoppstart: Oppstarten Drowzee består av Håkon Selseth Krogh (28), Lars Karbø (22) og Jonatan Kjekshus Winsvold (20). Alle tre er tidligere eller nåværende studenter ved NTNU. <i>Foto:  Marthe Svendsen</i>
1: Søvnoppstart: Oppstarten Drowzee består av Håkon Selseth Krogh (28), Lars Karbø (22) og Jonatan Kjekshus Winsvold (20). Alle tre er tidligere eller nåværende studenter ved NTNU. Foto:  Marthe Svendsen

– Jeg sprang rundt til ulike eksperter og studenter jeg kjenner som har peiling på elektronikk og prøvde å finne ut om dette kunne bli noe. Både om hardwaren var mulig å bygge, hva som eksisterer fra tidligere og om det er plausibelt å feste elektroder på hodet og få noe ut av det, sier Krogh. 

Etter å ha fått positive tilbakemeldinger bestilte Krogh og et tidligere oppstartmedlem et lite developer-kit og bygde den første prototypen. De begynte med selvtesting for å bli kjent med signalene fra hjernen. Så testet de prototypen på studenter med søvnproblematikk og fikk positive tilbakemeldinger. 

Vis mer

Videre kontaktet oppstarten de største institusjonene i Norge som driver med søvn. Psykologer, søvneksperter og sykehus ble oppringt for å få svar på om de trodde dette kunne utvikles videre til å bli en god løsning for å behandle insomni. 

– Vi har vært helt avhengige av å samarbeide med eksperter og å få inn folk som er flinke på dette området, sier Krogh.

Overlege og søvnforsker Harald Hrubos-Strøm ved øre-nese-halsavdelingen på Ahus mener EEG-nevrofeedback kan gi en positiv behandling av pasienter både søvnapné og innsovningsproblemer 

I gang med større studie

Hrubos-Strøm forteller at i tillegg til sovemedisin er kognitiv atferdsterapi den anbefalte behandlingsformen for insomni. Behandlingsformen er både tidkrevende og kostbar.

– Troen på at EEG-nevrofeedback kan fungere som behandlingsform oppsto av å lese forskningsartikler med lovende resultater. Hvis man ser at EEG-nevrofeedback har en god effekt, så vil dette være et godt alternativ eller supplement til både medikamentell behandling og kognitiv atferdsterapi, sier overlege Hrubos-Strøm. 

Søvnforskeren inkluderte oppstarten i en søknad for et større forskningsprosjekt som heter Nordsleep. I samarbeid med Ahus arbeides det nå med en risikoanalyse slik at oppstartens utstyr kan benyttes av deltakere i Nordsleep-studien, som er klinisk diagnostiserte med kronisk insomni.

Oppstarten har fått støtte til teknologi-verifisering og muligheter for kommersialisering. De jobber nå med å utvikle en ferdig prototype som skal kunne fungere som en selvstendig løsning uten behov for opplæring hos brukeren. 

I tillegg ser Drowzee nå etter to nye team-medlemmer som kan bli med på fulltid.

Oppstarten trenger noen med programmeringserfaring og som ønsker å ta en lederrolle på teknisk utvikling. 

I tillegg trenger de en person med hardware-kompetanse som også kan programmere. Teamet håper å tiltrekke seg noen med en lignende innstilling. 

– Vi har jo hoppet inn i dette med gode intensjoner. Vi tror vi kan løse et stort problem.

Tre frekvensområder: Hjelpemiddelet består av en EEG-måler som måler tre ulike frekvensområder av hjerneaktivitet. Det er hovedsakelig aktiviteten fra frontal cortex og motor cortex som analyseres. <i>Foto:  Marthe Svendsen</i>
Tre frekvensområder: Hjelpemiddelet består av en EEG-måler som måler tre ulike frekvensområder av hjerneaktivitet. Det er hovedsakelig aktiviteten fra frontal cortex og motor cortex som analyseres. Foto:  Marthe Svendsen

 

Anlegg Øst Entreprenør i gang med erosjonssikring av Ådalselva langs E16 nord for Hønefoss.
Les også

Sikrer E16-område: Håper å være ferdig før vårflommen

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.