.jpg)
En egenutviklet pod som skal sveve over skinnene og forflytte seg i rekordfart gjennom en tunnel der det nesten ikke finnes luftmotstand.
Ideen kan høres ut som science fiction. Men for Martin Røise er den høyst reell.
Røise er leder for studentorganisasjonen Shift Hyperloop på NTNU. Sammen med mer enn 80 medstudenter fra ulike fagfelt jobber han nå med å utvikle den aller første norske podden som skal kunne kjøres gjennom en såkalt Hyperloop.
Første skandinaviske lag
Om alt går etter planen skal Røise vise fram poden på den internasjonale SpaceX-konkurransen i California førstkommende sommer.
%20(002).jpg)
– Det blir første gang et norsk lag er med i konkurransen. Det er ekstremt morsomt. Det har faktisk aldri vært med noe skandinavisk lag i konkurransen i det hele tatt, men førstkommende sommer skal både vi og et lag fra Sverige delta, sier han.
For å komme seg hele veien til California må lagene gjennom flere runder. Den første krever at lagene stiller med god nok dokumentasjon på at løsningen de har utviklet er trygg og holdbar, neste runde krever en grundig teknisk rapport. Om laget lykkes med dette vil de bli invitert til å delta på hovedkonkurransen i USA.
I år ble konkurransen avlyst på grunn av korona, men i fjor kom rundt 30 ulike lag seg gjennom dette nåløyet.
Mange ulike fagfelt
Hyperloop er en teknologi som fremdeles er under utvikling.
Det er enkelt fortalt et hurtigtog, som skal kunne gå i opp til 1200 kilometer i timen gjennom en vakuumtunnel, med svært lite luftmotstand.
Det var Tesla-gründer Elon Musk som først utviklet konseptet i 2013 og hvert år holdes studentkonkurransen SpaceX i California, for å gi den yngre generasjon muligheten til å delta i utviklingen av framtidens teknologi.
Røise selv har en bachelor fra sjøkrigsskolen, han har jobbet som maskiningeniør på ubåt og studerer for tiden ledelse av teknologi på handelshøyskolen til NTNU. Sammen med han i ledelsen av Shift Hyperloop sitter blant annet Ludvik Rønning, teknisk sjef, som går tredje året på elektronikk, systemdesign og innovasjon og markedskoordinator Ådne Børresen som studerer samfunnsøkonomi.
– Organisasjonen består av studenter fra så godt som alle fagfelt på NTNU, sier Røise.
For å komme videre i konkurransen må det både utvikles software til kontrollstasjonen utenfor rørbanen, kretskort, styring av fartøyet, batteri og energilagring, motor og motorkontroll og arbeid med levitasjon.
Over 500 alvorlige ulykker på tre år
Levitasjon og vakum
Målet til NTNU-studentene er å skille seg fra de andre lagene som deltar i konkurransen.
– Det vi prøver å gjøre forskjellig i forhold til mange andre lag som har stilt i konkurransen tidligere, er at vi prøver å holde oss til konseptet som innebærer både magnetisk framdrift og levitasjon, forteller Rønning.
Der andre lag har valgt å benytte seg av podder som går på hjul på skinnene, planlegger organisasjonen å utvikle en løsning som leviterer, samtidig som den har egen motorframdrift.
– Det er jo veldig kult å kunne kjøre bil i vakuum, men det er ikke det vi vil jobbe med. Vi vil kjøre både friksjonsfritt og luftmotstandsfritt, sier han.
Avhengig av sponsorer
Den billigste podden studentene kan bygge vil koste rundt 500.000 kroner, så for å få bygget podden er studentene helt avhengig av sponsorer som har tro på det de gjør. Foreløpig har de fått inn Rambøll, Alva og Hydro, og vært i flere møter med Jernbanedirektoratet.
– Men vi er helt klart avhengig av flere sponsorer for å få utviklet den best mulige løsningen, sier Børresen.
Rådgiverselskapet Rambøll har selv tidligere samarbeidet med Sintef om å se på mulighetene for Hyperloop i Norge. Terje Dengerud i Rambøll sier det er flere årsaker til at selskapet ønsker å støtte arbeidet til studentene.
– Det er en svært spennende teknologisk utvikling de jobber med. Det er viktig for oss som selskap å holde oss oppdatert på denne type ny, spennende teknologi, så vi synes det både er morsomt og lærerikt å kunne bidra, sier han.
.jpg)
Også Jørgen P. Selnes i Alva forteller at teknologiinteressen er hovedårsaken til at selskapet ønsker å bidra til prosjektet.
– Det er et spennende prosjekt som jobber mot den samme grønne fremtiden som Alva. Hvis vår teknologi og kompetanse på feltet kan bidra til at dyktige og engasjerte studenter skaper et mer konkurransedyktig produkt, slik som her, bistår vi mer enn gjerne. Vi har stor tro på Shift-teamet og gleder oss til å følge dem i årene fremover, sier han.
Høye ambisjoner
I tillegg til SpaceX ønsker Shift Hyperloop å kunne delta på European Hyperloop Week (EHW) i Spania neste år.
– Det er en møteplass hvor man kan møtes, snakke om teknologien, dele erfaringer og få innblikk i alt som skjer innenfor teknologiutviklingen rundt Hyperloop, sier Røise.
På sikt håper han på å få bygget en testbane i Norge, aller helst i Trondheim, der man kan få testet teknologien skikkelig.
– Men først av alt må vi få utviklet selve podden og ha et fungerende konsept som er klart til testing innen mars 2021. Det er førsteprioritet så vi skal klare å komme oss til SpaceX til sommeren, sier han.
Har funnet 16.000 kjemikalier i plast – forskerne har fire råd
