Fiske

Norsk teknologi skal gjøre fiske mer bærekraftig

Med høyteknologiske transpondere koblet til en skytjeneste vil Ocean Space Acoustics få bukt med spøkelsesfiske og plast i havet.

OSAC lager to versjoner av transponderen. Én med rekkevidde på cirka 500 meter og batterilevetid på fem år, og én med rekkevidde opp mot 1,5 km og to års levetid før den må lades induktivt.
OSAC lager to versjoner av transponderen. Én med rekkevidde på cirka 500 meter og batterilevetid på fem år, og én med rekkevidde opp mot 1,5 km og to års levetid før den må lades induktivt. (Foto: Geir Eliassen. Montasje: Kjersti Magnussen)

Med høyteknologiske transpondere koblet til en skytjeneste vil Ocean Space Acoustics få bukt med spøkelsesfiske og plast i havet.

For seks år siden leste Sintef-forsker Tone Berg om spøkelsesfiske og så bilder av garn og teiner på havets bunn som lå som feller for fisk og forsøplet det marine miljøet.

FNs miljøprogram (UNEP) og mat- og agrikulturorganisasjon (FAO) anslår at 640.000 tonn fiskeredskap mistes eller dumpes årlig. EU-kommisjonen har estimert at 20 prosent av alt brukt fiskeredskap i Europa mistes hvert år, og rundt 90 prosent av avfallet som plukkes på europeiske strender, er plast – mye er tau og garnrester.

I Norge har flere ulike analyser vist at fiskeri, fritidsfiske og havbruk alle er betydelige kilder til søppel i havet, ifølge Fiskeridirektoratets handlingsplan mot marin forsøpling. Bare i 2017 ble det mistet 14.500 hummerteiner her til lands, og Havforskningsinstituttet mener dette antallet ligger relativt stabilt fra år til år.

Berg ble forskrekket da hun fant ut hvor omfattende problemet var, og hun tenkte «Hvorfor har ingen laget et system for å finne igjen alt dette fiskeutstyret?» Hun bestemte seg for å ta saken i egne hender, fikk med seg forskerkollegaene Odd Trandem og Tonni Franke Johansen og startet først et internt prosjekt med akustikk i Sintef Digital. Det tok ikke lang tid før de fikk 3,8 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådets Forny2020-program, som ledet til verifisering og patentering av teknologien de var i gang med å utvikle.

Da det var på plass, gikk Berg og Trandem ut av Sintef for å satse på Ocean Space Acoustics på fulltid. Det var i 2018. Nå, tre år senere, er gründerne bare måneder unna kommersialisering.

FNs miljøprogram anslår at 640.000 tonn fiskeredskap mistes eller dumpes årlig. Foto: Fredrik Myhre, WWF

Grundig testing

Produktet deres, PingMe, består av en transponder som festes til fiskeutstyret før det senkes ned i havet. Transponderen, som ser ut som en koneformet bøye, kommuniserer med en egen enhet i båten ved å «pinge» tilbake med sin unike ID. Derav navnet PingMe.

Fra båten sendes lydsignaler ut i sjøen (enhet 1), som detekteres av transponder på redskap (enhet 2) og sendes tilbake sammen med ID. ID og posisjon kan leses av på ulike plattformer og sendes også til skyen (enhet 3), som håndterer informasjonen videre. Illustrasjon: OSAC

Ekkoet enheten lager, kan enkelt skilles fra andre ekko båten detekterer, som for eksempel fiskestimer, transponderen utnytter energien i det innkommende signalet slik at teknisk ytelse blir optimalisert, og batteriet skal vare i fem år før det må byttes. I tillegg har gründerne laget en egen skyløsning, som gjør at ikke bare eierne av utstyret, men også andre fiskere med PingMe-programvaren installert kan detektere og lokalisere redskaper som er meldt savnet.

Da vi snakker med Tone Berg, er hun nettopp tilbake i Trondheim etter en ny ukes tokt med testing av teknologien. Planen er å starte salg av den minste short-range versjonen av transponderen senest i første kvartal 2022, men det er fortsatt en del som gjenstår.

– Nå tester vi alle deler av systemet! Vi må vite at all hardware og software fungerer som det skal, at transponderen detekteres, at temperatur overføres og at posisjoneringen estimeres så hurtig og korrekt som forventet. Vi tester hvordan transponderen påvirkes av strøm, vind, bølger og posisjon i vannet. Vi tester hvordan den helst bør kastes ut fra båten og hvordan den skal festes til utstyr. Dette er ikke en gadget du skal bære beskyttet i jakkelommen: Den skal tåle trykket på store havdyp og kunne trekkes opp i båten over en kraftblokk igjen og igjen uten å ødelegges. Det er veldig mye praktisk som må fungere, i tillegg til alt det tekniske, sier Berg, som både er oppfinner, gründer og CTO i Ocean Space Acoustics.

Flere bruksområder

I dag er PingMe et «stand-alone»-system, som betyr at systemet har en egen sender/mottaker i båten som kommuniserer med transponder og nettsky og integreres mot båtens brosystem / kartplotter. 

– Foreløpig har vi samarbeid med kartplotter-leverandøren SailorsMate fra Trondheim, så de som bruker den, kan lokalisere PingMe-enheter i sjøen og se hvilke transpondere de selv eier, hvilke andre eier, og om noen av de taggede fiskeredskapene er meldt savnet. På sikt ønsker vi å integreres i eksisterende ekkolodd for å nå ut til en større gruppe som også inkluderer fritidsfiskere. Men først må vi demonstrere et skikkelig system, og så må vi få høy nok produksjon til at prisen kan bli lav nok for breddemarkedet, sier Berg, som ikke vil stoppe der:

– Systemet kan også brukes til å merke installasjoner på havbunnen, slik at fiskebåtene får beskjed om å vente med å sette garn og teiner til de har passert en undervannsinstallasjon, eller de kan avgrense områder hvor tråling er forbudt. Da kan fiskerne på sikt få varsel direkte inn fra ekkoloddet om at de må flytte seg et par nautiske mil før de slipper trålen, sier Berg.

Bildet viser Sailors Mates todimensjonale kart av båtens forflytning (gul stripe) og detekterte transpondere. For hver transponder oppgis posisjon, sikkerheten av estimatet, ID, temperatur og dyp. Ytterst til høyre ser vi en liste over båtens «egne» transpondere (øverst) og detekterte transpondere.

Og gründerne selv er langt fra de eneste med tro på teknologien. I 2019 fikk de 8 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådets Maroff-2-program, og i fjor fikk de 2,5 millioner kroner fra Handelens Miljøfond, som støtter prosjekter som reduserer plastforsøpling. Samtidig har de en rekke investorer, hvor den største er Sintefs eget investeringsfond Venture V, som har investert over 10 millioner kroner i selskapet siden oppstarten i 2018.

– Hva er det med gründerne, produktet PingMe og teknologien bak som gjør at dere mener de vil lykkes?

– Det er et komplementært topplag av teknologer fra Sintef som står bak. Sammen med rekruttert personell med erfaring i å bygge teknologiske produkter og tjenester, og erfaring fra salg og markedsføring mot offshore- og fiskerinæringen, mener vi de kan realisere løsningen. De har en unik teknologi med stabilitet, rekkevidde og lang batterikapasitet som gjør PingMe svært konkurransedyktig i et internasjonalt marked. I tillegg er kampen mot spøkelsesfiske og plast i havet «hotte» investeringsområder, som gir mulighet til å skaffe nok kapital til å ta teknologien til markedet, sierEli Grong Aursand, som er investeringssjef i Sintef TTO og styreleder i Ocean Space Acoustics, 

Krav om merking

Marinbiolog og seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond Fredrik Myhre kaller spøkelsesredskaper noe av det farligste og mest dødelige for dyrelivet i havet. Først når de fanger fisk og marine pattedyr, og senere når fiskeredskapene brytes opp til mikroplast og forurenser næringskjedene i havet.

Han mener det er flere metoder for å redusere problemet, som krav om at selve fiskeutstyret – ikke bare flytemarkøren – må være merket med fiskerens navn og nummer, miljøbøter til dem som ikke følger kravet om å rapportere tapte redskaper og panteordninger som gir enda mer tilbake enn miljøgevinsten for dem som henter opp utstyr andre har mistet.

– I tillegg blir det viktig å få på plass politiske krav om teknologi som gjør det enklere å lokalisere tapt utstyr som står på bunnen eller driver rundt i vannmassene. I så måte er PingMe-systemet til Ocean Space Acoustics spennende, fordi det ikke sender ut egen lyd. Det blir nemlig helt sentralt at systemene som skal hjelpe til med å finne fiskeutstyr, i så liten grad som mulig bidrar til mer støy for dyrelivet i havet, sier Myhre.

Han får støtte fra Henrikke Ellingsen, fagrådgiver hav og klima i Greenpeace, som er positiv til PingMe og håper at selvrapportering av spøkelsesutstyr kan føre til mindre marint avfall og plast i havet.

Ny ideer for markedet

Gründeren Tone Berg mener PingMe er en disruptiv teknologi med stort potensial. I høst starter pilotprosjektene for short-range-versjonen, samtidig som de nå i sommer starter utviklingen av en PingMe-enhet med lengre rekkevidde enn 500 meter og med flere applikasjoner som skal gjøre den enda mer attraktiv for yrkesfiskere. Da skal PingMe-enheten kunne benyttes for dynamisk posisjonering av garnet når det settes på dypt vann eller til posisjonering av fiskebåten, slik at den står optimalt når eksempelvis ei line skal hales. Dette sammen med sensordata som temperatur og dybde skal øke produktets markedsverdi og gjøre den til et nyttig redskap for fiskerne. Long-range-versjonen skal være klar for markedet i 2023.

– Vi vet at vi med dagens regler må skape vårt eget marked, men vi tror utviklingen av regelverket vil gå raskt. Skytjenesten er det mest unike vi har, og den kan benyttes av forskere, samtidig som uthenting av data til forvaltningen kan automatiseres. Så fort vi får full funksjonalitet i systemet og får vist hva vi er gode for, er potensialet enormt, sier Berg.

Akkurat nå søker selskapet etter eksperter på elektronikkdesign og skyprogrammering for å få den siste boosten de trenger før salget kan starte.

Denne artikkelen ble først publisert i Teknisk ukeblads månedsmagasin, 5/2021.

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå