I samarbeid med Akershus universitetssykehus (Ahus) skal oppstarten Drowzee nå teste teknologien på pasienter med kronisk insomni.
Lars Karbø (22) har tredd en prototype med utseendet til en stor hodelykt over hodet. Festet til prototypen er en EEG-måler som registrerer elektriske impulser i hjernebarken hans. Signalene prosesseres og Lars får informasjon om egen hjerneaktivitet i sanntid.
Hjelpemiddelet har som formål å kurere insomnia og er utviklet av oppstarten Drowzee. I tillegg til Karbø består oppstarten av gründer Håkon Selseth Krogh (28) og Jonatan Kjekshus Winsvold (20). Alle tre er tidligere eller nåværende NTNU-studenter.
– Sensoren skiller ut tre typer hjerneaktivitet som forskning viser er korrelert med søvnighet, forklarer gründer Håkon Selseth Krogh.
Ikke et quick fix
Hjelpemiddelet baserer seg på nevrofeedback, et prinsipp der man bruker sanntids-monitorering av hjerneaktivitet for å lære selvregulering av hjernefunksjon. I denne sammenhengen gjennomføres øvelser hvor brukeren får belønning for å komme inn i en avslappet tilstand. Håkon forklarer:
– Du tar på deg hjelpemiddelet, plugger i øreproppene og setter deg ned for å slappe av. Hvis du er anspent, så vil du ikke høre noe. Men med en gang du kommer i et stadie der du slapper av, så vil det begynne å spille musikk i ørene dine. Dette er cluet på at nå gjør du noe riktig.
Målet er altså at insomnia-pasienten skal lære seg å gjenkjenne mønstre for atferd og tanker som fremkaller søvn. Hypotesen er at brukeren lettere vil oppnå en avslappet tilstand ved leggetid dersom hun øver på dette gjentatte ganger på dagtid.
– Hjelpemiddelet krever at man bruker det over tid, det er ikke et quick fix. Man må lære seg hvordan man faktisk skal slappe av, sier gründeren.
Selv om forskningsfeltet på nevrofeedback er relativt lite, sier Håkon at det finnes flere artikler som viser god effekt av nevrofeedback, blant annet innen behandling av ADHD og epilepsi.
Avhengige av eksperter
Idèen for hjelpemiddelet fikk Håkon underveis i studieløpet sitt på Entreprenørskolen. Utgangspunktet var at han ønsket å hjelpe de som sliter med søvnproblemer. Det anslås at 10 prosent av Norges befolkning sliter med kronisk insomni.
– Sleeptech er en økende trend innen innovasjon, og det er nettopp fordi søvnvansker er et stadig økende problem, sier Håkon.
Etter å ha gjennomgått eksisterende løsninger på søvnproblemer og lignende type lidelser kom han over en mulig løsning. For å få verifisert eller avkreftet potensialet til konseptet henvendte han seg til folk med peiling.
– Jeg sprang rundt til ulike eksperter og studenter jeg kjenner som har peiling på elektronikk og prøvde å finne ut om dette kunne bli noe. Både om hardwaren var mulig å bygge, hva som eksisterer fra tidligere og om det er plausibelt å feste elektroder på hodet og få noe ut av det, sier Krogh.
Etter å ha fått positive tilbakemeldinger bestilte Krogh og et tidligere oppstartmedlem et lite developer-kit og bygde den første prototypen. De begynte med selvtesting for å bli kjent med signalene fra hjernen. Så testet de prototypen på studenter med søvnproblematikk og fikk positive tilbakemeldinger.
Drowzee
- Opprettet som selskap i 2018
- Teammedlemmer:
- Håkon Krogh, Master fra NTNU`s Entreprenørskole og master i prosjektledelse
- Lars Karbø, masterstudent i elektronisk systemdesign og innovasjon
- Jonatan Winsvold, masterstudent i kybernetikk og robotikk
Finansiering:
- 10 000 kroner fra Flaskefond, 15 000 fra TrønderEnergi-Bidraget
- 100 000 fra Innovasjon Norge til markedsavklaring,
- 31 500 i mentortilskudd fra Innovasjon Norge,
- 17 700 fra Innovasjon Norge IPR,
- 600 000 fra NordForsk,
- 500 000 fra Innovasjon Norge til kommersialisering,
- 20 000 i Utviklerstipend fra NTNU,
- 1 000 000 fra FORNY StudENT.
Utviklingsløp:
- Software prototype 2.0, oktober 2018
- Pilotprosjekt (forprosjekt før klinisk studie), oktober-november 2018
- Klinisk studie med Akershus universitetssykehus (test av prototype i klinisk setting) januar-april 2019 og ferdig produkt i 2020.
Videre kontaktet oppstarten de største institusjonene i Norge som driver med søvn. Psykologer, søvneksperter og sykehus ble oppringt for å få svar på om de trodde dette kunne utvikles videre til å bli en god løsning for å behandle insomni.
– Vi har vært helt avhengige av å samarbeide med eksperter og å få inn folk som er flinke på dette området, sier Krogh.
Overlege og søvnforsker Harald Hrubos-Strøm ved øre-nese-halsavdelingen på Ahus mener EEG-nevrofeedback kan gi en positiv behandling av pasienter både søvnapné og innsovningsproblemer
I gang med større studie
Hrubos-Strøm forteller at i tillegg til sovemedisin er kognitiv atferdsterapi den anbefalte behandlingsformen for insomni. Behandlingsformen er både tidkrevende og kostbar.
– Troen på at EEG-nevrofeedback kan fungere som behandlingsform oppsto av å lese forskningsartikler med lovende resultater. Hvis man ser at EEG-nevrofeedback har en god effekt, så vil dette være et godt alternativ eller supplement til både medikamentell behandling og kognitiv atferdsterapi, sier overlege Hrubos-Strøm.
Søvnforskeren inkluderte oppstarten i en søknad for et større forskningsprosjekt som heter Nordsleep. I samarbeid med Ahus arbeides det nå med en risikoanalyse slik at oppstartens utstyr kan benyttes av deltakere i Nordsleep-studien, som er klinisk diagnostiserte med kronisk insomni.
Oppstarten har fått støtte til teknologi-verifisering og muligheter for kommersialisering. De jobber nå med å utvikle en ferdig prototype som skal kunne fungere som en selvstendig løsning uten behov for opplæring hos brukeren.
I tillegg ser Drowzee nå etter to nye team-medlemmer som kan bli med på fulltid.
Oppstarten trenger noen med programmeringserfaring og som ønsker å ta en lederrolle på teknisk utvikling.
I tillegg trenger de en person med hardware-kompetanse som også kan programmere. Teamet håper å tiltrekke seg noen med en lignende innstilling.
– Vi har jo hoppet inn i dette med gode intensjoner. Vi tror vi kan løse et stort problem.
